HEIA SYKKEL 1
RASKERE MED SYKKEL: – Det går 55 minutter fra jeg går for å ta Bybanen til jeg er fremme på kontoret på Bryggen. Det tar 40 minutter å sykle, sier Lise Lotte Andersen. (Foto: Ove Landro)

Heia sykkel!

Del artikkelen i Sosial medier

Lise Lotte hadde en Mini Cooper. Nå har hun solgt den for å bli helårssyklist og få god samvittighet, og forrige helg reiste hun til Barcelona for å delta i sin første fulle triatlon.

Lise Lotte Andersen bor på Skjold og jobber som daglig leder i Pil Media på Bryggen. Denne høsten har hun solgt sin elskede Mini Cooper til en 80 år gammel dame.

– Det var vemodig, innrømmer hun.
– Men det ble for lett å sette seg i bilen. Selv om vi bare skal en tur på nærbutikken, så setter vi oss i bilen.

Nå vil Lise Lotte tvinge seg selv til å velge sykkelen. 

BEGYNTE MED BOMPENGENE

– Jeg kunne sikkert prøvd å bli god, men det er ikke det som er målet.

– Det begynte med at bompengeringen ble dyrere. Og det er også dyrt å parkere i sentrum. Så jeg fant ut at jeg skulle begynne å reise kollektivt, og prøvde meg på bybanen. Men den er jo trang. Jeg fant ut at det var lettere og at det gikk fortere å sykle fra Lagunen til Bryggen hvor vi har kontorer.

– Du har tatt tiden?

– Ja. For meg tar det 55 minutter fra jeg går hjemmefra, og setter meg på bybanen, til jeg er fremme på kontoret på Bryggen. Det tar 40 minutter å sykle.

Det er 14 kilometer mellom Lise Lottes hjem og arbeidsplass. Nå sykler hun begge veier, og legger bak seg nesten tre mil hver dag på tohjulingen.
– Noen tror at jeg bare renner nedover fra Skjold til byen, men jeg bruker akkurat samme tid til jobb som hjem igjen.

– Du har valgt deg høsten for ditt nye liv på to hjul?

– Jeg har syklet til og fra jobb siden mai. Ellers får man jo kle seg etter været. Det blir verre i vinter, og jeg er blitt fortalt at jeg bør skifte ut sykkelen vinterstid; den blir lettere ødelagt av alt saltet i veien, men det får vi se etterhvert. Folk sykler jo når det snør, og det er ikke så mange uker med snø i Bergen.

FORSVARER DEN DYRE KAFFEN

– Har du regnet på hvor mye du sparer?

– Bompengeavgiften steg til 45 kroner, og dersom man er lat og kjører til jobb og setter bilen i et parkeringshus, så koster det gjerne 250 kroner pr dag; det er omtrent det samme som en 7-dagers bybanebillett. Så da er det bare å begynne å regne.

heia-sykkel-3
SOLGTE BILEN: Denne høsten solgte Lise Lotte sin elskede Mini Cooper til en 80 år gammel dame. – Vemodig, erkjenner hun. (Foto: Privat)

I tillegg kommer drivstoff og verkstedsutgifter på bil. Det koster derimot ingenting å sykle.

– Da kan man forsvare den dyre kaffen man kjøper når du kommer ned på Bryggen. Jeg merker at jeg får bedre samvittighet når jeg ikke sløser så mye.

Lise Lotte tar en kort pause og smiler.
– Jeg kan sløse pengene på andre ting.

– Og så slipper du kø?

– Ja, i hvert fall hvis du kjører på tider når du ikke bør kjøre, som jeg alltid gjør. Og tar du bybanen på ugunstige tidspunkt, som jeg også har gjort, så blir det trangt og man blir presset sammen.

– Jeg hadde en fordel før, siden Lagunen var endestoppet, og ettersom jeg gikk på der, så jeg fikk alltid sitteplass. Nå går bybanen til Kokstad, og dermed har jeg ikke lenger den fordelen; når jeg stiger på bybanen ved Lagunen så er det fullt. Enda en grunn til å sette seg på sykkelen.

– Hvorfor har du begynt med triatlon?

– Det begynte med at jeg skulle sykle Bergen-Voss for syv år siden, og da måtte jeg jo kjøpe sykkel. Så ballet det på seg med en venninne som driver med triatlon og hun spurte om jeg ville begynne med det. Og da gjorde jeg det.

