PÅ TAMPEN: Nå for tiden, når salmer i den norske skolen nektes sunget, og kors og andre kristne symboler fjernes, tenker jeg på det vakre lyset i eimen av Blå Strek og brennevin i bedehuskjelleren på Tysnes.
Av Thorstein Selvik
Påskemorgen slukker sorgen heter det i sangen. Den kulturreligiøse bakgrunnen kjenner vi fra barneskole og søndagskole: Stjerner i søndagsskoleboken, harde trebenker og salmesang. Dette var en del av vår oppvekst og virkelighet, som for mange andre i Bergen og Norge.
Så fikk far tegnet: «Kom til sakristiet!» Der var det kjellerlem, og i kjellerens katakombe satt bonden med dreng og venner og spilte kort og nøt brennevin.
På Nesttun stod (da som nå) Birkeland kirke med døren høy og porten vid. Frikirkelige menigheter hadde sine forsamlingshus (med mindre port og dør): Indremisjonen, Jehovas Vitner, Maran Ata, pinsevenner og Sions Bedehus. Både Gud og Jesus stod sterkt på Nesttun i 60- og 70-årene.
I nærheten på Fantoft løp mormonerne rundt, og midt imellom, på Paradis, stod beretningene om Skaperverket også fjellstøtt. Til og med på Fana Gymnas var det gla’kristen stemning: «Se ut vinduet, se Guds under!» sa kristendomslærer (merk ordet) Grønnevik, mens han åpnet vinduet og pekte utover det grønne Ny-Paradis. Og hyttet med den andre neven mot bakerste benk som bråket.
Min mor var lærer på Midtun Skole, med nesten 1000 elever; halvparten av dem gutter som stort sett slåss. Jeg gikk der, jeg også. I skolekjøkkenet brøt husstell-lærerinnen sammen i gråt og gikk hjem da vi puttet ti plater gelatin i geleen (det skulle være en), og desserten måtte spises med hammer og meisel. Men i «tegningen» gikk det bedre.
Rett før påske skulle tegninger innleveres og bedømmes, og spesielt én tegning vekket åtgaum: En elegant SAS-maskin med flotte vinger og snaisen logo: SAS med de tre skandinaviske flagg rundt. Flygeren var tydelig avtegnet, men etter klesdrakten så han ut til å tilhøre en helt annen tid: Langt hår og skjegg i hvit kjortel. «Hvem fører flyet?» sa min mor, lærerinnen. «Pontius Piloten», svarte eleven.
[PostBlock id=13]
Etter hvert kom konfirmasjonsundervisningen. Den var kjedelig, og salmeversene knusktørre, men vi pugget dem likevel – fordi Tandberg-forsterkeren og B&O-platespilleren (Beogram 1000) stod og lyste på Rolf Mildes Stereo Center på Nesttun. Der gikk vi og gapte hver dag etter skolen.
Konfirmasjonspengene skulle få bein å gå på, stereoanlegg skulle smykke gutterommet som det vakreste alter. «With God On Our Side», som den urkule jøden Dylan sang i våre unge, påvirkelige ører. Og vi hørte på Cat Stevens’ «Morning Has Broken» (også om Skaperverket), «Jesus Christ Superstar» (den andre kule musikalen – etter «Hair») og The Byrds’ «Jesus Is Just Alright». Og aldri hadde ungdommen lengre hår enn i 1971 – vi så ut som jesuser hele gjengen. Kristendommen stod faen meg sterkt.
Dekonstruksjonen av kristen arv i nyere tid er synd, selv om den multikulturelle utviklingen selvsagt har gjort dette til en viss grad uunngåelig. På begynnelsen av 70-tallet stod det 3500 bedehus rundt omkring. I dag er det betydelig færre, selv om det er supplert med moskeer og andre typer forsamlingshus.
Men ennå henger bedehusarven igjen i vår vestlandske jordfasthet og nøysomhet. Vår kulturelle bakgrunn er tuftet på synd og tilgivelse, båret frem av påskens håp da graven brast. Håpet har alltid levd bra i Norge – folk vil forbedre seg og sine kår, skape en bedre fremtid for sine barn. Dette håpet kommer ikke av ingenting, det kommer blant annet fra påskens budskap. En bedre fremtid med hus – og også hytte.
Min far ville kjøpe nøstetomt av bonden på Tysnes. Det var skjærtorsdag i det Herrens år 1968, og det var gudstjeneste og påfølgende basar i Flatråker bedehus. Vi var invitert av bonden, og vi sang det vi kunne hele familien, med min far i spissen.
Så fikk far tegnet: «Kom til sakristiet!» Der var det kjellerlem, og i kjellerens katakombe satt bonden med dreng og venner og spilte kort og nøt brennevin. Og nøstetomt fikk min far juristen kjøpe. 2000 kroner skulle bonden ha.
Nå for tiden, når salmer i den norske skolen nektes sunget, og kors og andre kristne symboler fjernes, tenker jeg på det vakre lyset i eimen av Blå Strek og brennevin i bedehuskjelleren på Tysnes.
Og nøstet? Det ble bygget den sommeren, takket være åpenbaringen i bedehusets kjeller.
[PostBlock id=14]
