– Det er de sære som klarer seg

Del artikkelen i Sosial medier

SENTRUMSHANDEL: – Vi har alltid vært litt småsære her på Apollon, og det er de sære som klarer seg, sier Engelen på Apollon. Nina von Hirsch i Skostredet er enig. – Vi kan ikke styre bompenger, infrastruktur og byplanlegging, men vi kan bestemme oss for å gi kundene som kommer inn døren en god opplevelse og prøve å tilby produkter som folk ikke er mettet av, sier hun.

De siste årene har omsetningen i sentrum gått ned, mens den fortsetter å vokse utenfor sentrum, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Videre viser tall fra Bergen Sentrum AS sine målinger av sentrumshandelen at de frittstående sentrumsbutikkene taper terreng for sentrene, som siden målingen startet for omlag ti år siden har tatt en stadig større andel av den totale sentrumshandelen.

– By på noe folk ikke er mettet av



Men det finnes unntak. Ikke alle de frittstående sentrumsbutikkene i sidegatene opplever nedgang og kundeflukt. Hva er det så som skal til for å lokke kundene vekk fra de strømlinjeformede og tidseffektive sentrene i nærheten av hjem og lokalmiljø?

– Jeg tror at det å vite mer om historien og ideen bak produktet i større grad gir en følelse av at noe er vel verd å bruke penger på.

– Vi kan riktignok ikke styre bompenger, infrastruktur og byplanlegging, men vi kan bestemme oss for å gi kundene som kommer inn døren en god opplevelse og prøve å tilby produkter som folk ikke er mettet av. Og så synes jeg det er viktig at det slitsomme kjøpepresset ikke for enhver pris er i fokus. Folk skal få lov til å føle seg hjertelig velkommen til å stikke innom bare for å oppleve og se, sier Nina von Hirsch.

På et hjørne i Østre Skostredet ligger hennes Galleri Shop, en butikk fylt med afrikansk interiørdesign og brukskunst. Noe spesielt for den gjengse sentrumshandleren, skulle en gjerne tro. Men kundene kommer og butikken lever i beste velgående.

[PostBlock id=393]

Møbler og interiør, masker og skulpturer, smykker og tekstiler forsvinner ut dørene i Skostredet, forteller designer og håndverker, eier og forhandler von Hirsch.

Kjedebutikker og kjedsomhet?


­– Jeg tror at det å vite mer om historien og ideen bak produktet i større grad gir en følelse av at noe er vel verd å bruke penger på, sier von Hirsch.

Alle ledd i prosessen, fra idé til utarbeidet design og prototyper, tilpasning og produksjon i Afrika, og helt frem til varene finner sin plass i butikken i Bergen, følger hun tett. Det er krevende og omstendelig. Men det er nettopp dette som engasjerer kundene, forteller von Hirsch, som nylig  kom tilbake fra en to måneders produksjonstur hos sine håndverkere i Afrika. Beintøft arbeid fra morgen til kveld, med seg selv som eneste reisefølge.

– Når jeg er borte stenger jeg butikken. Risikabelt for business, skulle man gjerne tro, men kundene ser ut til å forstå betingelsene. Det nytter ikke å sitte her hjemme og ta en telefon og legge inn en ny bestilling. På sett og vis bidrar jo dette også til en slags underholdning, en opplevelse for kundene, et litt annerledes bidrag til sentrumshandelen når jeg kommer tilbake og på ny kan ta godt imot kundene med nye fortellinger og nye produkter, sier von Hirsch.

Hun vil formidle autentisk afrikansk design og produksjonskultur, og dermed lage en bro mellom det afrikanske håndverket laget i strømløse systuer, tre- og skinnverksteder og inn i skandinaviske hjem.

– Afrikansk design og kulturuttrykk har fascinert designere og kunstnere fra hele verden til alle tider. De største designere i verden er stadig på reise dit for å la seg inspirere av afrikanske uttrykk som lenge har vært fundamentet i diskusjonen rundt det moderne. Fascinasjonen tror jeg har å gjøre med skapergleden i kulturen. Den utfolder seg fritt. Med den største selvfølgelighet tar den i bruk farger, linjer og former som en føler for, uten å være bundet av regler og trender, forteller hun.

I tillegg til det rent estetiske og håndverksmessige, opplever hun at økt miljøfokus gir en større sans for den bærekraftige måten gjenstandene i butikken er produsert på.

– I mine produkter er det ingen kjemikalier, ingen plast, alle materialer er naturlige og alt tas i bruk til den siste lille bit med tøy. Dette har folk sans for.

– Alt Galleri Shop byr på er håndlaget. En skal ikke glemme at det ikke er mange generasjonene siden også nordmenn laget det meste selv. I mine produkter er det ingen kjemikalier, ingen plast, alle materialer er naturlige og alt tas i bruk til den siste lille bit med tøy. Dette har folk sans for. Det føles viktigere enn noensinne å oppmuntre til og berømme tradisjonell produksjonskultur – bærekraftig og på naturens betingelser, sier von Hirsch.

Egenart og bærekraft, ja. Men ikke alltid like forutsigbart. Noen ganger kan avtalen som sa for eksempel ti stykker i sort, ende opp med at fire av dem er gule. Noen har blitt revet med og blitt litt for kreative, eller tatt i bruk det en hadde i hende.

– Denne måte å produsere på er spennende, men også krevende. Innimellom må jeg sette ned foten for å få det slik som jeg vil ha det. Men til gjengjeld gir jo prosessene og møtene meg mange fascinerende historier å by på når jeg kommer hjem. Jeg liker å tenke på dette som kulturformidling, sier en engasjert von Hirsch.

