Anne-Lises sønn var flink til å skjule rusmisbruket. Noen dager før julen i 2012 gikk han bort. På fredag inviterer Anne-Lise Berge og Calle Hamre til konsert og et pusterom i Korskirken.
Anne-Lise Berge begynte å jobbe som miljøarbeider på Møtestedet i 2010. Dette er et lavterskeltilbud i regi av Kirkens Bymisjon, med matservering for rusavhengige som også får treffe noen å prate med.
– Det er ikke det å slutte med rus som er problemet; det er å holde seg rusfri.
Anne-Lise hadde en sønn som var rusmisbruker, og det var slik hun kom i kontakt med Kirkens Bymisjon og Møtestedet.
– I forbindelse med en julekonsert i 2011 kom en av brukerne bort til meg og spurte hvorfor det ikke blir arrangert julekonsert for dem? Jeg svarte at Kirkens bymisjon arrangerer julekonsert. Da svarte brukeren: Det har ikke vi råd til å gå på.
Det stemmer at noen av Kirkens Bymisjons konserter før jul koster penger, men de er i utgangspunktet for bedrifter, og inntektene går til bymisjonens arbeid for blant andre rusmisbrukere. Kirkens Bymisjon har en rekke andre konserter gjennom året der brukere inviteres til å delta gratis.
BEGYNTE MED HASJ
Julen 2012 arrangerte hun en konsert for rusmisbrukere, pårørende og frivillige i bymisjonen i Bergen. Den gangen fikk hun hjelp fra Helge Nilsen og en av de fast ansatte i Kirkens Bymisjon.
– Etter en pause bestemte jeg meg for at jeg ville prøve igjen, og derfor tok jeg kontakt med Calle Hamre tidlig på høsten i fjor. Jeg visste at han var opptatt av rusomsorg, og hadde erfaring med å jobbe med rusavhengige.
Calle nikker.
– Jeg har jobbet i Frelsesarmeen i Bakkegaten som miljøarbeider, og så har jeg vært med som musiker for Kirkens Bymisjon på ulike arrangementer, og det har vært kjekt å få være med og bidra.
Anne-Lises sønn, Fredrik, begynte med rus da han var i 16-17-årsalderen, og døde av rusrelatert sykdom da han var 39 år, mens han var utenlands på ferie.
– Fredrik begynte med hasj, og så gikk han gradvis videre. Vi visste at han en sjelden gang røykte hasj, men ikke at han tok sterkere stoffer. Det forsto vi først da han var nærmere 30 år. Men han hadde vært rusfri i et år da han døde 16. desember 2012. Rett etter at jeg hadde arrangert julekonsert i Korskirken.
FØLER SKYLD
– Hvilke følelser sitter man igjen med som mor?
– Nå har det gått fire år siden han døde, så det er ikke så vanskelig å snakke om nå som det har vært tidligere. Da var det en utrolig tøff tid, og slik var det over flere år. Du sitter igjen med blandede følelser. Du føler skyld. Du føler at dette burde du ha klart å ordne opp i.
– Vi prøvde. Men Fredrik ville rett og slett ikke ha hjelp. Han mente han skulle klare det selv. Og på en måte så klarte han det selv også. Rett før han døde sa han at han var klar over at han skulle dø, for han hadde vært tre ganger på sykehuset det siste året. Han sa også til oss at han hadde hatt et fint liv. Han var jo også på jobb til det siste. Jeg husker at tiltakslederen på Møtestedet sa at han ville aldri trodd at Fredrik var rusmisbruker, for han gikk kledd som og så ut som folk flest. Han var også veldig flink til å skjule misbruket sitt.
– En dag var han ubetenksom og trakk opp skjorteermet, og da så jeg stikkene i armen. Min første tanke var at han hadde tatt noen sprøyter hos legen, men da jeg så hvordan han skyndte seg å dra ned igjen skjorteermet for å skjule stikkene, forsto jeg, forteller Anne-Lise.
Fredrik hadde eget firma hvor han jobbet som daglig leder.
– Til og med hans aller beste kamerat, som hadde delt bolig med ham, nektet i begravelsen å tro at Fredrik var rusmisbruker. Han som drev Møtestedet sa til meg at om ikke jeg hadde fortalt det, så hadde han aldri trodd at Fredrik hadde et rusproblem; han trodde han kom der for å være med noen kamerater.
Fredrik gikk også i lange perioder uten dop, og da var det som om Anne-Lise glemte problemet en stund. Men så begynte han å ruse seg igjen.
Å HOLDE SEG RUSFRI
Calle Hamre har gjennom sitt engasjement i både Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon møtt mange mennesker som er rusavhengige, og har etterhvert gjort seg noen meninger om hva som er de største utfordringene for en bruker.
– Musikkterapi er et godt eksempel på et tilbud hvor man kan oppleve mestring og få en meningsfylt hverdag.
