PÅ TAMPEN: Vi rister på hodet av tidenes største løgnhals og bølle i Det hvite hus. Jeg våger likevel påstanden som nok vil få en del til å steile: Det bor en liten Trump-velger i de fleste, også blant sindige nordmenn.
Tekst: Thorstein Selvik
Det er to måneder til det amerikanske valget. Gud hjelpe oss alle, for splittelsen i dette verdensviktige samfunnet blir stadig dypere.
Black Lives Matter-demonstrasjoner, politivold, rop om lov og orden fra høyresiden, regelrette borgermilitser, geografisk segregering («resorting») hvor politiske meningsfeller bosetter seg i samme områder, gjerne i forstedene utenfor de ofte demokratisk styrte og kompliserte storbyene – konflikt-tegnene er mange, mange.
Vi lever i selvbekreftelsenes ekkokamre, hvor vi ser det vi vil se.
Den demokratiske siden er sammensatt av diverse ulike grupper, mens republikanerne er enklere i sine preferanser. De vektlegger personlig og økonomisk frihet, liten offentlig sektor med hovedvekt på lov og orden.
På en forbausende måte ignoreres global oppvarming, behovet for det grønne skiftet, internasjonalt samarbeid («FN er korrupte forbrytere»), behovet for offentlige helsetilbud. Liberale våpenlover og maksimal personlig frihet støttes. Vi rister på hodet av republikanernes liberalisme. Og vi dobbeltgremmes av tidenes største løgnhals og bølle i Det hvite hus.
Men: Jeg våger påstanden som nok vil få en del til å steile: Det bor en liten Trump-velger i de fleste, også blant sindige nordmenn. Hva mener jeg? Som man roper i skogen, får man svar. Algoritmene i sosiale media skaper fellesoppfatninger hvor «gruppen» blir alt, resten av verden forsvinner.
Vi er litt sånn vi også. «De andre» er idioter, vi tenker rett – de andre tar feil. Se på alle nabokranglene i norske rettssaker, hvor saksomkostningene stadig overgår erstatningsbeløpet. Det skal vinnes for enhver pris.
«Ikke forvirr meg med fakta» sier folk i Norge også – gjerne implisitt, men de preges av gruppetenkning, fremmedfrykt, skepsis mot verden og usvikelig tro på egne (gjerne udokumenterte) synspunkter.
Næringsdrivende beskytter sine interesser til det maksimale. Ulver skytes og bønder og skogeiere jubler. Vindkraft, innvandring, bompenger, oljeboring, vegbygging og hundre andre saker; vi drives av konflikter også i vårt lille land. Tenk på det neste gang du synes folk i Amerika virker dumme. Det tragiske poenget er at vi til en viss grad alle er dumme. Vi liker best vårt eget, og det vil vi beskytte. Nærmest koste hva det koste vil.
I en stor bok står det at vi ser splinten i vår brors øye, men ikke bjelken i vårt eget. Vi lever i selvbekreftelsenes ekkokamre, hvor vi ser det vi vil se.
Jeg er nok redd min venn Michael Moore har rett: Sjansen for at Donald blir gjenvalgt er større enn mange tror. Og det er ganske utrolig gitt presidentens uansvarlige pandemihåndtering og mange andre elendige håndteringer. Demokratene blir for fislete, for komplekse og for utydelige. Dessverre og Gud hjelpe oss.
