Endelig vår og en ny sesong med planter og grønt. Vi kan rusle ute og hagesentra kan besøkes, endelig! Ikke munnbind, bare deilig moldlukt i nese og svelg. Spørsmålet er bare; hva skal vi begynne med?
Hagen er enda i lett hvile selv om løkplantene blomstrer og enkelte prydbusker blomstrer. Det er tid for fjerning av gammelt løv og visne blader. Plenen bør rakes og hulles – det vil si at du tar en greip eller lignende og stikker huller i den. La det komme luft til røttene. Dette gjør plenen godt etter vinteren.
Har du kompost, så legg et lag av det over plenen og rak det litt rundt. Gjenta etter et par dager. Snart er komposten oppspist av makken som har omgjort den til deilig og næringsrik mat for plenen din. Den vakreste plenen jeg har sett ligger på Osterøy, og der gjorde eieren akkurat dette. Litt arbeid (han hadde mye plen!), men du verden så sterk og flott og slitesterk plen det ble med denne innsatsen!
Noe av det viktigste du gjør nå, er å rusle rundt og ta en oversikt. Ta gjerne med hele familien. Er det noe en ønsker seg? Et område en vil bruke annerledes? Skal det settes opp en huske, en lekekasse eller lages en kosekrok? Skal noe flyttes? Det er enda tid til det.
Skal stauder deles? Regelen er at det som blomstrer om høsten, deles om våren og vice versa. Bladlilje (latin: hosta) vokser ivrig på våre kanter, nå passer det å dele den og få flere. Dem kan du sette ned eller bytte med noen som har andre sorter.
Er bærbuskene for store; har de lagt seg utover? Hvert år kutter du en fjerdedel av busken nede ved roten – men ikke om det er unge busker, kun de som er et par år. Tenk smart: kutt så du får grener som strekker seg mot solen, som gir luft inne i buskene, og ikke blir for store. Det er bedre å få store søte bær, selv om det blir færre. Solen gjør dem søte, så la det komme sol til!
Frukt og bær
Har du ikke frukttre, så kjøp et i vår. Se hvor du vil ha det, hvor mye plass du har, og hør på hagesenteret så du får et i en størrelse som passer hos deg. Det kan være stor forskjell på dem, avhengig av hvilken rotstamme de er podet på.
Få ting er så hyggelig som å hente plommer eller epler fra egen kvist. Og husk, du kan strenge frukttrær mot garasjeveggen eller lage en hekk av dem! Da får du mange trær på liten plass. La både frukt og bær få gjødsel nå i vår. Det trenger de!
Rusle denne turen rundt i hagen før du tar turen til hagesenteret! Se hva hagen din har plass til, hva du ønsker deg. Hva familien ønsker seg! Har dere plass til en pallekarm eller to? Disse fås i ulike varianter. Noen egner seg på terrassen, noen i hagen.
Ta gjerne mål av området du vil så eller plante grønnsaker i, selv om det ikke gjøres før i mai når jorden er blitt varm (minst åtte grader).
Du dyrker jorden!
Husk, du dyrker jorden – ikke planter! Er jorden i god stand, trives alt du setter ned i den. Men hvordan kan du vite om jorden er god? Du kjenner på den, stikk hendene ned i jorden og snus! Er den passe løs og lukter friskt? Er den klissvåt, kanskje den må dreneres?
I klissvåt jord er det et lite oksygen. Akkurat som du og jeg, så trenger plantene oksygen. Derfor er det viktig at det er luftig jord. Kanskje må du grøfte så det blir bedre drenering. Tro meg, å gi plantene den beste jorda er oppskriften på suksess og enklere hageliv!
Den beste jorda lager du selv. Kompostér i varm eller kald kompostbinge – eller bokashi. Ikke rot for mye i jorda; la den beholde strukturen der alt liv som er i den har funnet sin plass. Det er mikroskopisk liv med nyttige bakterier og nematoder (rundormer) i den øvre del av jorden. Jo mindre den røres, jo bedre er det.
Det er kommet mye ny kunnskap om dette i de siste årene. For eksempel vet vi nå at bakterier inne i bestemte blader er nitrogensamlere og at trær kan hente føde fra så langt som nesten 18 kilometer unna!
Vi har en våt vinter bak oss. Regnet vasker ut jorden. Det øverste jordlaget fjernes med vannet. Det er det mest næringsrike. Derfor bør de fleste av oss gjødsle mer i år enn vi pleier. Å gjødsle betyr å gjøre god! Du gjør jorden god ved å tilføre gjødsel.
Pelletert hønsegjødsel/helgjødsel er fin til det meste, med unntak av surjordsplanter som rhododendron, magnolia og lyng. Kalk er lurt å tilføre i år – nettopp grunnet alt regnet vi har hatt. Kugjødselkompost er supert til alle plantene dine. Husk at det ikke er gjødsel men jordforbedring. Mye godsaker til jorda her!
Gjenbruk og planlegging
Klart du skal kose deg med å gå litt «all in» i løksnopingen. Hagesentrene melder om eventyrlig salg av løkplanter i år. Alle ønsker å hilse våren velkommen med herlige påskeliljer, krokus, perleblomster, vipeegg/rutelilje og anemoner – mange nydelige sammenplantninger og tett i tett. Herlig! Er det kjølig, så blomstrer de i ukesvis!
Når blomstene visner, begynner du å gjødsle dem. Alle løkplanter, også dem som står i hagen, gjødsles etter avblomstring. Da vokser løken seg større, og den vil blomstre enda mer til neste år.
Senere i vår tar jeg løkene som jeg kjøpte nå forsiktig fra hverandre og setter dem ned et sted i hagen – gjerne under et løvtre. Der vil de kunne formere seg og bli riktig mange. Sett dem med litt avstand (4-5 cm) og legg litt benmel under løken. Legg på jord og tråkk forsiktig rundt. Og gjødsel! Slik sikrer du deg at alle løkene får et nytt og bedre liv i hagen din, år etter år.
Når du og familien er enige om hva dere vil i og med hagen denne våren og sommeren – og har laget dere en ønskeliste – da går turen til hagesenteret. Da blir du ikke forvirret av alle godsakene som frister. Mye kunne vært spart av arbeid og ergrelser i min egen hage om jeg hadde gjort det.
Impulskjøp til hagen er oftest like dumme som impulskjøp av klær. Du har ikke rett plass til det du har kjøpt. Det blir for stort for den plassen. Det er for lite sol der den må plantes, eller for vått! Det beste rådet du får denne våren; lag en plan! Og hold deg til den! Snop heller noe du kan ha i en krukke, for snop i hagen er bare helt nydelig. Lykke til!
