– Vi skal ha vekk de 15 nye bomstasjonene som er kommet opp. Og skal vi snakke om byrådssamarbeid med Arbeiderpartiet, så må i hvert fall Bybanen over Bryggen vekk, sier Trym Aafløy, som er Folkeaksjonen Nei til mer bompengers førstekandidat i Bergen.
«Mange opplever at de som styrer nå tar beslutninger som velgerne er uenige i. Derfor tilbyr vi et nytt politisk sentrumsalternativ» står det i bergensprogrammet til det relativt nystartede partiet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB). Partiet stiller nå med valglister i 11 kommuner (blant andre Bergen, Askøy og Øygarden) og fire fylker (blant andre Vestland).
– Vi har utviklet en sentrumspolitikk. Det er det ståstedet vi har. Vi har laget en politikk – der andre påstår at vi har tatt litt herfra og litt derfra.
Partiet ble stiftet i 2014 av Frode Myrhol, som var deres førstekandidat ved kommunevalget i Stavanger i 2015 – der de fikk inn tre representanter i bystyret. Bakgrunnen var en folkeaksjon mot den nye bompengeringen på Nord-Jæren. De ble innlemmet i Partiregisteret i august 2018, og fikk dermed status som et nasjonalt parti.
FNB har som mål å få fjernet bompenger som finansieringsmetode for utbygging av infrastruktur. Partiet mener dette er en statlig oppgave, og at prosjekter må finansieres over statsbudsjettet. De er også imot veiprising, eiendomsskatt og vindmøller på land.
BEGYNTE MED EN FACEBOOK-GRUPPE
Lokallaget i Bergen var blant de første som ble stiftet, etter Stavanger.
– Jeg har holdt på med dette i to og et halvt år. Vi visste ikke noe om Stavanger da vi startet i Bergen, forteller Trym Aafløy, lokalpartiets ansikt utad og førstekandidat ved kommunevalget.
– Hvordan ble du engasjert i kampen mot bompenger?
– Det er noe med en generell rettferdighetssans, tenker jeg. Det begynte med at jeg fikk en slik opplevelse av at nå hadde bompengene steget igjen og igjen – jeg tror de har steget syv ganger – og er det ingen som sier i fra? Så hadde de bebudet at de først skulle innføre denne rushtidsavgiften, som ville fordoble bompengene i rushtiden, sier han.
– Etter det skulle de miljødifferensiere – og så kom dette med 15 nye bommer ute i bydelene. Da tenkte jeg at nå må noen si stopp. Det går jo ikke an. Er det bare jeg som synes at dette er urimelig, tenkte jeg. Så jeg laget en gruppe på Facebook.
Etter to dager hadde gruppen fått 10.000 følgere i Bergen. Kort tid etter passerte de 20.000, og i skrivende stund vaker de like under 32.000 følgere.
– Dette viser at det er over 30.000 bergensere som er enige med meg, og som synes at politikerne har glemt innbyggerne i denne byen. De krangler om det er de lokale eller sentrale politikerne sin feil – og midt oppe i denne krangelen så er den jevne mann og kvinne i gaten glemt. De er oversett, hevder han.
– Politikerne tar ikke hensyn til oss vanlige folk, de tar ikke innover seg hvor mye penger dette er for mange mennesker. Det aller verste er at selv når de sier at nå skal de ikke øke mer, så øker de mer likevel. Og de kan ikke stoppe.
– De inntektene de får i Bergen i dag er ikke nok til å bygge bybane til Åsane. Med dagens bompengesatser så vil det ikke finnes penger. Folk kjører mindre bil, og stadig flere kjøper elbil – som har 60 prosent rabatt i bompengeringen. Så hvis dagens byråd vil bygge bane videre til Åsane, så må bompengene opp. De sier at de skal be Staten om mer penger – men det er jo ingen garanti. Jeg kan ikke si at jeg skal kjøpe meg ny bil og du skal betale halvparten.
– Men hvorfor må dere være et politisk parti? Kunne dere ikke nøyd dere må å være en protestbevegelse?
– Nei, for da kan vi ikke være med og bestemme.
– Som parti er dere tuftet på én sak. Dere skal jo også ha en politikk?
