– Hagearbeid burde vært på blå resept, sier Anne Tafjord-Kirkebø, ord hun har vitenskapelig dekning for å si. Selv ser hun frem til rolige påskedager med jord på fingrene.
Stemmen til den nyvalgte fylkeslederen i Hageselskapet Hordaland burde være kjent; de siste årene har hun hatt en ukentlig halvtime på radioprogrammet Hordaland i dag (NRK), der hun har kommet med tips og råd om hagestell. Så er hun også usedvanlig opptatt av alt som spirer og gror.
– Jeg kunne gjerne pratet om hage hver eneste dag, sier hun idet vi treffer henne travelt opptatt med å rydde i den praktfulle hagen hun og mannen har opparbeidet ned mot sjøkanten på Eidsvågneset.
Hagearbeid i påsken
– Dersom du er lei deg eller har møtt veggen, så er det få ting som gir like umiddelbar tilfredsstillelse som hagearbeid.
– Det som er viktig å gjøre nå i påsken, er å luke, råder hun.
– Nå ligger ugresset og flyter oppå jorden, slik at det bare er å løfte det av som et fat. Røttene henger ikke fast i jorden.
Har du en håndgreip, kan du bare røske med deg. Men pass på at du ikke tar nye frøplanter, som nettopp er begynt å spire. Det er også nå du kan ta grep mot brunsneglen. Her har hun flere gode råd. Sneglens største fiende er tørke. Rent praktisk er det derfor lurt å redusere antallet steder der sneglene kan gjemme seg.
– Er det mye fuktighet i hagen får du mye snegl. Klipper du ned stauder og fjerner blader og rusk, blir det færre steder å gjemme seg.
Et annet råd er å legge ut solsikkefrø og små brødsmuler på steder der du vet at det er snegl. Nei, dette er ikke ment som sneglemat, men som lokkemat for fugler, som gjerne snapper med seg en brunsnegl innimellom munnfullene.
– Når du først har vist fuglene veien, kan du legge ut litt mer jevnlig. Det har jeg hatt stor nytte av.
Kampen mot brunsneglen
Hun anbefaler også å legge ut Ferramol (jernfosfat) på steder der krokus og påskeliljer har tydelige merker etter snegl. Dette er ikke gift, men et stoff som finnes naturlig i jorden. Når sneglene spiser det, mister de matlysten og dør.
– Det er litt dyrt, men du trenger ikke legge ut så mye om gangen, sier hun.
– Legg noen korn her og der på steder der du vet at det kan være snegl; gjerne under lette hellesteiner.
– Jeg har hørt at man ikke skal ta de sneglene med huggormmønster?
– Det er riktig. De heter boakjølsnegl, og ble først beskrevet på Sverresborg i 1888. Jeg har et videopptak som viser at de spiser brunsnegl.
– Så de tar du ikke?
– Nei, og derfor er jeg litt «både og» med tanke på å bruke Nemaslug, som er blitt veldig in.
Dette stoffet inneholder levende rundormer (nematoder) av arten phasmarhabditis hermaphrodita. Når du legger det ut blandet i lunkent vann, livner «ormene» til, og spiser sneglene fra innsiden.
– Folk må gjerne bruke det, men ikke for ofte. Det holder med en gang om våren, når joprden holder fem plussgrader, og en gang om høsten, når ungsneglene er klekket.
Unngå giftstoffer
Utsetter du naturen for Nemaslug ofte og over lang tid, utvikler sneglene et antistoff, slik at middelet ikke virker lenger. Hun advarer også mot å bruke giftstoffer kjøpt i utlandet.
– For det første er det ulovlig, dessuten er dette stoffer som er giftige også for fugler, pinnsvin, katter og hunder.
– Det er stadig flere som sier at hagearbeid skulle vært på blå resept.
Giftstoffer har i det hele tatt lite å gjøre i en velstelt hage. Ja, de kan endatil være ødeleggende for en lite kjent, men svært gledelig, bieffekt av hagearbeid: Du blir rett og slett lykkelig av å grave i jorden. Nyere forskning har vist at mikroben mycobacterium vaccae, som finnes naturlig i jorden, stimulerer produksjonen av serotonin i hjernen på lignende måte som såkalte lykkepiller.
– Dette bekrefter bare det vi hageglade alltid har visst, sier Tafjord-Kirkebø.
– Så du merker denne effekten selv?
– Ja, helt klart. Det er stadig flere som sier at hagearbeid skulle vært på blå resept. Dersom du er lei deg eller har møtt veggen, så er det få ting som gir like umiddelbar tilfredsstillelse, sier hun.
– Jeg tror det ligger noe i urcellene våre, det med å være i kontakt med det opprinnelige, slik forfedrene våre var gjennom tusener av år. Det å komme til hagen; jobbe med røttene, og se umiddelbare resultater av det du gjør, det er å stelle sjelen.
Fastboende pinnsvin
– Hagearbeid i seg selv krever vel god helse?
