– Gjennom musikkterapi kan barna oppleve å bli møtt på en annen måte, sier Viggo Krüger, som mener at dette er et verdifullt tilskudd til forebyggende barnevernsarbeid.
ARTIKLER I SAMME SERIE:
Musikkterapien har gitt oss en stemme
Rehabilitering begynner med tennene
Rus er bare én bit av bildet
Pogo Pops og Festplassen-gitaristen tok utdanning som musikkterapeut på slutten av 90-tallet, og har senere skrevet en doktorgradsavhandling om bruken av denne terapiformen innenfor barnevernet. Han jobber nå både i barnevernsdelen av det private helse- og omsorgsforetaket Aleris og som førsteamanuensis ved Griegakademiet.
– Det finnes mange eksempler på ungdommer som ikke føler seg hørt, forstått eller sett.
– Jeg ble interessert i musikkterapi fordi jeg opplevde hvordan musikk er en bra måte å rømme unna problemer på, sier han, og forteller om en oppvekst i Loddefjord der han så mye som ikke var helt bra.
Musikk som ressurs
Loddefjord var den gangen en belastet bydel, med mye sosial ulikhet. Krüger vokste selv opp i et villastrøk, men mange av kameratene hans bodde i høyblokkene. Rusbruk var utbredt, og mange av barndomskameratene havnet utpå.
– Det stod pushere og solgte hasj ved Loddefjord torg, husker han.
– Ungdommer prostituerte seg fra tenårene for å få penger til stoff. Jeg så mange triste skjebner. Hele Loddefjorddalen var et sosialt eksperiment. Folk bodde for tett, og mange av dem var avhengige av sosialhjelp.
Samtidig var dette et miljø der musikken var viktig, også for Krüger selv, en erfaring han har tatt med seg inn i sitt yrkesliv.
– Jeg har forsket på hvordan musikken kan være en ressurs for ungdommer både når de bor på en barnevernsinstitusjon, i fosterhjem og i tiden etterpå når de skal etablere seg som selvstendige samfunnsborgere.
Skaper kontakt
Funnene hans viser at musikk kan fungere som en ressurs på flere måter.
– En del av ungdommene vi møter synes at det å prate ansikt til ansikt kan være skummelt.
– En del av ungdommene vi møter synes at det å prate ansikt til ansikt kan være skummelt.
Da kan det være bra å ha musikk å snakke om, og bruke det som utgangspunkt for også å prate om andre ting. Det å spille sammen virker enda mer kontaktskapende.
– De får da muligheten til å bygge en identitet på noe som er konstruktivt og som samfunnet setter pris på. Slik kan vi også få laget arenaer som kan motvirke utenforskap og marginalisering.
Barn og unge i barnevernsinstitusjoner opplever ofte at voksne bestemmer over dem, og føler en avmakt overfor muligheten til å påvirke egen situasjon.
En solskinnhistorie
– Det finnes mange eksempler på ungdommer som ikke føler seg hørt, forstått eller sett, sier Krüger.
– Musikkprosjekter kan da gi dem en mulighet til å skrive livsfortellingen sin inn i en sang, som i neste omgang kan fremføres for de som står disse barna nær. Konklusjonen på min doktoravhandling er at musikkterapi er en måte å sikre barn deres rett til deltagelse, slik det er nedfelt i barnekonvensjonen.
– Har du opplevd noen solskinnshistorier i tråd med dette?
– Å ja, mange. Jeg har hørt ungdommer fortelle at det å være med i musikkterapi-prosjekter har fått dem til å føle seg mer verdsatt og anerkjent av voksensamfunnet, forteller han.
– En jente skrev en tekst om det å være i en situasjon der ingen ville høre på henne. Hun rettet budskapet mot saksbehandlere, terapeuter og familie; personer som var viktige for henne; i en konsertsammenheng. Dette hadde de ikke hørt før. Hun ble behandlet som et atferdsproblem, men egentlig handlet det om omsorg; at noen lyttet til henne.
Øverst i elven
Viggo Krüger er koordinator for det nystartede Nasjonalt kompetansesenter for musikkterapi i barnevernethelse, og argumenterer gjerne for hva denne terapiformen kan få av betydning for samfunnsøkonomien.
– Musikkterapi fungerer som forebyggende arbeid. Vi har en del forskning som viser verdien av dette, sier han, og sammenligner arbeidet med en elv som renner nedover, slik elver stort sett gjør.
Det blir mer og mer vanskelig å «reparere» ting som har gått galt til lenger ned i elven du kommer.
Barnevernet ligger da øverst i elven, mens kriminalomsorgen og psykisk helsevern ligger lenger nede. Poenget er at det blir mer og mer vanskelig å «reparere» ting som har gått galt til lenger ned i elven du kommer.
– Barnevernet kan i stedet lage en ny elv. Vi kan sette inn tiltak i familiene, i barnehage/skole og på videregående skoler, før det går galt. Det er min motivasjon for å jobbe med dette.
Viggo Krüger er også involvert i Kom nærmere, som er et selvstendig kulturlag i Fana kulturhus, drevet av ungdommene selv. De gir ut plate 8. desember, og markerer dette med egen konsert på Cornerteateret på Møhlenpris.
