Vigdis Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gÃ¥rden, og vips – 27 bøker senere var hun Festspilldikter!
Når vi spør Vigdis Hjorth «hva følte du da», sikter vi til den berømmelige telefonen fra Norsk Forfattersentrum Vestlandet, organisasjonen som står bak utnevnelsen av Festspilldikteren. Ikke helt overraskende svarer hun at «jeg ble kjempeglad!». Hun svarer på epost, da tiden for tiden ikke strekker til for alt.
Satt pris på
Det er heller ikke overraskende at turen for å hedres på denne måten er kommet til Vigdis Hjorth. Hun har et langt og mangfoldig forfatterskap bak seg, som i manges øyne ser ut til å bli stadig bedre, veie tyngre, nå lengre – kritikerne har tatt hatten av etter tur i møte med de siste romanene Leve posthornet! (2012) Et norsk hus (2014) og Arv og miljø (2016), samt flere av de andre 2000-tallsromanene.
Kritikerne har tatt hatten av etter tur i møte med de siste romanene fra Vigdis Hjorth.
Hun er tungt prisbehengt. Av de siste utmerkelsene kan nevnes Kritikerprisen for både Leve posthornet! og Arv og miljø. Sistnevnte tittel fikk hun også Bokhandlerprisen for, samt nominasjon til selveste Nordisk råds litteraturpris. Vinneren utropes 1. november 2017.
Den selvsamme romanen har vært gjenstand for nok en diskusjonsrunde om såkalt virkelighetslitteratur (forrige gang utløst av Karl Ove Knausgårds bokstabel Min kamp), da enkelte kritikere i Aftenposten, la oss kalle dem Ingunn Økland, fant et mistenkelig forhold mellom selvbiografiske og fiktive elementer i romanen.
Det har stormet rundt Hjorth, et annet eksempel er da hun i 2012 i Stavanger Aftenblad ble beskyldt for å plagiere den tyske forfatteren W. G. Sebald i sin roman Tredje person entall.
Dette førte til en debatt om hvorvidt skjønnlitterære forfattere burde holde seg med et noteapparat der de opplyste hvor de hadde sine litterære referanser fra, noe som for mange fortonet seg som absurd. Forfattere låner og baker inn, det er en del av det å skrive og være forfatter, pekte Hjorth selv på, med støtte fra flere kolleger.
Historier i forandring
Man låner også gjerne fra sitt eget liv. Når hun nå har fått bestemme sitt eget festspillprogram, er det nettopp forholdet mellom liv, kunst og erindring som skal belyses: «Hvordan det erfarte endrer seg over tid. Hvordan vi redigerer vår livshistorie fortløpende alt etter situasjonens behov og om den gåtefulle og når alt kommer til alt uforklarlige transformasjonen fra opplevelse til kunst.»
Enkelte kritikere i Aftenposten, la oss kalle dem Ingunn Økland, fant et mistenkelig forhold mellom selvbiografiske og fiktive elementer i romanen.
De som skal diskutere dette er et A-lag av forfattere: Karl Ove Knausgård, Tone Hødnebø, Dag Solstad, Liv Køltzow og danske Suzanne Brøgger. Tenkte Hjorth lenge på hvilke gjesteforfattere hun skulle invitere?
– Da jeg fant ut at jeg gjerne ville oppleve noen kollegers tanker omkring det komplekse forholdet mellom liv og kunst og hukommelse, var det ganske opplagt hvem jeg ville invitere, svarer hun.
– Med tanke på formuleringen «hvordan vi redigerer vår livshistorie fortløpende alt etter situasjonens behov»: Er vi alltid både sannferdige og redigerende på samme tid?
– Ja, begge deler i en salig blanding.
Hjort tror ikke det er forskjell på forfattere og andre på dette feltet; samtalen vil romme ting som er gjenkjennelig for de fleste.
– Alle mennesker forteller «historien» om sitt liv utallige ganger gjennom livet, og den historien er i stadig forandring. Jeg håper publikum vil synes det er interessant å høre hvordan forfattere arbeider når de vil fortelle om et liv, sitt eget eller et fiktivt, sier hun.
– Det skal også handle om forvandlingen fra opplevelse til kunst, som kalles «gåtefull» og «uforklarlig». Opplever du selv denne prosessen som gåtefull?
– I høyeste grad. Det er det som er så spennende med å skrive. Jeg aner aldri hvordan det skal ende. Jeg skriver med stadig økende spenning: Hvordan skal det gå til slutt?
– Hvordan er du når du er i skriveflyten?
– Inspirert og konsentrert, uhyre tilstede og bortreist på samme tid.
Ærerik tradisjon
– Jeg håper publikum vil synes det er interessant å høre hvordan forfattere arbeider når de vil fortelle om et liv, sitt eget eller et fiktivt.
De Litterære Festspill foregår i dag og i morgen. Publikum vil i det øvrige få et dybdeintervju med Vigdis Hjorth ledet av Klassekampens Kaja Schjerven Mollerin, en samtale mellom Morgenbladets Ane Farsethås og professor Toril Moi om sistnevntes bok Revolution of the Ordinary, og opplesninger fra egne bøker av de før omtalte gjesteforfatterne.
Hjorth inngår i en lang og vektig tradisjon når hun nå blir Festspilldikter, i selskap med tidligere navn som Olav H. Hauge, Herbjørg Wassmo, Jan Erik Vold, Dag Solstad, Jon Fosse, Per Petterson, Hanne Ørstavik, Gunnar Staalesen med flere. Hva betyr det for henne å være Festspilldikter?
– Det er stor stas! Et privilegium å få samle og høre så gode kolleger. Så takk til Festspillene og Norsk Forfattersentrum Vestlandet!
De Litterære Festspill finner sted på Lille Ole Bull i Bergen 26.-27. mai.