– Ja, det er riktig, men det er bare å se på historien til de andre partiene. Selv Høyre, som er Norges nest eldste parti, ble tuftet på én eneste sak – og det var en disputt med Venstre om noen grunnlovsspørsmål. Arbeiderpartiet er stiftet på protester fra arbeiderbevegelsen, og Senterpartiet sloss opprinnelig for bøndene, argumenterer han.
– Og MDG – hvor mange saker har de, da? Du kan egentlig legge sammen alt som MDG er opptatt av, og si at dette er klima og miljø og ingenting annet; det er én sak. Du kan ta de andre partiene på samme måten. Fremskrittspartiet begynte som et protestparti mot skatter og avgifter. Alle partier har startet med et svært snevert saksområde. Så der skiller vi oss ikke ut fra de andre partiene i det hele tatt.
– Men dere er i ferd med å utvikle en mer helhetlig politikk?
– Det som gjorde skillet, var at vi skjønte at dersom vi vil være med og bestemme i denne byen, så må vi inn i bystyret. Først var det snakk om en valgliste. Så ble det utviklet til et helt politisk parti. Så det har vært en naturlig prosess. En modningsprosess.
– Har partiets tillitsvalgte erfaring fra andre partier?
– Noen har det, men de fleste har ingen politisk bakgrunn.
– Hvilke partier kommer velgerne fra da?
– På meningsmålinger tar vi velgere fra alle partier unntatt Rødt. Dette skyldes at vi har utviklet en sentrumspolitikk. Det er det ståstedet vi har. Vi har laget en politikk – der andre påstår at vi har tatt litt herfra og litt derfra.
– Du mener at dere er et sentrumsparti?
– Ja, helt klart. En del av de klassiske sakene som du finner ute på høyresiden finner du ikke hos oss. Innvandring for eksempel, vi er ikke opptatt av det. Vi er heller ikke tilhenger av en liberal alkoholpolitikk eller legalisering av narkotiske stoffer.
– Hva tenker du om privatisering av helsetjenester?
– Da vil jeg gjerne vite hva tilbyderne skal tjene penger på. Hvis de skal tjene penger på å sette ned lønner og pensjoner til ansatte i helsesektoren, så sier jeg nei. Vi sier at tjenestene til brukerne er det viktigste, og du skal ikke kutte ned på ansatte, deres lønn eller pensjoner. De tingene får du ikke lov å konkurrere om. Da sier vi nei.
– Barnehager da?
– Utfordringen der er at 70 prosent av barnehagene i Norge i dag er private. Dette skriver seg fra barnehagereformen med full barnehagedekning, noe som det offentlige ikke hadde mulighet til å dekke selv. De var derfor veldig takknemlige for at alle de private barnehageaktørene kom inn og laget barnehager, slik at de kunne få full dekning. Så du kan ikke plutselig kommunalisere alle barnehagene i Norge. Så lenge barnehagene oppfyller kravene, så tror jeg at det viktigste for foreldrene er at det er god kvalitet på tilbudet.
– Man kan vel kreve noen kvalitetskriterier?
– Ja, og det har vi faktisk med i programmet vårt – at alle barnehager må tåle uanmeldte tilsyn – som skal sjekke at de faktisk oppfyller de kriteriene som står i lov og avtaler. Kvaliteten på tjenestene skal være den samme både i offentlige og private barnehager.
– Sannsynligvis kommer dere i en forhandlingsposisjon til et nytt byråd. Kan dere støtte både et Ap-ledet og et Høyre-ledet byråd?
– I det politiske landskapet i Bergen ligger vi midt imellom Ap og Høyre. Om vi havner på midten der med 25 prosent, så er det ikke snakk om vi skal flytte oss til høyre eller venstre. Spørsmålet er om de andre vil flytte seg nærmere sentrum. Med 25 prosent så er det jo vi som vil være sentrum, og ikke de andre.
– Kommer dere til å stille ultimatum til eventuelle samarbeidspartnere?
– Vi skal ha vekk de 15 nye bomstasjonene som er kommet opp. Og skal vi snakke med Ap, så må i hvert fall Bybanen over Bryggen vekk.
– Men dere vil ikke ha vekk Bybane til Åsane totalt?
