saniteten1
TRENGER FLERE FRIVILLIGE: – Medlemstallet har sunket med rundt 800 medlemmer siden 70-tallet, sier Helén Botnevik (til venstre), som føler at medlemmene nå er på vei tilbake. Til høyre: Heidi Synnøve Gaustad.

120 år med frivillig arbeid

Del artikkelen i Sosial medier

Stor nedgang i medlemstallet gjorde at mange fryktet at Bergen sanitetsforening nærmet seg avvikling. Så kom det inn yngre krefter, og nå i jubileumsåret er lokalforeningen på vei til å reise seg igjen.

Omkvedet om Norske kvinners sanitetsforening (N.K.S.) går gjerne på at de har jobbet i det stille i alle år.
– Det er en strategi som ikke lenger virker, mener Heidi Synnøve Gaustad, som har vært medlem siden 2014 og ble innvalgt i styret i år.

– Det skjedde noe etter at Norge fant olje i Nordsjøen. Vi ble veldig individualister; det å gjøre noe for fellesskapet føltes ikke lenger like viktig.

Hun møter til intervju sammen med Helén Botnevik, som er nyvalgt leder av Bergen sanitetsforening. Botnevik bor på Askøy, har vært medlem siden 2006, og er også nestleder ved N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus. I tillegg driver hun Førevar (fore-var.no), som er et firma innenfor organisasjonsutvikling og helsefremmende arbeid.

Trenger flere medlemmer

– Mitt eget selskap går litt for lut og kaldt vann etter at jeg ble styreleder for Bergen sanitetsforening. Heldigvis er jeg vant til å jobbe 16-timersdag, smiler hun.

De to ble innvalgt samtidig, og er enige om hva som er hovedutfordringen fremover.

– Vi trenger flere medlemmer, og vi trenger flere yngre krefter, sier Gaustad, som kan fortelle at de har hatt en medlemsvekst på 42 prosent (50 personer) så langt i 2018.

Til daglig er hun markedssjef for Region Vest i Norconsult, og er også kjent som kvinnen bak den årlige Hjertefred-aksjonen i Nygårdsparken. Slik sett må hun være et funn for den noe trauste organisasjonen, som er involvert i mye større deler av hverdagen vår enn de aller fleste er klar over.

Billedserie fra Bergen Sanitetsforenings historie

LANDSMØTE I BERGEN, 1925
LANDSMØTE I BERGEN, 1925

Dette var første gang N.K.S.-stifter Fredrikke Qvam var på besøk i Bergen.

Dette var første gang N.K.S.-stifter Fredrikke Qvam var på besøk i Bergen.

TILLITSVERV-UTDANNELSE I BERGEN
TILLITSVERV-UTDANNELSE I BERGEN

Frivillige bergenskvinner samlet til kurs høsten 1964. Bergensforeningens daværende leder (eller «formann», som det het den gangen) Margit Tanner kan ses stående i bakgrunnen

Frivillige bergenskvinner samlet til kurs høsten 1964. Bergensforeningens daværende leder (eller «formann», som det het den gangen) Margit Tanner kan ses stående i bakgrunnen

HJEM FOR TUBERKULOSETRUEDE GUTTER
HJEM FOR TUBERKULOSETRUEDE GUTTER

I 1925 kjøpte Bergen Sanitetsforening Olaviken, der de fra våren 1928 ga helårsopphold for tuberkuløse gutter fra ulike kommuner i Hordaland. Bygningene er siden blitt totalrenovert, og drives i dag som N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus.

I 1925 kjøpte Bergen Sanitetsforening Olaviken, der de fra våren 1928 ga helårsopphold for tuberkuløse gutter fra ulike kommuner i Hordaland. Bygningene er siden blitt totalrenovert, og drives i dag som N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus.

GIKK FORAN
GIKK FORAN

Venstre-politikeren og kvinnesakskvinnen Betzy Kjeldsberg (1866-1950), også kjent som Siv Jensens oldemor, tok i 1896 initiativet til å stifte Drammen sanitetsforening. Her er hun fotografert i Trondheim under markeringen av N.K.S.’ 50-årsjubileum.

Venstre-politikeren og kvinnesakskvinnen Betzy Kjeldsberg (1866-1950), også kjent som Siv Jensens oldemor, tok i 1896 initiativet til å stifte Drammen sanitetsforening. Her er hun fotografert i Trondheim under markeringen av N.K.S.’ 50-årsjubileum.

LANDSMØTEPROSESJON I OL-BYEN
LANDSMØTEPROSESJON I OL-BYEN

Det var stort oppmøte på landsmøtet i oktober 1994, som naturligvis ble holdt i OL-byen Lillehammer.

