PÅ BORDET: Det har vært godt med ferie, men nå lengter jeg etter hverdager med fiskekaker, spagetti og brunostskiver. Det er rart med det. Det enkle er ofte det beste.
Tekst: Mette Nygård Havre
Hvert år når ferien nærmer seg slutten, så begynner lengselen etter eget kjøkken å komme hos meg.
Jeg gleder meg alltid til ferie og mulighet til å spise litt andre ting enn det vi har til hverdags. Uansett hvor ferien går så unner vi oss alltid å spise på restaurant innimellom. Jeg nyter å få maten servert og synes det er deilig at andre rydder opp (kjenner du deg igjen?)
Vi er en sånn familie som selvsagt ber om å få med restene om ikke tallerkenen er tom. Vi har bare fått positive «ja» på restaurantene på vår ferietur. Vi bodde på hotell i Stavanger noen netter. Der var det gledelig å se at folk var flinke til å forsyne seg flere ganger under frokostbuffeten. Det var lite mat å spore på tallerkenen folk satte fra seg før de gikk fra bordet. Kanskje flere og flere har begynt å se at her kan de være med og gjøre en forskjell?
[PostBlock id=392]
Hvert år når ferien nærmer seg slutten, så begynner lengselen etter eget kjøkken å komme hos meg. Å kunne smøre sin egen brødskive, lage havregrøt med deilig frukt hver morgen, lage fiskekaker med pasta og gulrøtter til middag og få barna til å rydde inn i oppvaskmaskinen. Det siste lengter jeg nok ikke etter, for det er jo en evig liten kamp. Men det er likevel en hverdagsgreie som jeg faktisk setter pris på.
De siste ukene har vi vært til fjells i Norge. Vi glemte å handle inn brunost, så jeg må si at jeg har drømt om det lenge nå. Da vi kom hjem spiste jeg et knekkebrød med brunost før jeg la meg. Det smakte rett og slett nydelig.
Det er de små gledene. Barna frydet seg over at i det tomme kjøleskapet etter ferien lå det en poseyoghurt som gikk ut på dato i midten av juli. «Null problem» sa min 10 år gamle sønn. Den er jo merket «best før, men ikke dårlig etter»! Han koste seg med yoghurt og korn til kvelds. Stort smil om munnen. Han er jo tross alt en matredder!
Konklusjonen er at hverdagsmaten er ganske så god den også. Et lite avbrekk med noe annet og vi nyter det «vanlige» vi spiser. Vi er privilegerte i dette landet med masse gode råvarer å velge i. Nå blir utfordringen å teste litt nye ting i matveien sammen med det dagligdagse utover høsten. Jeg gleder meg!