Kundeinnspill og gründersamarbeid



Når hun går hjem for dagen lar hun lyset stå på i butikken, som har Litteraturhuset og Skostredets serveringssteder som nærmeste naboer. Hun vet at når det blir ettermiddag og kveld er det mange som ferdes i området som er kjent for et yrende uteliv.

– Da kan butikken ligge og blinke og friste som et juvelskrin fylt av unike skatter. Det er positivt også for området. Det er mer enn nok som skjer i gatene her på kveldstid, men uten forretningene og galleriene kunne det fort blitt en gate for gjennomgang om dagen. Bergen har alltid hatt og skal ha et internasjonalt schwung over seg, og det er viktig for bylivet at det tilbys et variert, menneskeskapt og fargerikt liv i gatene, også utover utelivet.

Hirsch er positiv med tanke på fortsettelsen, og gleder seg over alle de gode forslag og ideer kundene selv kommer med.

– Jeg har en god dialog med kundene mine, og dette gir meg inspirasjon til utklekking av ny design. Jeg er svært takknemlig for at konseptet mitt, som er litt annerledes, får kundene til å åpne opp og fortelle meg hva de kunne ønske seg eller ser for seg. Dette er noe som kan anvendes nå som tiden definitivt er moden for at de spesialiserte enkeltstående forretningene begynner å tenke litt annerledes.

Behovet for og evnen til å tenke annerledes gjelder ikke bare kundeinvolvering, men også forholdet til sine gründerkolleger. Hun mener tiden er moden for å tenke nytt også her. I stedet for å skue på hverandre som konkurrenter ønsker hun at man løfter hverandre opp og fremsnakker hverandre med et felles mål og ønske om å blåse liv igjen i en spennende og levende sentrumshandel.

– Apollon har gått mot strømmen. Vi selger like mye musikk som for 20 år siden, og kombinert med pubdriften lever vi faktisk bedre enn noensinne.

– Kanskje det kunne vært mulig å låne arealer i hverandres butikker, der en viser frem relevante produkter fra andre aktører, såkalte konkurrenter. Vi er mange i samme båt, og de regntunge og  litt stille periodene kommer når en driver egen butikk på gateplan i Bergen sentrum. Men det hjelper ikke å synke ned i fortvilelse nå som det er tid for å brette opp ermer.

– Forbrukerens nye krav er en utfordrende «wake up call» om at tiden er inne for å klekke ut andre måter å begeistre den stadig mer kravstore kunden på, avslutter von Hirsch.

Norges eldste platebutikk åpnet pub

Apollon er en annen aktør som er godt etablert som nisjebutikk i Bergen sentrum, men ikke helt uten kamp. Norges eldste platebutikk la om driften for seks år siden, fra platebutikk til platebutikk med bar, og ikke bare fordi det hørtes gøy ut. De måtte tilpasse seg og tenke nytt.

– Endringen var en erkjennelse av at en driver i en bransje som omsetter betraktelig mindre enn for et tiår og to siden. Samtidig har Apollon gått mot strømmen. Vi selger like mye musikk som for 20 år siden, og kombinert med pubdriften lever vi faktisk bedre enn noensinne, forteller Einar «Engelen» Engelstad, ansatt og deleier i Apollon.

Mens de aller fleste av oss strømmer musikken vi vil høre på mobiler, nettbrett eller smart-TV, er det altså enda mange som foretrekker å fysisk holde musikken mellom hendene og lirke vinylplaten ut av omslaget.

– Også vi er en motvekt til massekonsumet. Vi driver på en helt annen måte enn en kjedebutikk på et senter. Folk trenger og vil også ha noe annet, og forventer en viss grad av personlig service og ikke minst kompetanse når de kommer hit. Jeg tror Apollon gir kunden en opplevelse av å dele et felles interessefelt, sier Engelen.

«Places to visit in Bergen»

Med andre ord, spesialbutikker trengs. De nærer andre behov, de skaper opplevelser, og i en forlengelse av dette, kanskje også en sentrumsopplevelse? En ting er i hvert fall sikkert, skal en tro Engelen; driver du i et spesialmarked er det bare sentrum som er det rette stedet. Det har å gjøre med å skape en levende og attraktiv by, mener han. Tilbudene på gateplan er viktig for hvordan Bergen er og oppfattes.

Spesialbutikker nærer andre behov, de skaper opplevelser, og i en forlengelse av dette, kanskje også en sentrumsopplevelse?

– Apollon har flere ganger vært i New York Times over «Places to visit in Bergen». Det er fordi vi gir noe en ikke kan finner alle andre steder, sier Engelen.

– Det er jo derfor turistene oppfordres til å komme hit. De vil oppleve, se og møte noe unikt.

Som designer og håndverker von Hirsch på andre siden av Torgallmenningen, vektlegger også Engelen lidenskap og kvalitet i det han driver med, og dermed også viljen til å strekke seg litt lengre.

[PostBlock id=84]

– En må drive personlig på en litt annen måte, og det kan være krevende. Nøkkelen er å tilby noe autentisk som en selv er lidenskapelig opptatt av, samtidig som man driver på dagens premisser uten å være desperate og gå på akkord med sjelen i virksomheten, sier Engelen.

Praten med Engelen gjøres mens han står i baren alene og samtidig ekspederer kunder på jakt etter de rette vinylplatene. Flere ølfat er tomme, men det er det lite å gjøre med før det kommer flere på jobb. Eller, jobb er ikke rett term hva angår Engelen, som strengt tatt har vært pensjonist i noen år, men som ikke helt klarer å gi seg etter et langt liv i musikkens verden.

– Vi har alltid vært litt småsære her på Apollon, og det er de sære som klarer seg. Gourmetrestauranten vil det alltid være behov for, på alle felt, konkluderer Engelen.

Del artikkelen i Sosial medier