120 år med frivillig arbeid

Del artikkelen i Sosial medier

Stor nedgang i medlemstallet gjorde at mange fryktet at Bergen sanitetsforening nærmet seg avvikling. Så kom det inn yngre krefter, og nå i jubileumsåret er lokalforeningen på vei til å reise seg igjen.

Omkvedet om Norske kvinners sanitetsforening (N.K.S.) går gjerne på at de har jobbet i det stille i alle år.
– Det er en strategi som ikke lenger virker, mener Heidi Synnøve Gaustad, som har vært medlem siden 2014 og ble innvalgt i styret i år.

– Det skjedde noe etter at Norge fant olje i Nordsjøen. Vi ble veldig individualister; det å gjøre noe for fellesskapet føltes ikke lenger like viktig.

Hun møter til intervju sammen med Helén Botnevik, som er nyvalgt leder av Bergen sanitetsforening. Botnevik bor på Askøy, har vært medlem siden 2006, og er også nestleder ved N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus. I tillegg driver hun Førevar (fore-var.no), som er et firma innenfor organisasjonsutvikling og helsefremmende arbeid.

Trenger flere medlemmer

– Mitt eget selskap går litt for lut og kaldt vann etter at jeg ble styreleder for Bergen sanitetsforening. Heldigvis er jeg vant til å jobbe 16-timersdag, smiler hun.

De to ble innvalgt samtidig, og er enige om hva som er hovedutfordringen fremover.

– Vi trenger flere medlemmer, og vi trenger flere yngre krefter, sier Gaustad, som kan fortelle at de har hatt en medlemsvekst på 42 prosent (50 personer) så langt i 2018.

Til daglig er hun markedssjef for Region Vest i Norconsult, og er også kjent som kvinnen bak den årlige Hjertefred-aksjonen i Nygårdsparken. Slik sett må hun være et funn for den noe trauste organisasjonen, som er involvert i mye større deler av hverdagen vår enn de aller fleste er klar over.

Billedserie fra Bergen Sanitetsforenings historie

Slik er det med de fleste av N.K.S.’ lokalforeninger: Du merker dem først når de forsvinner, og det ikke lenger er noen der som støtter den årlige korpsturen, gir et bidrag for å utvikle en lokal lekeplass eller arrangerer drømmedager for barn og unge som trenger en ekstra oppmuntring i hverdagen.

Bergen sanitetsforening arbeider først og fremst for kvinners helse og livsvilkår, fra vugge til grav. De driver institusjonene Olaviken og Fayehagen, i tillegg til at de er engasjert i en rekke prosjekter rettet mot kvinner, barn og unge:

• K.S. Ung – psykisk helse og livsmestring for unge.
• Sisterhood – et fristed for omverdens press og forventninger, rettet mot ungdomsskolejenter.
• Medarrangør av Hjertefred i Bergen fra 2018.

I tillegg har de planer om å engasjere seg mer rettet både mot skjønnhetstyranniet og familievold, det siste gjennom aksjonen «Stopp volden mot kvinner», samt at de ønsker å starte opp et tilbud til mor både før og etter fødsel. Alt arbeidet følger moderorganisasjonens gamle motto: «I de små ting frihet. I de store ting enighet. I alle ting kjærlighet».

Fortsatt stort behov

– Dersom vi skal få alt dette til, trenger vi flere aktive frivillige. Vi har mange ledige oppgaver, sier Botnevik.
– Det føles litt som om vi har hoppet over en generasjon, sier Gaustad.
– Bestemødrene mine var med, men ikke min mor.

– Har dere gjort dere noen tanker om hvorfor?

– Det er veldig vanskelig å peke nøyaktig på hva som skjedde, men det var en periode med lite nyrekruttering, sier Botnevik.

– Jeg har nettopp lest gjennom historien vår, slik tidligere leder Kari Eeg har nedtegnet den. Her går det frem at medlemstallet har sunket med rundt 800 medlemmer eller 70 prosent siden 70-tallet.

– Jeg tror det skjedde noe etter at Norge fant olje i Nordsjøen, sier Gaustad.
– Vi ble veldig individualister; det å gjøre noe for fellesskapet føltes ikke lenger like viktig. Før var vi mer avhengige av å stå sammen.

– Velstandsutviklingen har nok hatt stor betydning, mener Botnevik.
– Etter hvert som det offentlige overtok mye av omsorgstjenestene, ble en del av vårt tradisjonelle frivillige arbeid overflødig.

Selv om dagens samfunn har et godt utbygget nett av offentlige omsorgstilbud, så er det fortsatt et stort behov for frivillige krefter. En av vår tids store utfordringer er alle de unge som sliter med seg selv, og ikke har det bra. Bergen sanitetsforening har her blant annet startet et pilotprosjekt sammen med artist og sykepleier Marthe Valle, der hun går i dialog med ungdomsskoleelever på spørsmål knyttet til følelser, psykisk helse og livsmestring.