Det var stort oppmøte på landsmøtet i oktober 1994, som naturligvis ble holdt i OL-byen Lillehammer.

NORDENS FØRSTE SYKEHOTELL
NORDENS FØRSTE SYKEHOTELL

Kong Osarsgate 66/68 ble overtatt av Sanitetsforeningen i 1951, og drevet som sykehotell til 1979, deretter som aldershjemmet N.K.S. Margit Tanners minne frem til det ble lagt ned i 2016.

Kong Osarsgate 66/68 ble overtatt av Sanitetsforeningen i 1951, og drevet som sykehotell til 1979, deretter som aldershjemmet N.K.S. Margit Tanners minne frem til det ble lagt ned i 2016.

GYLDENPRIS HELSESTASJON
GYLDENPRIS HELSESTASJON

På Gyldenpris helsestasjon (1953-1992) ble det blant annet gitt «ulovlig» prevensjonsveiledning. Anna Marie Moe var bestyrer frem til 1974.

På Gyldenpris helsestasjon (1953-1992) ble det blant annet gitt «ulovlig» prevensjonsveiledning. Anna Marie Moe var bestyrer frem til 1974.

AVLASTNINGSBOLIG I WELHAVENS GATE
AVLASTNINGSBOLIG I WELHAVENS GATE

N.K.S. Fayehagen i Welhavens gate 72 ble opprettet i 1958, og drevet som hjem for barn med cerebral parese. I dag er det avlastningsbolig for barn og unge med multifunksjonshemming.

N.K.S. Fayehagen i Welhavens gate 72 ble opprettet i 1958, og drevet som hjem for barn med cerebral parese. I dag er det avlastningsbolig for barn og unge med multifunksjonshemming.

FARGERIKE FJÆRBUKETTER TIL FASTELAVN
FARGERIKE FJÆRBUKETTER TIL FASTELAVN

Salg av fastelavnsris har lenge vært en viktig inntektskilde for sanitetskvinnene. (Faksimile av BA-artikkel i anledning N.K.S.’ 110-årsjubileum i 2006)

Salg av fastelavnsris har lenge vært en viktig inntektskilde for sanitetskvinnene. (Faksimile av BA-artikkel i anledning N.K.S.’ 110-årsjubileum i 2006)

VIET LIVET TIL SANITETEN
VIET LIVET TIL SANITETEN

Anna Marie Moe var ansatt ved N.K.S. i hele sitt yrkesaktive liv, blant annet som bestyrer for Gyldenpris Helsestasjon frem til hun gikk av i 1974.

Anna Marie Moe var ansatt ved N.K.S. i hele sitt yrkesaktive liv, blant annet som bestyrer for Gyldenpris Helsestasjon frem til hun gikk av i 1974.

UTENFOR ELDREAKADEMIET
UTENFOR ELDREAKADEMIET

Margit Tanner (1899-1978) satt som leder for Bergen sanitetsforening i perioden 1945-1968. Her er hun fotografert utenfor St. Jørgens Akademi for eldre, et tiltak som foreningen startet i 1966.

Margit Tanner (1899-1978) satt som leder for Bergen sanitetsforening i perioden 1945-1968. Her er hun fotografert utenfor St. Jørgens Akademi for eldre, et tiltak som foreningen startet i 1966.

Slik er det med de fleste av N.K.S.’ lokalforeninger: Du merker dem først når de forsvinner, og det ikke lenger er noen der som støtter den årlige korpsturen, gir et bidrag for å utvikle en lokal lekeplass eller arrangerer drømmedager for barn og unge som trenger en ekstra oppmuntring i hverdagen.

Bergen sanitetsforening arbeider først og fremst for kvinners helse og livsvilkår, fra vugge til grav. De driver institusjonene Olaviken og Fayehagen, i tillegg til at de er engasjert i en rekke prosjekter rettet mot kvinner, barn og unge:

  • K.S. Ung – psykisk helse og livsmestring for unge.
  • Sisterhood – et fristed for omverdens press og forventninger, rettet mot ungdomsskolejenter.
  • Medarrangør av Hjertefred i Bergen fra 2018.

I tillegg har de planer om å engasjere seg mer rettet både mot skjønnhetstyranniet og familievold, det siste gjennom aksjonen «Stopp volden mot kvinner», samt at de ønsker å starte opp et tilbud til mor både før og etter fødsel. Alt arbeidet følger moderorganisasjonens gamle motto: «I de små ting frihet. I de store ting enighet. I alle ting kjærlighet».

