PÅ TAMPEN: Jeg digger Thorstein Selvik. Thorstein digger meg også, men han vet det ikke ennå.
Tekst: Marit Songe Parmann
Jeg er en innvandrer fra Sørlandet med utvaska dialekt som har fulgt med på Selviks skriverier med beundring og interesse i ganske lang tid. Etter å ha lest hans petit i Bergensmagasinet 29. august lurte jeg på hvem som skulle skrive tilsvarende om alle de tøffe kvinnene i Bergen, og innså at det måtte bli meg.
Etterhvert kjenner jeg jo en del folk. Noen kjenner jeg bare til, noen liker jeg og noen digger jeg. Så la det stå til:
Jeg holdt på å glemme været. På Sørlandet detter du på fua i en dape og blir blaut. Jeg digger blautaskit og Siri Kalvig.
St. Sunniva var en av de første jeg la merke til da jeg kom over fjellet med ryggsekken min en oktoberdag ved tusenårsskiftet. Katrine Torvik, Benedicte Schilbred Fasmer og Lisbet Nærø dukket opp senere, og uten sammenligning forøvrig gjør disse fire unna både børs og katedral.
Erna er selvskreven dronning blant de med innflytelse. Trine Eilertsen, Monica Mæland, Kjersti Toppe og Marte Mjøs Persen følger tett på, og jeg liker alle som står rakrygga når det blåser i demokratiet.
Det vestlandske næringslivet har fostret noen gründere. Jeg har spesialkompetanse på et par av dem, og vet at det koster.
Jeg liker Agathe Bøe Risa, som setter læring, innovasjon og utvikling i system, Kathrine Molvik, som effektiviserer sveisebransjen, og Marit Warncke, som leder hele denne bergenske bøtteballetten – noe som er svært langt unna å danse på røde roser.
Kulturlivet har sine kvinner. Jeg liker Camilla Svingen, som har brukt sitt fag og sitt engasjement på å berike Bergen med internasjonal barneteaterfestival, Cornerteateret og nå 71Bodies 1Dance.
Jeg liker Sølvi Rolland, som setter dugnadsånd i et nytt perspektiv, og jeg liker Yvonne Algrøy, som muligens er den minst selvhøytidelige jeg har møtt her i Norges største grend. Gabrielle, rause Razika og herlige diva Kråkevik fyller ut mitt kulturbilde.
Det fine er at i tillegg til Thorsteins menn og mine kvinner kommer de usynlige. De som holder hverdagen i gang og ikke skribler i avisene.
Som kanskje heter heter Eva, Linda, Harald eller Magne. Jeg kjenner flest sånne.
Jeg holdt på å glemme været.
På Sørlandet detter du på fua i en dape og blir blaut. Jeg digger blautaskit og Siri Kalvig.
[PostBlock id=133]
