– Det handler ikke om å komme over noe, men å lære seg å leve med savnet og sorgen, sier Heidi Gaustad Hølleland. På søndag arrangerer hun Hjertefred for sjette gang.
I 2008 fikk Heidi og hennes mann, Frode, en liten gutt. Fødselen var tøff og Heidi husker dagene som fulgte som kaotiske.
– Først er du glad for å ha fått et barn, men så er du opprørt over at du kan miste det. Sønnen vår svevde mellom liv og død, og etter seks dager døde han. Følelsesmessig opplever man alt; fra den største gleden til det største tapet og sorgen man kan forestille seg. Dette var vår førstefødte, og det var utrolig tøft både for oss og familien rundt.
FOLK RUNDT SEG
– Det er smerten du ønsker å ta vekk. Sorgen vil alltid være der.
Hølleland jobbet i Bir på den tiden, og gjennom bedriftshelsetjenesten fikk hun og mannen kontakt med Atle Dyregrov og Senter for krisepsykologi.
– Det at jeg og mannen min fikk snakket med psykolog var utrolig viktig for oss. Vi er to mennesker som opplever dette forskjellig; selv om tapet er felles, så er man på ulike stadier i sorgen, og man uttrykker seg på hver sin måte. Her er det viktig å få profesjonell hjelp.
– Da er også viktig å ha folk rundt seg som vet litt om akkurat de tingene, slik at man får luftet tankene man har; de som ikke har opplevd et slikt tap som vi snakker om, vil ikke forstå hva man sliter med. Det er også viktig å ha folk rundt seg som ikke bare bryr seg med én gang det har skjedd, eller i måneden etter, men som er der også etter flere år, for du vil gå gjennom en enorm endring i de årene det tar å jobbe seg gjennom dette, sier Hølleland.
– For noen generasjoner siden skulle man gjerne legge det vonde bak seg, men dette har kanskje endret seg?
– Ja, før kunne man kanskje bli oppfordret til å glemme det og gå videre, og det er et forferdelig dårlig råd. Da pakker du det bare inn og så ligger alle følelsene innkapslet som en vond greie som du egentlig bare drar med deg. Det blir tungt. Du bærer på både sorg og sinne, og alle disse skumle tingene må du få ut og ikke gå og dra på. Det er viktig at folk er der for deg, og at de er rause med hva de tillater at du sier og gjør.
– Opplever du at mange venner og pårørende er redde i en slik situasjon?
– Bare gjør det. Bare gå bort til huset deres. Ring på den døren. Du trenger ikke å si så mye.
– Ja, vi er veldig redde. Men hva er vi så redde for? Det er et mysterium som jeg gjerne skulle hatt svar på. Jeg opplevde det selv, folk tok omveier når de så oss på gaten, folk var redde, det var ingen som kom på døren med unntak av de som hadde opplevd noe lignende, de kom og var der for oss, og der merker man en forskjell.
– Hva vil du si til dem som er redde?
– Bare gjør det. Bare gå bort til huset deres. Ring på den døren. Du trenger ikke å si så mye. Du trenger ikke å åpne munnen en gang, du kan bare stå der med en blomst, eller legg et kort i postkassen, bak et brød; det handler bare om å være der.
– Husk at de som har opplevd noe vondt er tusen ganger reddere enn deg. Og det er veldig tøft å møte venner igjen etter å ha opplevd noe som dette. Du skal på jobb, møte naboen, handle i butikken hvor du treffer noen kjente, du skal gå på et idrettsarrangementet hvor alle vet det, men det er ingen som sier noe. Sånt er tøft.
Heidi forteller om mennesker som opplever å få en identitetskrise i slike situasjoner.
– Hvis du har mistet mannen din eller barnet ditt, så spør man gjerne seg selv: Hvem er jeg egentlig? Er jeg gift? Er jeg en mor? Jeg har jo ikke noen barn. Hvem er man egentlig?
– Spørsmålene kommer. Grunnen rives bort under føttene dine. Fremtidsdrømmen og visjonen du hadde for hvordan livet ditt skulle bli, endres.
– Grunnen rives bort under føttene dine. Fremtidsdrømmen og visjonen du hadde for hvordan livet ditt skulle bli, endres.
Hølleland har erfart at noen finner ut at de må lage seg nye mål i livet, og begynner å stille seg fundamentale spørsmål om hva som egentlig skal være deres liv.
– Det blir litt sånn 40-årskrise der du liksom kjenner etter: Er jeg på rett vei, har jeg de verdiene som er meg, står jeg for det jeg sier at jeg gjør?
– Har jeg den jobben som jeg trives med? Omgås jeg med de menneskene som er bra for meg? Og er vi bra for hverandre? Hvem er jeg og hva skal jeg være? Det er en krevende prosess, sier Hølleland.