– Ja, eller du får det. Når du er i hagen, har du god tid. Du trenger ikke å skynde deg. Har du vondt her og der, så viser det seg at dette er trening som gjør deg godt. Kroppen brukes annerledes, du får tøyd og bøyd, og opplever glede ved at dette er noe du fremdeles får til.
– Det holder alderdommen i sjakk?
– Det tror jeg. Litt «vondter» vil man ha, men gleden ved å være i hagen veier opp. Blir det for ille, kan man ta en smertestillende.
Nå har vi pratet lenge, og jeg avrunder med et spørsmål ut fra egeninteresse. I fjor hadde vi besøk i hagen fra en liten pinnsvinmann, og jeg spør henne om hun har noe råd for hvordan jeg kan få overtalt ham til å ta med seg hele familien og bosette seg på tomten min.
– Å, det det er så koselig med pinnsvin, begynner hun.
– Dessverre er bestanden i nedgang. Jeg tror det skyldes flere ting. En ting er urbaniseringen og veitrafikken, en annen at vi gjerne har mindre hager, og at de er mer ryddet. Pinnsvin trenger et litt rolig område med en kvisthaug som de kan søke ly under.
– Vil ikke det lett bli et samlingssted for snegl?
– Det er riktig, men da kan du jo sette sneglefellene der.
Lyden av hage
– Har du lagt til rette for pinnsvin selv?
– Tenk før; da kunne vi sitte ute en sommerdag, og høre hvordan det summet av fluer og veps. Nå er det knapt en veps å se lenger.
– Ja, vi har laget til en kasse som vi har fylt med kvister og ull. Vi har også satt opp flaggermuskasser her. Alle slike dyr; padder, frosk, flaggermus og pinnsvin; er med og holder hagen i balanse. Legger vi ikke til rette for dem, mister vi de beste hjelperne i hagen. Og så er det jo utrolig koselig å ha disse dyrene i hagen.
Hun har også satt opp insekthotell, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.
– Tenk før; da kunne vi sitte ute en sommerdag, og høre hvordan det summet av fluer og veps. Nå er det knapt en veps å se lenger.
Hun lener seg tilbake, ser litt ut i luften.
– Lydene er en viktig del av hagen. Har du en klatrehortensia, så er det et summende liv der hele sommeren. Fuglene bygger rede der. Så kan du sitte der og lytte til den beroligende lyden av hage. Det gjør noe med deg; det er det som er det gode liv.
Anne Tafjord-Kirkebø er fylkesleder i Hageselskapet Hordaland. De har nå 21 lokallag, blant annet i Laksevåg, Åsane, Fana, Eidsvåg, Os, Sotra, Osterøy og Askøy, og arrangerer regelmessig åpne møter for alle som er interessert i å høre på et foredrag om noe som har med hage å gjøre. Mer informasjon: www.hageselskapet.no
Kampen mot brunsneglene
- Plukk sneglene hele tiden! Legg ut plankebiter eller annet dekke, gjerne med litt fruktskall til åte. Flytt på fellen når du har fått dem som er i området. Legg døde snegler som åte for å tiltrekke andre. Hell kokende vann over sneglene i bøtten, og tøm vannet i et hull i jorden. Grav over.
- Legg ut solsikkefrø der det er brunskogsnegl; fuglene spiser de små sneglene i tillegg til frøene. Kommer det opp en solsikke på ulike steder, er det bare hyggelig. Sneglens andre naturlige fiender, som ender, pinnsvin frosker, padder og løpebiller, bør også få høy status som gode medhjelpere i kampen.
- Ikke bruk salt, salmiakk og andre stoffer som bare ødelegger din hage og seigpiner sneglene, samt dreper alle smådyr; også dem som kan være gode hjelpere.
- Jernfosfatmidler (Ferramol eller Smartbayt) kan med hell brukes nå. Sneglene spiser det, slutter å spise og graver seg ned i jorden og dør. Legg kun få korn om gangen der du vet det er brunskogsnegl. Gjem de små bitene under blader for å unngå at fuglene tar dem.
- Sørg for god drenering for å unngå at det samler seg vann og fuktighet i overflaten. Dette er også bra for plantelivet i hagen. Har du en plen full av mose og snegler, kan det være en idé å gjøre denne om til en platting.
- En ring av grus eller sand rundt trær og bed er både pent og praktisk. Det er også lekkert med singel eller smågrus i bedene. Det drenerer godt, gir varme til plantene, og holder både ugress og snegler borte.
- Ikke ta imot planter med jord uten å sjekke for blindpassasjerer. Det samme gjelder for jord- og gjødselsekker, paller med stein eller andre byggematerialer. Still krav til firmaet du kjøper jord fra.
- Ikke tøm hageavfall i skogområder/utmark dersom du har brunskogsnegl i hagen. Og selvsagt sier du fra til andre at du har brunsnegl i hagen. Får de en plante fra deg, er det opp til dem å sjekke at du ikke har oversett noen små.
