Det er det samme hvert år. Vi er så mer enn klare for vår, og etter den, sommer. Noen har dyrket inne lenge allerede, noen vil bare dyrke ute. Uansett, nå kan du gjøre deg klar!
Tekst og foto: Anne Tafjord-Kirkebø
fylkesleder i Hageselskapet Hordaland
Ofte får jeg spørsmål om når jeg kan begynne å så ute? Det lønner seg lite å starte for tidlig, temperaturen i jorda bør i hvert fall være 6-7 plussgrader. De skal jo spire også, og frøene liker seg helst under dyna når det er for kjølig. Akkurat som du når det er for kaldt på soverommet til å stå opp!
Husk drenering i pottene
Skal du så i pallekarm eller annet opphøyd bed, eller krukker, så sjekk jorden. Fjern vissent, steiner og rusk. Kan det gjemme seg snegler i kantene eller under krukken? Lukt på jorden – kjennes den frisk og fin eller sur?
Har vann blitt stående hele vinteren, er det ikke mye oksygen og annen næring igjen. Da ville jeg byttet jord. Nederst i bunnen har vi alltid hørt at det skal være drenering; lecakuler og lignende. Men da har du jo mistet mye plass? Plass som plantene dine kunne benyttet til å utvikle røttene sine i?
[PostBlock id=338]
Neida, dette er gammel overtro, det stemmer ikke. Du kan trygt ha i litt lecakuler eller grus nederst, om du vil, men du behøver ikke legge duk, den hemmer rotutviklingen. Hiv oppi den gode, nye jorden og topp det hele med kompost. I komposten vokser alt du vil!
Bærbusker og grønnsaker
Gjør innkjøp sammen med gode venner, så kan dere dele på frøene og få dobbelt så mange for samme prisen.
Det har aldri vært så mange typer grønnsaker å velge i som nå. Her blir det valgets kvaler. Gjør innkjøp sammen med gode venner, så kan dere dele på frøene og få dobbelt så mange for samme prisen. Pakkene varer i mange år om du oppbevarer dem kjølig og mørkt.
Se etter høyde, farge og hvor lang tid det tar for de ulike plantene å utvikle seg. Er det spiselige vekster? Står de på sitt beste når du har ferie?
Det kan du bestemme, avhengig av når du sår. Husk også at grønnsaker med lilla farger innehar flere antioksidanter enn dem som «bare» er grønne – om det betyr noe når du velger.
Se på bærbuskene dine. Trenger de beskjæring? Om du kjøpte dem i fjor eller forfjor, kan du la dem stå og vokse i fred. Ellers fjerner du en fjerdedel hvert år av de eldste grenene, helt nede ved roten. Klipp vekk slik at du får sollys på bærene, det er det som gjør dem søte.
Rusk og rask i bedene fjerner jeg nå. Klipp ned prydgress om du har det, eventuelt «gre» ut de visne tuene og forny det. Er tuen blitt veldig stor, grav den opp og del den med en skarp kniv eller øks (de kan være veldig harde å komme gjennom).
Den grønne hagen
Bedre å vanne for lite, enn for mye, er min erfaring.
Har du begonia og georginer i vinterdvale? Sjekk dem, kjennes de sunne og friske ut? Skjær bort om noe er muggent. Legg dem til spiring nå, helst i et rom med 14 plussgrader.
Setter du dem i potter, så pass på at det ikke er for fuktig – da kan de råtne. De trenger lite vann før de er i god spiring. Vann og lys er noe plantene er helt avhengig av om de skal bli lubne og fine, men det må avpasses etter varmen i rommet. Bedre å vanne for lite, enn for mye, er min erfaring.
Georginer (dahlia) er knoller som kanskje kan deles nå hos deg? De bruker lang tid for å bli klare for blomstring, så det lønner seg å drive dem frem nå. De kan settes i den krukken de skal stå, eller i en plastpotte du kan flytte dem ut av når du setter dem ut i bedet. De tåler ikke frost, så de må ikke ut før det er frostsikkert!
Om du ønsker mer grønt i hagen din og karbonfangst heller enn karbonutslipp, bør du bruke kompost på jorda di. Et par-tre cm med kompost over alt i eng, plen og kjøkkenhage, og du bygger nytt liv i jorda så det riktig suser etter! Da bidrar dette til plantevekst og også til å hente ut CO2 fra atmosfæren gjennom fotosyntesen.
Kompost fører videre organisk materiell som tidligere er hentet ut fra atmosfæren via fotosyntesen tilbake til molda. Du legger til rette for liv, omdanning og fornyelse. Å ha kompostbinge er en superfin måte å gjenvinne husholdningsavfall. Komposten inneholder store mengder mikronæringsstoffer og mat til disse. Kjenn hvordan den lukter. Friskt og godt eller surt og råttent?
Å ha kompostbinge er en superfin måte å gjenvinne husholdningsavfall.
I siste fall må den tørkes ut og komposteres på nytt. Mye makk i komposten er et godt tegn. Må du kjøpe jord, ikke kjøp torv! Mange jordsekker har mye torv innblandet. Hvor mye, står på varedeklarasjonen.
