LEDEREN: To Høyre-representanter har stilt spørsmål om det burde være åpnet en kafe i Rådhuset, med alle rettigheter. Disse representantene sitt forslag er druknet i øredøvende taushet. Dette til tross for at de har solid historisk forankring.
Vi har vært på mange ratskeller i tyske byer. Ofte store «Wesselstue-aktige» restauranter under rådhusene. Ratskeller Schöneberg under Rådhuset i Schöneberg i Berlin er en berømt variant. Den er riktignok bare fra 1914, men benyttes i film- og TV-innspillinger for miljøet sitt. Og ikke minst ble den kjent da det var der John F. Kennedy og Willy Brandt hadde sitt berømte tyske tradisjonsmåltid sammen.
De første bytingene vi kjenner til i Bergen var i Maria Gildeskål. Magnus Lagabøte har omtalt det i sin bylov. Det holdt til i det vi i dag delvis kan se som en av ruinene på Bryggen, like vest for Mariakirken.
Gildeskål stammer fra hovedhuset på en større gård, eller også et sted å si hverandre en skål. I bytradisjonen var det da et hus å komme sammen til samvære – og drikke, spise og holde rettslig og politisk ting.
Her ser vi for oss samlinger over flere dager med dype røtter i ting og festligheter på det vi i dag kan kalle viking-vis. Det eldste kjente ting i Bergen har da sannsynligvis vært et sted hvor en kunne nyte en skål mjød.
Rådhusområdet på Bryggen ble senere lokalisert rundt skillet mellom den gamle trehusbebyggelsen fra 1700-tallet og mot de nyere bryggegårdene i stein. Her anla man den nyere rådstuen i Bergen, i middelalderen kalt Stevnestova. Av funksjonene rundt den er det jo i dag vinkjelleren som det er mulig å se rester av. Den ligger under veien og Rosenkrantz parkeringshus. Hanseatene skal ha leid denne mot slutten.
De hadde også etter hvert sitt eget «rådhus» i området, Kjøpmannstuen. Den finnes fremdeles i nybygget form som det nærmeste murhuset til de gamle trehusene på Bryggen. Det er 1913-varianten vi ser i dag. Her kjenner vi flere bygg, det første reist etter brann i 1476. Historien huser hertug Christian sitt romantiske møte med Dyveke, det hanseatiske kontor, det norske kontor, Petter Greve sitt skjenkested og Brennevinssamlaget.
Rådhuset i Bergen flyttet gradvis på 1560-tallet til Christoffer Valkendorf sin bolig i det som i dag er Bystyrets Møtesal. Valkendorf dro Rådhuset bort fra det tyske området. Det er historisk fylt med fengsel, tingsal, byarkiv, «dårekiste» (datidens psykiatri) og en rekke tørre aktiviteter.
Rådhuset kunne godt fått seg en vinkjeller eller en vinstue i datidens stil, men her får vi tippe at Valkendorf og hans etterfølgere hadde sine grunner til å unngå dette. Oppgjøret med makten i området på Bryggen startet jo med begrunnelse av at det hadde utartet med fyll, mord og vold i skjenkestuene og bordellene i området. Før det hadde i 1303 Kong Håkon Magnusson forbudt at de mange gildene på landsbygda skulle holdes på vertshus.
Det moderne store Rådhuset i Bergen er bygget med kantine. Denne er mer og mer blitt et like beskyttet område som Pentagon og Det hvite hus. Kommunens politiske og administrative ledelse er helt skjermet fra byens befolkning, der en tidligere i kantinen kunne møte en og annen vanlig bergenser. Ja om det da finnes en «vanlig» bergenser.
Da er vi ved sakens kjerne. Vi er ikke opptatt av om en kafé i Rådhuset skal servere vin eller vann. Men det er årevis siden vi så en ledende politiker eller administrator i levende live.
En åpen kafe i Rådhuskantinen kunne være et av flere tiltak for å minne politikerne og ledelsen i byen om at de stammer fra folket. Og en måte der folket kunne møte dem tilfeldig og fortelle litt om livet utenfor Rådhusets vegger. Så vår honnør til driftige politikere som tenker på å rive ned stengslene rundt Rådhuset.