– Det er ikke det å slutte med rus som er problemet; det er å holde seg rusfri. Alle kan slutte å ruse seg, og så er man dårlig noen dager før man kommer seg på beina igjen. Men hva skjer da? Hva skal du fylle dagene med? Det er da ettervern er så utrolig viktig.
– Kanskje vi kan se dette i et større bilde – vi har jo en åpen russcene hver helg i Bergen. Vi har et forbudt stoff som gjør at noen blir jaget, men vi bevilger oss selv som nasjon flatfylla hver helg, med påfølgende stort trykk på helse, barnevern og politi. Men politikerne tør ikke å røre alkoholen og problemene den medfører, påpeker Hamre.
– Vi fotfølger folk og arresterer dem for ett gram hasj. De får ikke vise seg i sentrum, da blir da jaget ut igjen. Dette er jo mennesker som trenger hjelp, som er ensomme og som har behov for kontakt. Vi må forstå at de er mennesker med samme behov som deg og meg. Se på de som er på metadon. De har vært vant til å være på farten fra morgen til kveld for å skaffe penger til rusavhengigheten sin, og nå sitter de i en kommunal leilighet uten noe nettverk. Alle de kjenner er i rusmiljøet, et miljø de nå skal holde seg borte fra. Hva gjør du da? Det er klart det er utfordrende, sier Hamre.
MENINGSFYLT HVERDAG
– Så hva gjør vi?
– Jeg er enig med Anne-Lise; jeg tror på ettervern. Jeg har snakket om det før, men nevner det gjerne igjen: Musikkterapi er et godt eksempel på et tilbud hvor man kan oppleve mestring og få en meningsfylt hverdag. Folk kommer til meg og sier at de ikke kunne klart seg uten musikkterapi. Jeg tror det vanskeligste for en rusavhengig er å gå fra sitt gamle liv hvor man har sitt kontaktnett og så over til å starte et nytt liv, uten rus og uten kontaktnett. Da er det kanskje ikke så rart at mange får tilbakefall.
– Har vi også et stereotypisk bilde av hvordan en rusmisbruker ser ut?
– Ja, jeg husker et eksempel fra den gangen vi skulle ha konsert rett før jul i 2012, så hadde vi laget julepresanger som vi skulle gi til rusmisbrukerne. Da kom det en person frem til oss for å få en gave, og han så ut som alle oss, for å si det slik. Da sa vi at gavene var beregnet på rusmisbrukere, og da måtte han si som sant var, at han var en rusmisbruker, forteller Berge.
– Vi vil vise at rusmisbrukere også er individer. Ikke bare en masse. Det er mennesker vi snakker om.
– Det er også en av hensiktene med en slik konsert, sier Calle Hamre.
– Vi vil vise at rusmisbrukere også er individer. Ikke bare en masse. Det er mennesker vi snakker om. Vi må drive en mer human narkotikapolitikk. Vi må ikke fotfølge narkomane, vi må ikke jage dem rundt og ut av byen.
– Hva vil du med konserten, Anne-Lise?
– Det handler om å skape noe sammen. Det er for alle, men først og fremst tenker vi at rusmisbrukere og pårørende skal få en time der de kan få fri fra problemene sine. Det er den fine stunden jeg er ute etter å skape, men også at det kan være en minnestund for de som har mistet noen som de var glad i.
Konserten i Korskirken har fått navnet SAMMEN, og er en gratis markeringskonsert for rusmisbrukere, deres pårørende, venner og andre berørte. Arrangementet finner sted 3. februar klokken 19.00.
Fakta
Støttekonsert i Korskirken
- Konserten i Korskirken 3. februar er gratis, og selv om den først og fremst arrangeres for rusmisbrukere og deres pårørende, er alle velkommen. Anne Lise Berge er initiativtaker.
- Artister: Tine Taule (Splean, Uteseileren og Bergens ukronede souldronning), Steinar Hjelmbrekke (ex-Major Parkinson), Simen Walle, trioen Calle Hamre, William Hut & Viggo Krüger (Butterfly Garden, Poor Rich Ones, Pogo Pops), og koret Dixie med Bergen Beat-legenden Helge Nilsen og skuespiller Tore Nysæther.
- Kveldens konferansier er den tidligere gatepresten i Kirkens Bymisjon, Thor Brekkeflat.
- Bymisjonen har også seks konserter før jul for bedrifter. Disse bedriftene betaler, og inntekten går til Kirkens Bymisjon.
- I 2015 fikk også brukere fra Møtestedet være med, men dette avhenger litt av om ansatte kan være med som følge på konsertene, som er på kveldstid.
- Kirkens Bymisjon har ellers et arrangement i Korskirken hver julaften, og dette er gratis. Publikum får mat, drikke, musikk, underholdning og gaver.