Du vet det jo, hva er det som vokser på torvmyra? Akkurat! Noen selger jord i løs vekst som er uten torv. Kjøp uansett jord som er fri for torv. Søk på nettet etter dem som selger jord du kan hente selv, som er uten torv. Da slipper du også plastsekkene.
Hagens søteste venn
Husk at du dyrker jorden. Om den er frisk og fin, vokser alt du har i den. Når du venner deg til å vurdere jorden, veksten i den, så blir det mer morsomt å rusle rundt i hagen. Ikke naken jord noe sted. Da tar vinden den gode jorden.
Plant heller tett og med ulike vekster, så er det alltid noe å glede seg over og du slipper ugress. Nå skal du så sommerblomster mellom kålvekster og salat. Fargerikt og sunt, agurkurt og ringblomster.
Det nye er å ikke spavende jorda. Du slipper å grave dypt ned i molda for å «løsne den». Det er millioner av levende liv nedi her, og det livet har sin måte å leve på. Om du ikke roter for mye rundt, vil sopp, nematoder, protistar, virus og bakterier øke.
Et samfunn av rovdyr og byttedyr. En spiseskje med jord inneholder mellom 50 milliarder og en trillion mikroorganismer, og mange av disse artene er ikke identifiserte enda.
For meg betyr dette bare at her er et hierarkisk system som steller jorda mi og det eneste jeg trenger å gjøre, er å tilføre kompost. Og planter eller frø som jeg vil ha. Enklere enn før. Mindre arbeid enn før. Bedre resultat enn før.
Plantene mine får gode røtter som gjør jobben bedre enn jeg kunne gjort. Røttene går langt ned i jorda og blir motstandsdyktige mot tørke, regn og til dels også skadedyr. I år skal jeg prøve dette!
Om du vil ha en hage der livet virkelig lever, i stort og smått, da legge du til rette for det. Tynner du ut epletrær og bærbusker, så har du smågrener som du kan klippe til og legge i små hauger hist og her. Under bærbusken, eller i utkanten av hagen.
Her synes pinnsvinet det er deilig å leve. Det gomler brunsnegl som bare det, og en søtere liten kar er det nesten ikke mulig å ha i hagen. Litt vann hist og her så det kan drikke. Det kan du også sette ut til insektene; et lite fat med noen steiner i, så har de plass å stå mens de drikker.
Vokt om løpebillene
Løpebiller slår vi et slag for i dag; de er nattaktive; de lever og jakter i jorden. Hunnen spiser mer variert enn hannen, og de voksne spiser mer variert enn larvene nede i jorda. Noen arter spiser ugressfrø, planter og åtsler. De store artene løpebiller spiser snegler, sommerfugllarver og -pupper og meitemark. De små holder seg til bladlus, midd, spretthaler og snegleegg. Løpebiller overvintrer som larver eller som voksne, og lever mellom 1-4 år, avhengig av art.
Laboratorieforsøk ved Universitetet i Bergen viser at tre av de vanlige løpebilleartene spiser bÃ¥de egg og unge brunskogsnegler. SÃ¥ langt kan en antyde at løpebillene bidrar til Ã¥ holde store sneglebestander nede nÃ¥r sneglene er smÃ¥. Etter hvert som de blir større, mister billene dessverre appetitten pÃ¥ sneglene.Â
Vanlig jordløper (carabus nemoralis) er en vanlig løpebille i norske hager, parker og jordbruksområder som spiser snegler på opptil 3 cm. Den er særlig aktiv om våren når det finnes mange små brunskogsnegler tilgjengelig. Løpebillene er raske og angriper kjapt og effektivt med de store kjevene sine.
Billene har behov for varige skjulesteder der de voksne kan gjemme seg når de ikke er
aktive, og der larver og voksne kan overvintre. Skjulesteder kan være i eller rundt pryd- og nyttehagen. Som et bed med flerårig og tett vegetasjon som høyt gras, stauder og bunndekkeplanter, en bit naturtomt eller ei blomstereng. Under bærbusker og frukttrær kan du legge et jorddekke av kompost, greiner og kvister, grasklipp og annet organisk materiale.
Hvis du reduser jordbearbeidingen til et minimum, vil dette øke overlevelsen av egg og larver. Kombinerer du urørt jord med jorddekke, får du et godt miljø for løpebillene. Samplanting av ulike nyttevekster eller av en kombinasjon av nytte- og prydvekster, slik at jorda blir mest mulig dekket, gir også et godt miljø for løpebillene.
Innslag av blomstrende planter vil trekke til seg andre nyttedyr som snylteveps og blomsterfluer. Jeg synes det er spennende å bruke naturen med og mot naturen. Løpebiller er en insektgruppe som kan hjelpe oss å holde skadedyr og ugress i sjakk. Det blir artig å følge med i hagen, klarer plantene seg? Klarer salaten seg? Om vi satser på naturlig skadedyrkontroll? Plant tett, det hjelper godt, også mot skadedyr!
Vi ønsker at jorden vår gir oss god, kortreist mat og er sunn og fin. Vær den endringen du ønsker å se i verden. Tar du grep, får du en herlig hage. Det er ikke den friserte hage som er best for det biologiske mangfoldet i hagen din. Det er litt rusk, ulike planter og sunt jordvett. Er ikke det en herlig tanke?