Fortsatt stort behov

saniteten2
LANDSMØTE I BERGEN, 1925: Dette var første gang N.K.S.-stifter Fredrikke Qvam var på besøk i Bergen.

– Dersom vi skal få alt dette til, trenger vi flere aktive frivillige. Vi har mange ledige oppgaver, sier Botnevik.
– Det føles litt som om vi har hoppet over en generasjon, sier Gaustad.
– Bestemødrene mine var med, men ikke min mor.

– Har dere gjort dere noen tanker om hvorfor?

– Det er veldig vanskelig å peke nøyaktig på hva som skjedde, men det var en periode med lite nyrekruttering, sier Botnevik.

– Jeg har nettopp lest gjennom historien vår, slik tidligere leder Kari Eeg har nedtegnet den. Her går det frem at medlemstallet har sunket med rundt 800 medlemmer eller 70 prosent siden 70-tallet.

– Jeg tror det skjedde noe etter at Norge fant olje i Nordsjøen, sier Gaustad.
– Vi ble veldig individualister; det å gjøre noe for fellesskapet føltes ikke lenger like viktig. Før var vi mer avhengige av å stå sammen.

– Velstandsutviklingen har nok hatt stor betydning, mener Botnevik.
– Etter hvert som det offentlige overtok mye av omsorgstjenestene, ble en del av vårt tradisjonelle frivillige arbeid overflødig.

Selv om dagens samfunn har et godt utbygget nett av offentlige omsorgstilbud, så er det fortsatt et stort behov for frivillige krefter. En av vår tids store utfordringer er alle de unge som sliter med seg selv, og ikke har det bra. Bergen sanitetsforening har her blant annet startet et pilotprosjekt sammen med artist og sykepleier Marthe Valle, der hun går i dialog med ungdomsskoleelever på spørsmål knyttet til følelser, psykisk helse og livsmestring.

– Vi kan bidra med det vi er god på inn i slike prosjekter, sier Gaustad.
– Det finnes mange ildsjeler som har en god idé, men stoppes av at de ikke har en organisasjon i ryggen. Både N.K.S. sentralt og Bergen sanitetsforening har både økonomiske midler og en rekke fagfolk og/eller frivillige fra en rekke bransjer.

98 prosent kvinner

saniteten6 anna marie moe
VIET LIVET TIL SANITETEN: Anna Marie Moe var ansatt ved N.K.S. i hele sitt yrkesaktive liv, og var bestyrer for Gyldenpris Helsestasjon frem til hun gikk av i 1974.

– Hvordan er kjønnsfordelingen i organisasjonen?

– For tiden er det 98 prosent kvinner. Vi har veldig få menn, men vil gjerne ha flere.

Så ble også N.K.S. startet som en ren kvinneorganisasjon etter et initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF). Daværende NKF-leder Randi Blehr stod bak forslaget, men det ble Fredrikke Marie Qvam som kom til å ha den mest sentrale rollen, og som ble organisasjonens første leder da den ble stiftet i 1896.

Formålet var å utdanne sykepleiere og skaffe til veie sanitetsmateriell, i tilfelle unionsoppløsningen skulle lede til krig med Sverige. Da konflikten fikk en fredelig løsning, gikk N.K.S. i stedet til krig mot tuberkulosen, som i løpet av 1800-tallet krevde hundretusener av menneskeliv i Norge.

De jobbet utrettelig med folkebad og helse for mor og barn, og åpnet i 1914 den første helsestasjonen for mor og barn. Først i 1970 ble helsestasjoner lovpålagt som en kommunal oppgave.

Organisasjonen så også tidlig behovet for mer kunnskap om kreft, og opprettet derfor et eget forskningsfond for denne sykdomsgruppen allerede i 1916.

I 1929 ble revmatisme satt på dagsordenen, i 1991 kom N.K.S. med et eget handlingsprogram rettet mot beinskjørhet (osteoporose), i 1996 opprettet de et eget fond for kvinnemedisinsk forskning, og et tilsvarende for kvinners livsvilkår kom i 2002.

Der det offentliges innsats ikke har strukket til, har sanitetskvinnene satt ressursene inn – både lokalt og nasjonalt. Slik har det vært i 122 år. N.K.S. arbeider til samfunnets beste både ved hjelp av de midler de selv samler inn – og ved egen frivillig innsats.

– Samfunnet hadde sett svært annerledes ut i dag hadde det ikke vært for alt arbeidet N.K.S. har lagt ned, mener Gaustad.

– Sanitetskvinnene valgte å bruke sine ressurser på å bygge opp samfunnet gjennom en tid der mennene var ute og kjempet i kriger.

