BARN I BYEN: Resultatene av den store undersøkelsen «Barn i Norge» ble nettopp presentert, og forteller mye om hvordan norske foreldre oppfatter sin rolle og hvordan de ser på sin egen innsats.
Den omfattende undersøkelsen er gjennomført av den ideelle stiftelsen Voksne for Barn. Fokuspunktet for denne stiftelsen har siden oppstarten i 1960 vært å bidra til god psykisk helse og trygge oppvekstsvilkår for alle barn.
Undersøkelsens resultater er tilgjengelige på stiftelsens nettside (vfb.no) for alle som vil se, men jeg vil trekke frem noen funn som jeg finner spesielt interessante:
Et flertall av foreldre mener barna deres har for lite av fysisk samvær med andre barn og frie/uorganiserte fritidsaktiviteter, samtidig som de mener at de har for mye av andre aktiviteter, spesielt digitale skjermaktiviteter og skole/barnehage.
Denne setningen kan med fordel leses et par ganger, for den rommer så mye. I underteksten av for lite fysisk samvær blir den åpenbare motsats at det er for mye skjermtid. Akkurat dette er en utfordring som de fleste foreldre kjenner seg igjen i og som de fleste snakker åpent om. Det vi snakker åpent om er det lettest å få gjort noe med.
La SFO dyrkes som en arena for barn hvor det er minst mulig skjermbruk og mest mulig fysisk samvær med andre barn og aller mest frie/uorganiserte fritidsaktiviteter.
Det mest oppsiktsvekkende med det funnet som er uthevet ovenfor er at et flertall av foreldrene i undersøkelsen synes det er for mye skole/barnehage. Dette er ikke noe jeg har hørt snakk om i profesjonsfellesskapene av lærere/barnehagelærere eller på foreldremøter, samarbeidsutvalg- og foreldrearbeidsutvalgs-møter. Konklusjonen er åpenbar: Dette er noe vi bør snakke mer om!
Når en i tillegg ser på hvilke utfordringer foreldre i undersøkelsen oppgir at barna har møtt, så forsterkes konklusjonen. Se bare her:
- Motivasjonsutfordringer/motvilje mot skole (19%)
- Utenforskap/ensomhet (18%)
- Erting/mobbing (15%)
Når foreldre synes ting blir vanskelige, så søker de råd. Da snakker de med egne foreldre, søsken, kollegaer, venner, lærere, øvrig personale i skole/barnehage, leser faglitteratur, oppsøker offentlige tjenester, hører på podkast, leser blogger og sosiale medier.
Undersøkelsen viser at de mest effektfulle rådgiverne er egne foreldre og venner – mens de minst effektfulle er kollegaer og lærere/pedagoger/andre ansatte på skole/barnehage. For alle som jobber i skole og barnehage bør dette funnet være et incitament til å gå dypere inn i undersøkelsen og se nærmere på de sammenhengene som der presenteres.
Heldigvis så er det aller mest flott å lese resultatene av undersøkelsen. Norske foreldre er nemlig gjennomgående bevisste, kunnskapsrike og svært glade i sine barn. Om det er noe undersøkelsen peker mot, så er det at skole og barnehage i større grad må skaffe seg kunnskap om hvordan å hensynta foreldreperspektivet inn i det pedagogiske arbeidet.
Dermed kan en påstå at det er ønskelig med en sterkere påvirkning fra foreldre for at skolens mandat skal oppfylles på best mulige måte.
Som et personlig hjertesukk i denne omgang vil jeg i tråd med undersøkelsens resultater få komme med denne oppfordringen: La SFO dyrkes som en arena for barn hvor det er minst mulig skjermbruk og mest mulig fysisk samvær med andre barn og aller mest frie/uorganiserte fritidsaktiviteter.
Det er nemlig ikke selvsagt at det blir retningen for SFO fremover. Med økende offentlig finansiering av SFO, så rykker nemlig sultne skoleledere med faglige læringsmål i blikket enda litt nærmere sandkassen og puterommet.