FRA ARKIVET: – Jeg har alltid hatt mange lidenskaper, sier Einar Nilsson, tidligere mest kjent som krølltoppen fra Tid for hjem, men fra og med i går kongen av Skal vi danse.
Opprinnelig publisert 21. september 2016 // oppdatert 18. november 2018 // republisert 16. juli 2020
Etter at seerstemmene var talt opp, ble det klart at Einar Nilsson ble vinneren av årets Skal vi danse.
– Dette hadde jeg aldri trodd. Med Anette er alt mulig. Hun har fått meg til å tro på meg selv. Dette er prikken over i-en, ropte han i ekstase.
Einar Nilsson (54) kom seg til finalen uten å være i en eneste danseduell. Han er også den eldste deltakeren i en norsk Skal vi danse-finale. Dansepartneren, Anette Stokke, var i sin første finale.
[PostBlock id=196]
Men hvem er han egentlig, denne energiske tv-stjernen, som ynder å omtale seg selv som «mestermaler og muligmann»? En del av svaret fikk Bergensmagasinet i et intervju vi gjorde høsten 2016 – og som vi her republiserer.
Einar Nilsson er egentlig utdannet typograf og tapetserer. Opprinnelig hadde han tenkt å bli musiker, og gikk musikklinjen på U. Pihl videregående skole på Nygårdshøyden (skolen flyttet senere til Åsane, journ. anm).
Et godt råd fra mormoren, Frida Ellingsen, fikk ham til å endre retning.
– Hun sa alltid til meg at jeg måtte få meg et håndverk, for da ville jeg alltid ha noe å gjøre, forteller han.
20 år gammel reiste Einar Nilsson til Florida i USA. Der bodde han hos et eldre ektepar som drev antikvitetsbutikk, og ble etter hvert lærling hos Steve Boyleston, en kunsthåndverker som drev med finere interiørdesign og tapetsering.
– Han så på det som en kunst; at arbeidet skulle gjøres så skikkelig at du var stolt av deg selv når du gikk hjem, sier han.
– Boyleston var en streng læremester som levde etter mottoet at det bare er én måte å gjøre det på; den rette. Jobber man med håndverk på den måten, kan man holde ut med det.
– Det finnes dessverre mange som har en dårlig innstilling, og gjør halvdårlig arbeid bare for å tjene penger. Min inspirasjon handler om å lage noe man er stolt av, og slik bidra til å gjøre verden til et vakrere sted.
Einar Nilsson kom hjem fra USA-oppholdet i 1986, og startet da tapetseringsfirmaet Kustom. «Tilbake fra Florida som tapetkunstner» var tittelen på et intervju han gjorde med Bergens Tidende. Etter det begynte folk å ringe.
– Firmaet mitt passet perfekt inn midt i jappetiden, og jeg fikk mange oppdrag. Det største var for et nytt leilighetskompleks i Gamle Kalvedalsveien.
Mange jern i ilden
– Var du med på restaureringen av Damsgård hovedgård?
– Nei. Jeg reiste ut og spurte om de hadde bruk for meg, men der var det allerede i gang. Selveste eliten i restaureringshåndverkerne i Norge; Jon Brænne; ledet an i arbeidet.
– Det er bare én måte å gjøre det på; den rette. Jobber man med håndverk på den måten, kan man holde ut med det.
Etter hvert begynte han på snekkerlinjen ved Bergen yrkesskole, der han fullførte det første året. Deretter ventet det siviltjeneste, som han gjorde ved Den internasjonale barnehagen i Bergen.
– Da ble jeg motivert til å lære spansk, så jeg tok nesten et grunnfag.
– Du høres litt halvstudert ut?
– Ja, jeg er en skikkelig halvstudert røver, hehe; og jeg blir fort rastløs. I 1990 ble jeg med i Klosterspillets oppsetning av Lailas reise, og det ble viktigere å spille amatørteater enn å lese til spanskeksamen. Men jeg snakker språket nesten flytende, og bruker det på reiser.
20 år med Einart
Etter hvert begynte han å jobbe ved Nord 4 bokverksted. Der ble han værende i fem år.
Â
– Jeg fikk en flott opplæring i bokhåndverket. Da snakker jeg ikke om tradisjonell bokbinding, men mer design og brekking av billedbøker.
To av bøkene han var involvert i, var de to praktverkene Kulturhistorisk vegbok og Naturhistorisk vegbok.
– Er dette en tapt kunst?
– Det er ikke så mange igjen som driver med selve håndverket, men arbeidet må fortsatt gjøres skikkelig. Jeg kom med midt i brytningstiden, så jeg jobbet digitalt, og skrev ut på film.