Bergen sanitetsforenings 120-årsjubileum markeres blant annet med kaffe og bursdagskake til de som ønsker på Torgallmenningen lørdag 8. desember. Mer informasjon: facebook.com/bergenNKS

Fakta

Bergen sanitetsforening

  • saniteten3 margit tanner
    UTENFOR ELDREAKADEMIET: Margit Tanner (1899-1978) satt som leder for Bergen sanitetsforening i perioden 1945-1968. Her er hun fotografert utenfor St. Jørgens Akademi for eldre, et tiltak som foreningen startet i 1966.

    Bergen sanitetsforening ble stiftet 8. desember 1898 etter et møte på frk. Sophie Lindstrøms pikeskole. De tok tidlig opp kampen mot tuberkulose, med drift av feriekoloni for barn, arbeidshjem og barnehjem.

  • Foreningen opprettet hjem for tuberkuløse kvinner 1904, og startet salget av Maiblomsten til inntekt for tuberkulosetruede barn i 1909.
  • Olaviken hjem for tuberkulosetruede gutter ble åpnet på Askøy i 1928. Et «hjem for alderssløve kvinner» (senere Olaviken alderspsykiatriske sykehus) ble åpnet samme sted 1973.
  • Ved eksplosjonsulykken i april 1944 opprettet Bergen sanitetsforening – sammen med Røde Kors – Skadekontoret i Kunstforeningen. 200 personer arbeidet her, og det kom inn både gaver og nesten tre millioner kroner til hjelp for de nødstedte.
  • Foreningen kjøpte Kong Oscars gate 66/68 i 1952. Her åpnet de først det som var Nordens første sykehotell. Dette ble drevet frem til det ble nedlagt i 1979.
  • N.K.S. Bergen opprettet deretter alderspensjonatet Margit Tanners Minne i bygget, som ble drevet frem til det ble nedlagt i 2016.
  • En helsestasjon for mødre og barn ble startet i Solheimsviken i 1953, og i 1958 opprettet de Fayehagen i Welhavens gate.
  • Bergen sanitetsforening driver i dag institusjonene Olaviken og Fayehagen, samt at de arbeider med ulike prosjekter knyttet til kvinner og barns helse.

Kilder: Bergen Byleksikon, Bergen sanitetsforenings Facebook-side
og notater nedtegnet av tidligere leder Kari Eeg.

saniteten13
FLYKTNINGMOTTAK I 1951: Da tuberkulose-epidemien ebbet ut, sendte Olaviken brev til Helsedirektøren der de tilbød å stille lokalene til veie for tuberkuløse flyktningbarn fra Europa. Dette resulterte i at de – som de første i Bergen til å ta i mot flyktninger – fikk innlagt seks ungarske barn i alderen 2-12 år, som alle var mer eller mindre syke som følge av underernæring. Bergens Tidende avla Olaviken besøk da barna ankom, og skrev en sak som fortsatt er egnet til å røre oss langt inn i sjelen, et helt yrkesaktivt liv (67 år) senere: «Da de seks barna kom, visste man ikke annet om dem enn at de stammet fra en av de mange DP-leirer. De ble brakt til sanatoriet straks, og da vi besøkte dem der ute var det alt blitt vanskelig og skjelne dem fra andre barn; armene var ikke lenger ynkelige pipestilker, men runde som de skal være på barn, og ansiktene hadde ikke lenger det altfor veslevoksne alvorlige uttrykket. Fru Tanner presenterer oss for en liten mørkøyet hjerteknuser som så vidt er fylt to år. Når vi ser på lille Elizabeth og blir møtt med et skøyeraktig smil, kan en for alvor spekulere over verdens ondskap og dårskap. En liten tulle, født fire år etter at krigen skulle være slutt, sitter der og pludrer, vet ikke, og behøver heldigvis aldri få vite at hun er en representant for de utallige flyktninger som krigen gjorde hjemløs, foreldreløs – og uten fedreland. Flyktningebarna har så godt som overvunnet språkvanskene, takket være sanatoriets lærerinne som gir de skolepliktige barna undervisning. Oppholdet i Olaviken gir barna en sjanse til å falle til ro og komme til krefter, venne seg til nye forhold og det nye fedreland i best tenkelige miljø, sammen med 30 norske barn som har godtatt dem på like vilkår med andre nykomlinger. I mellomtiden forsøker sanitetsforeningen å avgjøre hvor det skal bli av barna etterpå. Mange barnløse ektepar står klar til å adoptere dem, så det skulle ikke bli så svært vanskelig å finne den riktige løsning».

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this