– Er det typisk at omgivelsene etter en stund forventer at du skal ha kommet over tapet?
– Ja, men å komme over det er feil uttrykk. Det handler ikke om å komme over noe, men du må lære å ta sorgen med deg. Jo mer du snakker om det, jo mer du møter folk og våger å være ærlig om hvordan du har det og møter folk med åpenhet, så vil du se at det etterhvert blir mindre og mindre smertefullt.
– Det er smerten du ønsker å ta vekk. Sorgen vil alltid være der, men det er smerten ved å kjenne på det som sliter deg ut, og det er den du ønsker å få vekk. Den enorme, lammende og knusende fysiske smerten som du har; du får jo ikke puste en gang, forteller Heidi.
– Jeg pleier å si at etter at du opplever noe sånt, så er det første året et overlevelsesår. Du klarer ikke leve fullt ut da, men du vil ha små øyeblikk, små drypp der du glemmer hva som har skjedd.
FRA SORG TIL SAVN
– Hva med høytider?
– Ja, de kommer jo. Fødselsdager, farsdager og morsdager for oss som har mistet et barn, og det vil du ta med deg videre i begynnelsen. Og så kommer skolestart og alle ting som du skulle opplevd, det er som et slag i bakhodet, oj, det var i dag. Det er kampen mot trollet.
– Forandrer sorgen seg?
– Døden er konstant, du kan ikke gjøre noe med det.
– På et tidspunkt vil sorgen gå over til et slags savn. Man skulle gjerne ønske at ting var annerledes. Døden er så utrolig endelig. Sorg over skilsmisse eller en uenighet er ikke uopprettelig. Døden er konstant, du kan ikke gjøre noe med det.
– Har dere bilde av Henrik i stuen?
– Nei, de eneste bildene vi har av ham er fra da han var veldig syk og preget. Men det er heller ikke slik at vi gjemmer ham. Vi har en tanke om å få malt et bilde av ham, men ting tar tid. Jeg synes fremdeles det er beintøft. Det er ikke slik at «nå er det greit»;  jeg skulle veldig gjerne hatt tre barn. Vi vil alltid mangle den ene. Vår datter vet at hun har en storebror, og det er ikke slik at det er et ikke-tema. Det er en naturlig del av vårt liv, vi snakker ikke om ham til dagen, men dukker det opp, så er det et greit tema.
Heidi og Frode har fått to barn etter Henrik. En jente og en gutt.
– Jenten begynte på skole i år, gutten blir to år på Hjertefred-dagen. Det blir en magisk dag for oss.
– Hvorfor Nygårdsparken?
– Fordi det er Norges fineste park. Den er magisk, men trengte en revitalisering. Vi vet jo at narkomane i mange år har oppholdt seg der, og de har vi invitert ned til oss. De har vel opplevd flere dødsfall i sine relasjoner enn noen av oss. Da vi valgte å ha arrangementet utendørs, var det blant annet fordi vi ville skape en kveld uten terskel. Alle kan komme.
Hjertefred er for mennesker som går gjennom en vanskelig periode. Man skal ikke tenke at ens egen sorg ikke er like stor som andres.
– Du kommer som den du er og blir møtt som den du er og det du har med deg. Hvorfor skal vi vekte sorgen vår? For den som opplever sorg er det forferdelig uansett, og du kan ikke sammenligne.
– Hvorfor kommer folk på Hjertefred foruten å minnes noen?
– Hvorfor går vi i kirken i julen, men ikke ellers i året? Jeg tror vi har behov for å være en del av noe større, at det fins noe mer. Det er ikke alt vi kan forklare, men kanskje vi ikke skal forklare alt heller. På Hjertefred har vi engler og andre elementer som vi forbinder med religion, men arrangementet er livssynsnøytralt.
– Alle er hjertelig velkommen til en kveld som handler om å finne fred i hjertet.
Fakta
Hjertefred
- Hjertefred ble utviklet av Bjørg Thorallsdottir i Sandvika, og den første markeringen fant sted i 2006.
- Siden har arrangementet spredd seg til tyve steder i Norge.
- Heidi Gaustad Hølleland er prosjektleder for Hjertefred i Bergen, hvor kvelden ble arrangert første gang i 2011.
- Anita Engen er også en sterk bidragsyter.
- Det første året i Bergen kom det 250 mennesker. Siden har tallet økt for hvert år, og i fjor var det 2500 mennesker i Nygårdsparken.
- Årets Hjertefred arrangeres søndag 6. november klokken 18.00, med blant annet Myrna Braza på plakaten.
- Mer informasjon: hjertefred.org og facebook.com/hjertefredbergen