Solheim Kjøtt 25%

«Even Jesus was a salesman»

PÅ TAMPEN: Hyperkommersialismen – som i svært mange land følger med julen – blir nå angrepet fra mange grupper. Miljøperspektivet blir stadig viktigere, og allslags krimskrams vekker i stigende grad avsky heller enn attrå.

Jul til minne om Jesu fødsel feires som kjent over store deler av verden. Jul feires også kulturelt og ikke-religiøst, og julegaver, juletre og spesielle matretter er ikke en del av den religiøse feiringen.

Miljøperspektivet blir stadig viktigere, og allslags krimskrams vekker i stigende grad avsky heller enn attrå.

Disse sentrale juleskikkene fikk sin form på 1800-tallet, julegaver kjennes også fra tidligere tider, men da var det gjerne husbonden som gav mat til husmenn og fattige, samt klær til tjenestefolkene for at alle skulle ha i hvert fall ett nytt klesplagg til jul.

Julematen er den skikken som kanskje har forandret seg minst, for ennå spiser vi fet mat og drikker juleøl – som i førkristen tid. Lutefisken går tilbake til katolsk tid da man fastet og ikke kunne spise kjøtt eller smør før første juledag.

Utgangspunktet for julenissen er den kristne helgenen Nikolaus av Myra (i dagens Tyrkia), en svært populær biskop – lenge etter sin død. Han gav gaver til barn og gamle, og har dannet forbilde for vår nisse, antagelig med påvirkning også fra Bibelens Tre vise menn og gavene de brakte med til Jesusbarnet.

Juletreet stammer fra 1500-tallet i Tyskland, hvor vakre grantrær ble pyntet i håndverkslaug og i selskaper. Fra midten av 1700-tallet innførte tysk adel juletreet som feiringsmerke, og ikke minst Goethes bok «Den unge Werthers lidelser» brakte treet heder og håp. Ofte blir juletreet betraktet mer som en protestantisk skikk. Fint er det i hvert fall, synes mange.

Julefeiringen har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige og mørke strøk, som i Norge, er julen også en fest for lyset, i resten av verden mer en fest for familie og slektninger. Julen er også en feiring av grøde og fruktbarhet, grensende til ren hedonisme i mange kulturer.

Men slik nytelse har en kostnadsside. Julestria var opprinnelig et begrep som dreide seg om grundig husvask og allehånde forberedelser til julen – julebakst, slakting og diverse annet arbeid. Alt skulle være klart, alt skulle skinne til den store høytiden.

Opp gjennom historien har jul og julefeiring også møtt motstand. Etter reformasjonen ble julefeiringen noen steder forbudt av puritanere. Oliver Cromwell, den puritanske diktatoren i England, forsøkte i 1652 å forby julefeiring. I Boston i USA ble julefeiring forbudt i 1659 fordi puritanerne der mente julen var forbundet med overtro og vanæring av Gud og mennesker.

Jehovas Vitner liker ikke jul, de ser på den som en rent hedensk høytid, og de fremholder at de første kristne ikke feiret jul. I Sovjetunionen ble det fra 1928 gitt oppfordringer om avskaffing av julen. Saudi-Arabia, Albania, Kina og Nord Korea har langt inn på 2000-tallet forsøkt å avskaffe eller i hvert begrense julefeiringen.

Kristne som feirer jul kritiserer ofte kommersialiseringen, og det gjør også stadig flere miljøbevisste borgere. Hyperkommersialismen – som i svært mange land følger med julen – blir nå angrepet fra mange grupper. Miljøperspektivet blir stadig viktigere, og allslags krimskrams vekker i stigende grad avsky heller enn attrå.

Men fremdeles er førjulstiden for mange så hektisk at den nesten går på helsen løs. Stresset blir voldsomt, vi vil mye mer enn vi makter å gjøre. For mange oppgaver man ønsker å løse, for liten tid, for knapt budsjett, for høye ambisjoner.

Dette gjentar seg år etter år, man blir som rotter på et hjul. Det kan være vanskelig å endre adferd. Veldig vanskelig. Nærmest som zombier vakler vi inn i førjulstiden og julestria.

Vi overveldes av forventninger og tradisjoner, mens Jesus ligger der i julekrybben, antagelig ganske uvitende om alt hans fødsel skulle medføre: Den største religion noensinne, iblandet alt fra grell senkapitalistisk juleneon i Las Vegas til kommunistisk motstand i de største land og riker.

Men som vår gode venn Kris Kristofferson en gang sa (i forbindelse med sangen Jesus was a Capricorn): «Even Jesus was a salesman». Da så.

ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this