Solheim Kjøtt 25%
KIRKENS SOS TRENGER FLERE FRIVILLIGE: Mange opplever at det er både nyttig og fascinerende å erfare hvordan det å være en god samtalepartner kan bidra til å gi håp. I ytterste konsekvens kan en slik samtale redde liv. (Illustrasjonsfoto: Torstein Ihle/Kirkens SOS)

Hver dag tar rundt 500 personer kontakt med Kirkens SOS

Kirkens SOS er landets største døgnåpne krisetjeneste. Hver eneste dag har de kontakt med rundt 500 personer via telefon, chat eller melding på nettet. Uten navn. Uten ansikt. Der ingen kjenner hverandres identitet, og kun stemmene eller ordene på skjermen er bærende og avgjørende.

Tekst og foto: Hege Cecilie Bolann

Mer informasjon: kirkens-sos.no

Nestleder Karl Dag Bærug har jobbet syv år som frivillig og 17 år som ansatt i Kirkens SOS Bjørgvin. Det har etter hvert blitt mange sterke møter med ukjente. Ikke alle nødvendigvis i dyp krise.

– Jeg kjenner på ydmykhet. At fremmede viser en slik tillit, og forteller deg ting de aldri før har fortalt andre, gjør noe med en, sier han.

– Spesielt godt husker jeg en kvinne i 80-årene som ringte og fortalte om sitt liv, helt ærlig, slik hun aldri før hadde gjort til noen. Om hvordan hun egentlig hadde hatt det, om stort og smått. Så enkelt og trivielt, men likevel viktig og betydningsfullt for henne, forteller Bærug.

– Det er en samtale jeg aldri vil glemme. I Kirkens SOS er ingen tema eller utfordringer for små eller for store.

TRENGER FLERE FRIVILLIGE

Kirkens SOS Bjørgvin har eksistert i 40 år, Kirkens SOS i Norge siden 1974. Først kun som telefontjeneste, etter hvert også som meldingstjeneste og chat. I fjor besvarte Bjørgvin-kontoret i Kong Oscarsgate i snitt 72 henvendelser per døgn. Totalt 22 709 telefoner, 2088 SOS-chatter og 1573 SOS-meldinger via nettet. Flest henvendelser er på kveldene og natten.

– Spør hvordan de rundt deg har det. Snakk med noen hvis du sliter, og gå ikke alene med det som er vondt og vanskelig.

I Bergen bidrar 110 frivillige medarbeidere og fem ansatte til et nasjonalt tilbud som aldri tar ferie eller fridager. På landsbasis er det rundt 1000 frivillige og 40 ansatte. Med taushetsplikt gir de tid, respekt, interesse, omsorg og støtte i de årlig rundt 200.000 henvendelsene de klarer å besvare.

Behovet er økende. En generell mangel på frivillige er hovedårsaken til at Kirkens SOS ikke klarer å besvare så mange henvendelser som de skulle ønske. Svarprosenten er rundt 60 prosent. Målet er minst 75 prosent.

– Personlig egnethet, opplæring og veiledning er viktig når frivillige skal rekrutteres. Tidligere var det flest godt voksne blant de frivillige, nå ser vi at i økende grad også studenter ønsker å jobbe som frivillig i Kirkens SOS, sier Bærug.

– Det er ikke et krav at man skal være personlig kristen, og vi spør aldri om innringernes tro, men alle frivillige må kunne be en bønn for dem som ber om det. Å jobbe som frivillig hos oss er utrolig lærerikt, og – vil jeg påstå – forandrer en som menneske.

TAUSE TELEFONER

DE VANSKELIGE SPØRSMÅLENE: Nestleder Karl Dag Bærug i Kirkens SOS Bjørgvin oppfordrer alle til å stille de vanskelige spørsmålene. Kirkens SOS gjør det hver eneste dag, på telefon, chat eller melding.

I nærmere 20 prosent av telefonene til Kirkens SOS sier innringer ingenting. Noen av dem legger kjapt på, mens andre holder linjen en stund. Selv med en helt taus innringer kan det formidles omsorg og støtte. Det kan være ulike årsaker til de tause telefonene, forklarer nestleder Bærug.

– I en lavterskel krisetjeneste tenker jeg at tause telefoner er en naturlig del av virksomheten. Flere ganger har vi fått høre fra brukere at de ringte mange tause telefoner før de klarte å snakke med oss.

– Noen sier at de, for eksempel i perioder med sterk angst, har ringt oss mange ganger bare for å få bekrefte at vi er her og svarer, uten at de selv har sagt noe.

Ensomhet, mental helse, relasjonsproblemer og eksistensielle problemer er de utfordringene de fleste som tar kontakt med Kirkens SOS sliter med. Ofte henger disse problemene sammen, men ikke alltid.

På telefon er det nesten like mange menn som kvinner som ringer, og de er i alle aldre. De nettbaserte tjenestene er det mest kvinner og de unge som benytter, oftest de under 20 år. Men i de aller fleste tilfellene på chat og melding vet man hverken kjønn eller alder.

I nærmere halvparten av disse samtalene er selvmord tema. På telefon var selvmord tema i 17 prosent av samtalene på bergenskontoret i 2018. Totalt kontaktet medarbeiderne der AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) 82 ganger i fjor. Kirkens SOS har lang erfaring med selvmordsforebyggende arbeid.

– Still det vanskelige spørsmålet: «Tenker du på å ta livet ditt?». Mange vegrer seg for å spørre. Tidligere trodde man det kunne gjøre skade og sette folk som sliter på en idé. Forskning og vår erfaring sier at det ikke stemmer. Det direkte vanskelige spørsmålet kan snarere være en livredder, sier nestlederen.

I Norge tok 79 flere personer livet sitt i 2018 enn året før. Bergen Kommune vedtok i fjor sin første handlingsplan for selvmordsforebygging. En nullvisjon er et uttalt mål.

– Kirkens SOS Bjørgvin er en del av Bergen Kommunes satsing på selvmordsforebyggende arbeid. Nytt er at alle ungdomsskoler og videregående skal ha tilgjengelig informasjonsmateriell om blant annet krisetjenestene til Kirkens SOS. Det er vi glade for. Vi ønsker at flere skal vite at vi er der.

JULEN ENDRER HENVENDELSENE

Høytider og ferier viser tydelig at Kirkens SOS sitt tilbud stadig har en viktig funksjon. I kosen og familiehyggens høysesonger er det mange som har behov for å snakke med noen, selv om de ikke er alene.

– Still det vanskelige spørsmålet: «Tenker du på å ta livet ditt?». Tidligere trodde man det kunne gjøre skade og sette folk som sliter på en idé. Forskning og vår erfaring sier at det ikke stemmer.

Da opplever de i Kirkens SOS et skifte i hvem som tar kontakt. Hverdagene bærer mange, i høytider og ferier faller faste holdepunkt fra.

– I julen og andre høytider ser vi at en del av våre brukere får andre tilbud, eller ikke har like stort behov for våre tjenester. I stedet ringer mennesker vi ellers hører lite fra. Dette er ofte personer som fungerer godt i hverdagen med jobb og øvrige plikter.

Ferie gir rom for refleksjon og tid til å kjenne bedre etter hvordan man egentlig har det. Samtidig er det knyttet høye forventninger til hvordan ferier og høytider skal være, som mange ikke kjenner seg igjen i.

– Spør hvordan de rundt deg har det. Snakk med noen hvis du sliter, og gå ikke alene med det som er vondt og vanskelig, råder Bærug.

ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this