– Men så måtte jeg jo finne ut hva det var først, sånn rent bortsett fra at det er svømming sykling og løping. Jeg har kun vært med på halvdistanse-triatlon, som er 1.9 km svømming, 9 mil sykling og så avsluttes det med en halvmaraton (21 kilometer). Målet er å klare heldistanse, som er dobbelt så mye, altså 3.8 km svømming, 18 km sykling og en hel maraton på slutten.

DET BALLER PÅ SEG

– Jeg har prøvd halvdistanse-triatlon fire ganger, og fullført to. Jeg driver ikke med fart, og er blant de siste som kommer inn. Tiden er ikke så viktig. Jeg er med på gøy. Jeg kunne sikkert prøvd å bli god, men det er ikke det som er målet; fokuset mitt er å fullføre og kjenne på mestringsfølelsen.

– Du er opptatt av mestring?

– Alt handler om mestringsfølelsen.

– Ja. Alt handler om mestringsfølelsen. Men det som er kult er at når du har meldt deg på et løp, så må du trene i forkant, og da holder du deg i god form også. Og så lærte jeg å crawle. Det kunne jeg ikke, så jeg har gått på tre crawle-kurs. Nå kan jeg det.

– Du er ganske målbevisst?

– Jeg har alltid drevet og løpt litt. I vinter og vår løp jeg tre maraton i Maratonkarusellen i Fana. Det baller liksom på seg. Utfordringen skal bli større og distansen lenger for hver gang. Det må jo stoppe en gang.

lottei
RØK PÅ SYKLINGEN: Lise Lotte Andersen var minutter fra å klare tidsbegrensningen på sykkel under en Ironman-konkurranse i Barcelona første helgen i oktober. (Foto: Ove Landro)

IRONMAN I BARCELONA

Søndag 2. oktober var hun i Barcelona, der hun for første gang deltok i full triatlon.

– Jeg overlevde svømmingen på 3800 meter, og fikk endelig utbytte av crawl-kursene jeg har tatt.

– Jeg overlevde svømmingen på 3800 meter, og fikk endelig utbytte av crawl-kursene jeg har tatt. Det var faktisk verd hele løpet at jeg endelig overvant kontrollen i vannet, og i tillegg uten å få en albue eller fot i hodet.

– Det jeg ikke visste før konkurransen, var at dette var en av de største Ironman-konkurransene de arrangerer i Spania, med rundt 3000 deltakere, noe som gjorde det mer skummelt å hoppe i havet, sier Lise Lotte.

Kortere tid på sykkel

Utfordringen er at man har en tidsbegrensning når det gjelder sykkel og løp. Kommer man ikke i mål på en bestemt tid, blir man trukket ut av konkurransen.

– Dessuten viste det seg at de har en kortere tid på sykkel-distanse og lenger tid på å klare løpingen i forhold til andre tilsvarende konkurranser. Jeg røk på syklingen etter 90 km, som er halvveis, med kun 4-5 minutters margin. Så nå må jeg delta på enda en fulldistanse-triatlon.

Andersen innrømmer at hun var nervøs.
– Mer nervøs enn jeg noen gang kan huske jeg har vært; jeg holdt på å kaste opp og måtte bare lukke øynene en stund og puste med magen. Lite hjalp det at det stod to voksne damer og gråt i gruppen før vi skulle til svømmestart, forteller Lise Lotte.

Lå søvnløs

Hun lå søvnløs natten før løpet, men er fast bestemt på å prøve igjen.
– Jeg trøster meg selv med at dette var første gang jeg prøvde å teste en fulldistanse, og jeg har nå overvunnet frykten på svømmedelen og er en erfaring rikere.

– Man blir litt hektet på dette, tror jeg.

– Det er det faktisk verdt. Og så har jeg fått meg en ferie i varmen og blitt kjent med masse nye flotte mennesker som har samme rare interessen som meg. Jeg satser på at mitt bytte fra bil til sykkel og alle timene til og fra jobb på to hjul skal være det som skal til for at jeg sykler fortere neste gang, sier Andersen.

– For man blir litt hektet på dette, tror jeg.

Del artikkelen i Sosial medier

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this