Slik tilegnet han seg enda et fag, og avsluttet tiden der med å ta svennebrev. Med dette i hånden startet han nok et firma, nå innen grafisk formgivning. Einart feirer 20-årsjubileum i disse dager, og har etter hvert blitt en plass der han kan trekke veksler på alle håndverkene og kunnskapene han har ervervet seg.
Prestisjefylt prosjekt
– Du var med på å restaurere Munthehuset i Luster på slutten av 90-tallet. Hvordan kom du med på det?
– Jeg kjenner snekkermester Geirr Vetti, som er kjent for å ha reddet mange gamle hus i Bergen.
– Det var kjekt å være med på noe som er så viktig, og som står igjen for ettertiden.
Vetti, som også er kjent som han som organiserer sherpaene som blant annet har rustet opp Stoltzekleiven, ga Nilsson ansvaret for interiørmalingen og rekonstruksjonen av den opprinnelige dekoren. Det gamle herskapshuset var kjent som møtested for mange av landets fremst billedkunstnere i den nasjonalromantiske perioden.
– Jeg hadde håpet å finne noen gamle veggmalerier, kanskje noe JC Dahl hadde malt. I stedet fant vi mye vakkert og utsøkt utført interiørmaler-arbeid som sjablonger, marmoreringer og frihåndsmaleri. Det var kjekt å være med på noe som er så viktig, og som står igjen for ettertiden.
PÃ¥ tv siden 2003
TV2-serien Tid for hjem er muligens et litt mindre prestisjefylt prosjekt, men det er uansett der han har tilbrakt lengst tid i sitt yrkesaktive liv. Det begynte med at han ble oppringt fra produksjonsselskapet Pandora Film i 2003.
– Hun fikk så vidt sagt hvor hun ringte fra, før jeg var klar til å begynne. Mitt navn stod på listen deres sammen med mange andre. Jeg var veldig klar for dette, og snakket meg nok inn i jobben.
– Hun fikk så vidt sagt hvor hun ringte fra, før jeg var klar til å begynne.
Piloten ble laget i 2003, og siden har programleder Kjersti Bergesen sammen med teamet av håndverkere og designere malt, pusset, slipt, revet, snekret og hamret seg gjennom elleve sesonger og over 100 programmer.
– Min rolle er Ã¥ være ansvarlig for maling og tapetsering. Men alle gjør alt, sÃ¥ jeg er ogsÃ¥ med og skrur, snekrer og freser. Vi er som en «big family»; vi backer hverandre opp, skryter av hverandre og har en god tone pÃ¥ jobben. Det hadde vært moro Ã¥ lage «Tid for hjem – minutt for minutt». Vi har mye moro i lunsjen, og snakker gjerne om ting som vi tar med oss videre i arbeidsdagen.
Gøy på jobben
– Hva er formålet med TV2-serien?
– Ikke noe mer pretensiøst enn at det skal være kjekt å se på for alle de som vil få noen tips og lære noen triks. Vi formidler arbeidsglede, og prøver å vise at ting ikke er så vanskelig som folk tror.
– Folk kan sette i gang selv?
– Ja, mye av det vi gjør kan folk gjøre selv.
– Fanden heller, vi har det gøy på jobben.
– Dere holder det enkelt?
– Noen ting er vanskelige, andre enkle. Vi prøver å gjøre en skikkelig jobb, slik at de som som bor der blir fornøyd, selv om vi bare har en uke på oss. Arbeidstiden vår ligger langt utenfor arbeidstilsynets direktiver. Men fanden heller, vi har det gøy på jobben.
Einar Nilssons tips til selvbyggeren
I hovedsak skal alt elektrisk og rør/teknisk overlates til fagfolkene, ellers er det mye du kan gjøre selv.
Dette kan du gjøre selv:
- Maling av tak, vegger, vinduer, gulv og lister
- Tapetsering
- Slipe gulv (en hard jobb for spesielt interesserte)
- Skifte dører innvendig
- Reparere gamle vinduer (lirke ut de små vinduene, renske falsen for kitt og skitt, gjøre det skikkelig med kvistlakk og det hele)
- Lage enkle møbler, hyller og bord
- Legge fliser
- Støpe gulv og annet
- Trekke rør til skjult elektrisk
- Rive ned vegg som ikke er bærende (sjekk eventuelt med en byggmester)
- Sette opp en lettvegg
- Plate med rehabgips eller vanlige gipsplater
Ikke gjør dette selv:
- Trekke ledninger gjennom rørene du har lagt opp og montere stikkontakter
- Legge rør fra varmtvannstank til baderom og alle etasjene i huset
- Sveise takpapp/tjærepapp med flammekaster
- Borre etter vann i gaten eller kjelleren
- Rive alle veggene i et hus for så å begynne å sette opp nye