– Vi kan bidra med det vi er god på inn i slike prosjekter, sier Gaustad.
– Det finnes mange ildsjeler som har en god idé, men stoppes av at de ikke har en organisasjon i ryggen. Både N.K.S. sentralt og Bergen sanitetsforening har både økonomiske midler og en rekke fagfolk og/eller frivillige fra en rekke bransjer.

98 prosent kvinner

– Hvordan er kjønnsfordelingen i organisasjonen?

– For tiden er det 98 prosent kvinner. Vi har veldig få menn, men vil gjerne ha flere.

Så ble også N.K.S. startet som en ren kvinneorganisasjon etter et initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF). Daværende NKF-leder Randi Blehr stod bak forslaget, men det ble Fredrikke Marie Qvam som kom til å ha den mest sentrale rollen, og som ble organisasjonens første leder da den ble stiftet i 1896.

Formålet var å utdanne sykepleiere og skaffe til veie sanitetsmateriell, i tilfelle unionsoppløsningen skulle lede til krig med Sverige. Da konflikten fikk en fredelig løsning, gikk N.K.S. i stedet til krig mot tuberkulosen, som i løpet av 1800-tallet krevde hundretusener av menneskeliv i Norge.

De jobbet utrettelig med folkebad og helse for mor og barn, og åpnet i 1914 den første helsestasjonen for mor og barn. Først i 1970 ble helsestasjoner lovpålagt som en kommunal oppgave.

Organisasjonen så også tidlig behovet for mer kunnskap om kreft, og opprettet derfor et eget forskningsfond for denne sykdomsgruppen allerede i 1916.

I 1929 ble revmatisme satt på dagsordenen, i 1991 kom N.K.S. med et eget handlingsprogram rettet mot beinskjørhet (osteoporose), i 1996 opprettet de et eget fond for kvinnemedisinsk forskning, og et tilsvarende for kvinners livsvilkår kom i 2002.

Der det offentliges innsats ikke har strukket til, har sanitetskvinnene satt ressursene inn – både lokalt og nasjonalt. Slik har det vært i 122 år. N.K.S. arbeider til samfunnets beste både ved hjelp av de midler de selv samler inn – og ved egen frivillig innsats.

– Samfunnet hadde sett svært annerledes ut i dag hadde det ikke vært for alt arbeidet N.K.S. har lagt ned, mener Gaustad.

– Sanitetskvinnene valgte å bruke sine ressurser på å bygge opp samfunnet gjennom en tid der mennene var ute og kjempet i kriger.

Bergen sanitetsforenings 120-årsjubileum markeres blant annet med kaffe og bursdagskake til de som ønsker på Torgallmenningen lørdag 8. desember. Mer informasjon: facebook.com/bergenNKS

Fakta

Bergen sanitetsforening

• 

  Bergen sanitetsforening ble stiftet 8. desember 1898 etter et møte på frk. Sophie Lindstrøms pikeskole. De tok tidlig opp kampen mot tuberkulose, med drift av feriekoloni for barn, arbeidshjem og barnehjem.

• Foreningen opprettet hjem for tuberkuløse kvinner 1904, og startet salget av Maiblomsten til inntekt for tuberkulosetruede barn i 1909.
• Olaviken hjem for tuberkulosetruede gutter ble åpnet på Askøy i 1928. Et «hjem for alderssløve kvinner» (senere Olaviken alderspsykiatriske sykehus) ble åpnet samme sted 1973.
• Ved eksplosjonsulykken i april 1944 opprettet Bergen sanitetsforening – sammen med Røde Kors – Skadekontoret i Kunstforeningen. 200 personer arbeidet her, og det kom inn både gaver og nesten tre millioner kroner til hjelp for de nødstedte.
• Foreningen kjøpte Kong Oscars gate 66/68 i 1952. Her åpnet de først det som var Nordens første sykehotell. Dette ble drevet frem til det ble nedlagt i 1979.
• N.K.S. Bergen opprettet deretter alderspensjonatet Margit Tanners Minne i bygget, som ble drevet frem til det ble nedlagt i 2016.
• En helsestasjon for mødre og barn ble startet i Solheimsviken i 1953, og i 1958 opprettet de Fayehagen i Welhavens gate.
• Bergen sanitetsforening driver i dag institusjonene Olaviken og Fayehagen, samt at de arbeider med ulike prosjekter knyttet til kvinner og barns helse.

Kilder: Bergen Byleksikon, Bergen sanitetsforenings Facebook-side
og notater nedtegnet av tidligere leder Kari Eeg.

Del artikkelen i Sosial medier