– Vel, da må du fortelle oss hvor pengene skal komme fra. Den banen kommer til å koste minst 15 milliarder. Og fortell meg – hvis den banen skal gå gjennom Sentrum og over Bryggen, så skal de grave opp 2-3 kilometer over fire år. Det er enormt mange strøm- og telefonledninger, vann og kloakk, som de må flytte på for at denne banen skal kunne gå. For der banen skal gå kan det ikke ligge noe slikt under skinnene, så de må flytte på alt dette. Da skal de grave opp hele Bergen Sentrum. Det kommer til å ta årevis, sier han.
– Området fra Kaigaten, videre gjennom det gamle Bergen og ned langs Torget er nærmest bygget på gamle avfallsrester. Her ligger det fullt av arkeologiske gjenstander like under overflaten, så når de begynner å grave der, så vil Riksantikvaren komme løpende.
– Når du så kommer forbi Bryggen og inn i Sandbro, så er du i området der både Magnus Lagabøte og Håkon Håkonsson har gått. Kongsgården lå på Holmen, anlagt av Olav Kyrre og hans sønn, Magnus Berrføtt. Der var det masse trafikk og aktivitet; det var mange folk som bodde og jobbet der. Og i dette området skal de altså bygge Bybanen. Alt må graves opp og kartlegges arkeologisk først.
– De kan jo få avdekket litt spennende bergenshistorie da?
– Nå skal de bruke enda en milliard på sykkeltunnel gjennom Løvstakken. Du kommer ikke til å få mange syklister gjennom der. Det kommer til må bli en slik – unnskyld uttrykket – narkotunnel.
– Ja, men det kommer til å ta årevis. Du får ikke bygget den banen. Tenk om de finner hustufter der borte, og nedgravde båter. Husk at Holmen – det var jo en holme, sjøen gikk jo inn mellom der – tenk når de begynner å grave, tenk hva de kan finne. Det er kjempespennende sett fra et arkeologisk synspunkt, men samferdselsmessig kommer det til å bli en katastrofe. Du kan ikke bygge den banen over Bryggen, det er fullstendig absurd.
– Hva vil du da? Vil du bytte Bybanen ut med et annet system?
– Jammen hør en ting, hva har vi i dag? Vi har buss. Hvem er det som klager? Gå ut i Åsane og hør om det er noen som klager over kollektivdekningen. Se bort fra Nordre Åsane, men sentrale deler av Åsane er en bydel som er bygget ut planmessig siden 70-tallet. Den har gode veier, og kollektivdekning alle steder.
– Men Bybanen er også et byutviklingssystem?
– Ja, men hvorfor skal bilistene betale for det?
– Hva med sykkelveiene? Alle steder Bybanen går, bygges det også sykkelveier?
– Det kommer ikke en eneste bilist til gode.
– Men gode sykkelveier er vel et godt og viktig miljøtiltak?
– Nei. Hvem er det som bruker de, da? Ingen. Hvis du leser dagsavisene, så har jo faktisk bruken av sykkel gått ned. Det er ikke omstridt engang. Det er færre som sykler. Vi har aldri hatt så fine sykkelveier i Bergen, og aldri hatt færre som sykler. Folk vil ikke sykle i Bergen.
– Men Bysyklene har vel vært en suksess?
– Ja, men det har ingenting med dette å gjøre. De som bruker bysyklene, er folk som ellers ville gått. Vi har bygget sykkelveier i Bergen for to milliarder, og likevel går sykkelbruken ned, sier han.
– Nå skal de bruke enda en milliard på sykkeltunnel gjennom Løvstakken. Du kommer ikke til å få mange syklister gjennom der. Det kommer til må bli en slik – unnskyld uttrykket – narkotunnel. Vi må komme oss bort fra slik uvettig bruk av skattepengene, og heller bruke de på noe som er nyttig for flest mulig mennesker. Flere plasser i kulturskolen, for eksempel. Mer penger til idretten. Eller fysak. Slik at vi kan holde barn og unge i fritidsaktiviteter.
[PostBlock id=414]
[PostBlock id=413]
[PostBlock id=412]
[PostBlock id=411]
[PostBlock id=410]
[PostBlock id=409]
[PostBlock id=408]
[PostBlock id=406]
[PostBlock id=405]
[PostBlock id=404]
[PostBlock id=403]
[PostBlock id=399]
