saetregaarden1
DAGAKTIVITETSSENTER FOR DEMENTE: Inntil fem personer med ulike demenslidelser møtes på Sætregården tre ganger i uken. Fra venstre: Magne Rolland, Ivar Kjenes og Alf Gunnar Kvalheim. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Alzheimer ingen hindring

Del artikkelen i Sosial medier

– Sykdom er ikke et tema her. Vi fokuserer alltid på ressursene og mulighetene, sier Liv Berentsen.

Sætregården ligger idyllisk til i Hordvik, med rike turmuligheter rett utenfor stuedøren – og en en drift som kombinerer tradisjonelt norsk landbruk med en rekke omsorgstilbud. I tillegg til å være besøksgård for barnehager og skoler, kan de by på både terapiridning, rideskole, arbeidstrening (via NAV) og dagaktivitetssenter for personer med demens.

– Sykdommen har jeg med meg, den blir ikke borte bare ved å knipse.

– Parkeringsplassen her er stort sett full, sier Liv Berentsen, som driver gården sammen med sin mann, Robert Berentsen.
Hun inviterer oss på en kopp kaffe sammen med tre av dagens deltagere på dagaktivitetstilbudet.

Tre gode venner

– Jeg har drevet gård selv, i Langedalen, forteller Magne Rolland, som har vært bussjåfør i sitt yrkesaktive liv.
Alf Gunnar Kvalheim fra Nyborg i Åsane er også godt kjent med gårdsdrift. Han er oppvokst på en gård i Manger, men har jobbet som industriarbeider.

– Du har en demens-sykdom. Føler du at det å være her er noe som hjelper på den?
– Sykdommen har jeg med meg, den blir ikke borte bare ved å knipse.

Da vil han heller snakke om Ulvatnet, som nå er råvannskilde for Radøy vannverk.
– Det er trist at vi ikke får fiske der lenger, sier han.

Inntil fem personer med ulike demenslidelser møtes på Sætregården tre ganger i uken. Tredjemann i dagens gruppe er Ivar Kjenes fra Jægerbakken, pensjonert rørlegger, og tidligere fotballspiller for Viggo.

VG-mannen er med

– Det er veldig greit å være her. Vi går mye på tur, og Liv er en veldig kjekk dame, sier Ivar.
Han forteller videre at han hentes hjemme av Robert Berentsen, som alltid tar seg tid til å stoppe på en bensinstasjon slik at han får kjøpt dagens VG.
– Nå kommer VG-mannen, sier de da, smiler han.

Ivar vokste opp i Chr. Michelsensgate, der hans far drev et renseri.

– Var du kjuagutt?
– Jeg gikk på Christi Krybbe skole, og var en snill gutt, svarer han på det.

– Har du vært på gård før?
– Ja, på Hundvin. Min onkel hadde gård der i gamle dager. Jeg liker hester.

– Du har vært på hesteryggen her hos oss, supplerer Liv.
– Det stemmer.

saetregaarden2
MINIATYRSAMFUNN: – Vi har folk her fra alle generasjoner, og alle er med og deltar på en positiv måte. Det blir som et lite samfunn, sier Liv Berentsen. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Humor og trivsel

– Og så er du godt dreven med å kjøre trillebår, legger hun til.
– Ja, og så tråkket jeg utfor og ble stående fast. Heldigvis hjalp dere meg opp igjen, ellers hadde jeg nok stått der ennå.

De andre ler. Det er i det hele tatt god stemning rundt bordet. Liv Berentsens innledende ord om at de ikke fokuserer på sykdom er mer enn et munnhell. De virker som en sammensveiset gjeng som ikke tar seg selv så høytidelig, og som liker å spøke litt med hverandre.

– Vi starter alltid dagen med at vi sitter her og maser litt, sier Ivar.

Utsikt fra Telleviktoppen

De er ute store deler av tiden, og benytter seg mye av turområdene. Et av de mest populære stedene er Telleviktoppen. Derfra er det formidabel utsikt mot Frekhaug, Øygarden og nordre deler av Askøy.

– Det gjør godt å komme seg opp der, sier Ivar, og tar en kunstpause mens han sjekker at de andre følger med.
– Men vi må ta fallskjerm ned igjen.

