– Dette er en rolle som jeg gÃ¥r til med stor grad av ærefrykt, sier Eirik del Barco Soleglad, som spiller Konferansieren i DNS’ oppsetning av «Cabaret».
Den populære musikalen foregår i Berlin ved inngangen til 30-årene. Her er nattklubbene fristed for utsvevelser, fristelser og nytelser. Samtidig har nazismen begynt å få grobunn, noe som etter hvert får store konsekvenser for menneskene vi møter i forestillingen.
– Ingen har lyst å være den som kommer med dårlige nyheter og ingen har lyst å høre på dem som kommer med dårlige nyheter.
– Stykket handler om det totalt løsslupne livet i Berlin – seksuelt frigjort med ganske lav moral og høy tro på individets frihet – som så forandrer seg totalt kort tid etterpå, når Tyskland går inn i en periode der individets frihet har ganske lite å si, sier Eirik del Barco Soleglad, som skal spille rollen som The Emcee (Konferansieren).
– Det er på 30-tallet?
– Ja. Vi starter stykket på nyttårsaften 1929, og så vi går raskt inn i 30-tallet – der den kommende nazismen ligger som et bakteppe. Det er alltid en balansegang med slike retrospektive stykker – der publikum kan sitte og si at «vi vet hvordan dette går» – på hvor hardt man skal si det og hvor mye.
INGEN VIL VÆRE FESTBREMS
Den 50 år gamle musikalen har fått en uventet aktualitet i vår tid, der mange lever like bekymringsløst som før til tross for at klimakrisen stadig rykker oss nærmere inn på livet.
[PostBlock id=534]
– Det som jeg synes er den store parallellen mellom «Cabaret» og dagen i dag er at både de i stykket og vi holder på å kose oss i hjel. The party is still on, og ingen har lyst til å være «partypooper»; den som reiser seg opp og sier at det er ikke er mer sjampanje igjen, sier Soleglad.
– De som tar på seg den oppgaven blir ofte latterliggjort og marginalisert – for ingen har lyst å være den som kommer med dårlige nyheter og ingen har lyst å høre på dem som kommer med dårlige nyheter.
– Du gjør ikke det i din rolle som konferansier?
– Jeg kommer stort sett med gode nyheter, men det interessante med denne rollen er jo at Konferansieren er en slags vokter av både fortid og fremtid – slik at han finnes både der og da, og samtidig i et større begrep.
– Så det er på en måte en teaterskikkelse dette da?
– Absolutt, men han er også veldig mye til stede som kjøtt og blod som konferansier på kabareten – som igjen er et bilde både på oss og på Tyskland på den tiden, hvor man var villige til å glemme alt man tilsynelatende visste bare for å ha det gøy.
SNAKKER KUN TIL PUBLIKUM
– Du får synge en del?
– Ja, min karakter er mest sang, men jeg har også litt dialog. Jeg er den eneste karakteren på scenen som ikke snakker med noen av de andre. Alt jeg synger og sier gjør jeg mot publikum.
– Er du glad i musikaler?
– Ja, men jeg er nok aller mest glad i denne. Jeg er glad i triste ting da, jeg er jo en sånn melankoliker, så det er «Cabaret» og «Les Misérables» – og så har jeg en viss svakhet for Andrew Lloyd-Webber, spekulativ som han er.
Fakta:
 Cabaret
- «Cabaret» hadde premiere på Broadway i New York i 1966. Manus ble skrevet Joe Masteroff, sangtekstene av Fred Ebb og musikken av John Kander, som har skrevet mange musikaler, blant annet Chicago.
- Musikalen bygger på John Van Drutens teaterstykke «I Am a Camera» (1951), som igjen baserer seg på Christopher Isherwoods roman «Goodbye to Berlin» (1939).
- Bakteppet for musikalen er Berlin på begynnelsen av 30-tallet; en tid da nazistene stadig fikk større innflytelse i det tyske samfunnet. Hit kommer briten Brian Roberts, som snart innleder et forhold til den fordomsfrie amerikanske skuespilleren/danseren Sally Bowles.
- Musikalen kom som spillefilm i 1972 med Bob Fosse som regissør og Liza Minnelli i hovedrollen som Sally Bowles. Filmen fikk åtte Oscar-priser, blant annet én til Liza Minnelli.
- Den store musikalhiten i «Cabaret» er tittellåten – gjort kjent av Liza Minnelli gjennom filmversjonen fra 1972. Mange vil også nikke gjenkjennende til åpningsnummeret, «Willkommen, bienvenue».
- Den Nationale Scene satte opp Cabaret i november 1968 med 54 forestillinger. Den ble også satt opp i år 2000 med Mia Gundersen i rollen som Sally Bowles.
- Årets forestilling på DNS er Nina Westers debut som musikalregissør. Hun har tidligere arbeidet på teaterhus både i Norge og i Sverige.
- Ida Holten Worsøe spiller nattklubbartisten Sally Bowles, en rolle hun ble tildelt Heddaprisen for i 2007 etter å ha spilt den på Hålogaland Teater.
- Mer informasjon: dns.no