De tre ler litt innforstått, før de tar på seg jakker og sko, og går ut på tunet. Der venter den aldrende fjordingen Andrea, som setter stor pris på å få litt stell og oppmerksomhet fra de tre karene.

Et godt sted for dyr og mennesker

– Jeg og Robert har alltid hatt et ønske om å drive sosialt med dyr og mennesker, sier Liv Berentsen.

Hun var stalljente på Sætregården i oppveksten, mens mannen, Robert Berentsen, jobbet her som stallmester. Dette var tilbake på begynnelsen av 80-tallet, da Sætregården var en barnevernsinstitusjon med plass for 5-6 ungdommer. Denne ble nedlagt i 1986. De to forpaktet lenge nabogården, og etter hvert også Sætregården, før de kjøpte den i 2012.

Gårdsdyrene er alt fra spelsau, dexterkveg og hester til høns, påfugl, kaniner og marsvin. Og katter; en gård uten katt er et fattig sted.

Stor aktivitet

Har du vært innom tunet, vet du at det stort sett alltid er folk her. De fleste aktivitetene drives på dagtid. På kveldene driver ekteparet sin egen rideskole, og hver søndag holder de åpen besøksgård for alle.

– Når har du fri?
– Fri? spør hun, omtrent som om det var et fremmedord.
– Hehe. Vi jobber nok mye, men vi har også ansatte. Og på lørdagene har vi ingenting fast, heller ikke fredag ettermiddag.

– Så da blir det tid til gullrekken på tv?
– Ja, da er det Nytt på nytt.

saetregaarden-fakta
ÅPEN BESØKSGÅRD: Hver søndag holder Sætregården åpent for alle, med muligheter til å hilse på dyrene, ri på hestene/ponniene og ta en kaffe i kafeen. (Foto: Martin Lundsvoll)

Fakta

Inn på Sætregården

  • Sætregården tar imot besøk fra barnehager/førskolebarn, de driver egen rideskole, samt at de tilbyr arbeid/arbeidstrening (via NAV), terapiridning, tiltak innen psykisk helsevern, rusrelatert omsorg og tiltak for eldre med demens.
  • Området er på 1100 mål (med utmark), og ligger høyt og åpent til, med trygge gårdsveier rundt, godt tilrettelagt for alle brukere.
  • Gårdens visjon er «å gi hverandre gode dager».
  • Eierne ønsker å drive et allsidig og sosialt landbruk der folk kan finne gode opplevelser med dyr og natur.
  • Gården er godkjent som Inn på tunet-gård, noe som betyr at Bergen kommune kan kjøpe helse og omsorgstjenester fra dem.
  • Dagaktivitetssenteret for personer med demens ble startet opp i 2008, og drives i samarbeid med Bergen kommune og Åsane hjemmesykepleie.
saetregaarden-undersak
AKTIV ALDERDOM FOR DEMENTE: Robert Berentsen (til venstre) og Ivar Kjenes finner fór til hestene på Sætregården; et av bildene som er med i den nye vandreutstillingen. (Foto: Martin Lundsvoll)

Gode dager i livets høst

«En dag og en reise» er tittelen på en ny bok og vandreutstilling. Gjennom ord og bilder presenteres her ni dagaktivitetstilbud for demente.

Boken, som er blitt til i samarbeid mellom Aldring og helse, Kirkens bymisjon og SINTEF, og med støtte fra Kavlifondet, viser frem mangfoldet av dagaktivitetstilbud tilrettelagt for hjemmeboende personer med demens.

Rune Aarbø Reinaas har ført boken i pennen, og bildene er tatt av Martin Lundsvoll. De ulike tilbudene, blant annet på Sætregården, løftes her frem som eksempler på hvordan hjemmeboende personer med demens skal kunne leve gode dager. Intensjonen med boken er å gi ideer til utvikling av flere dagaktivitetstilbud for demente.

Ni aktivitetstilbud er valgt ut og presentert i tekst og bilder. Det er laget en utstilling av boken, og den er nå på rundreise i de representerte kommunene. Ordføreren i Lindås åpnet utstillingen, og siden har den vært innom både Bergen rådhus og Sametinget. Siste stopp på rundreisen er på Sætregården, der den står nå.

Vandreutstillingen «En dag og en reise» står på Sætregården til og med 13. november. Boken kan bestilles fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Mer informasjon: aldringoghelse.no

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this