skolebyraad1
SATSER PÅ SFO: – Vi er tilhenger av at folk skal kunne arbeide i hele stillinger. Som samfunn mener jeg at vi da må legge til rette for at de elevene som er tidlig ferdig på skolen har en trygg sosial arena å være i mens foreldrene er på jobb, sier skolebyråd Linn Kristin Engø. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Trygge elever som har det godt på skolen lærer bedre

Del artikkelen i Sosial medier

Årets kommunevalg kommer like etter skolestart, slik norske valg alltid gjør. Skolebyråd Linn Kristin Engø (Ap) håper på fornyet tillit, slik at hun kan fortsette arbeidet med å skape en skolehverdag der alle er inkludert – også etter skoletid.

– Skolefritidsordningen (SFO) er noe av det viktigste vi går til valg på i år, sier Engø, og legger til at hun synes politikere snakker for lite om at skolen både skal danne og utdanne.

– Jeg er en stor tilhenger av at vi skal snakke om hvordan flere kan prestere bedre i skolen, men før vi kommer dit så må vi snakke mer om hvordan vi kan få flere elever til å trives. Trygge elever som har det godt på skolen lærer bedre. Det handler både om hvordan vi kan få ned mobbetallene, hvordan vi kan gjøre elevene sikre på seg selv, og det handler om hvordan vi kan skape inkluderende skoler, hvor alle elever har det godt både med seg selv og andre.

ØNSKER GRATIS SFO

Et tiltak hun brenner veldig for er å gjøre SFO gratis, noe hun mener kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

– Det koster 30.000 kroner i året for en fulltidsplass i SFO. Det er langt mer enn de fleste betaler i bompenger.

– Vi vet at de som har ressurssterke foreldre greier seg bedre gjennom skoleløpet, og da mener jeg at det er vår oppgave som politikere å legge til rette for at de barna som ikke har like ressurssterke foreldre skal kunne få like muligheter som andre, sier hun.

– Så du mener at alle barn skal være en full arbeidsdag på skolen?

– Nei, men 70 prosent av elevene i 1.-4. klasse går allerede i SFO. Det betyr at veldig mange familier mener at de trenger det tilbudet. Samtidig er det slik at i den nasjonale evalueringen av SFO så oppgir en av tre foreldre økonomi eller pris som en grunn til ikke å ha barna i SFO.

I 2017 vedtok bystyret i Bergen å innføre en moderasjonsordning der foreldrene kan søke om lavere pris med utgangspunkt i husholdningens inntekt. Det ble samtidig vedtatt å begynne arbeidet med å innføre gratis SFO i Bergen. I første omgang skal SFO bli gratis for barn på 1. trinn. I skrivende stund er det 150 elever i Bergen som har gratis SFO og totalt 800 som får rabatt på prisen.

NOK ER NOK

FAKTA SFO for alle1
Mer informasjon: www.bergen.kommune.no

Høyres forslag er å sette grensen for friplass ved en husholdningsinntekt på én million kroner. Engø mener at et slikt tak på ordningen fortsatt vil ekskludere mange elever.

– To lærerlønninger beløper seg til rett over én million. Dette er helt vanlige inntekter – og man har ikke nødvendigvis overflod fordi man har to vanlige inntekter i en familie, sier skolebyråden.

– For oss i Arbeiderpartiet handler dette både om at vi skal ta på alvor at noen har lav inntekt i Bergen – dette vil jo være en økonomisk revolusjon for småbarnsforeldre i Bergen – og at vi som politikere skal passe oss vel for å definere hva som er god nok lønn til at man har råd til 30.000 i året slik Høyre gjør. Det å innføre rabattordningen er et viktig første skritt i Bergen – men vi har en drøm om at alle de yngste elevene skal få gå i SFO.

– Dere satser også på å få flere miljøarbeidere inn i skolen?

– Ja, vi synes at det å inkludere flere yrkesgrupper i skolen er bra, og vi vet at flere skoler har hatt enormt god erfaring med miljøarbeidere. Det er det med å ha noen som har anledning til å jobbe med det psykososiale miljøet også utenom undervisningstiden. Det som er krevende, og som mange skoler melder tilbake nå, er utfordringer knyttet til lærernormen.

Da denne ble iverksatt fra skolestart i fjor, var kravet at det i gjennomsnitt skulle være maksimalt 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn, og 21 elever for hver lærer på 5. til 10. trinn i ordinær undervisning. I år skjerpes normen ytterligere. Da skal det maksimalt være 15 elever for hver lærer på 1. til 4. trinn, og fra 5. til 10. trinn blir tallet 20 elever per lærer.

– Dette gjør at mange skoler blir nødt til å bruke større deler av budsjettet enn tidligere på lærere – som igjen gir skolene mindre rom til å prioritere andre yrkesgrupper eller andre ting i skolene, sier skolebyråd Engø.

– Det er utrolig bra at lærernormen setter tydelige krav til hvor mange elever det skal være per lærer. Samtidig har vi vært veldig tydelige overfor regjering og storting på at de ikke kan innføre såpass kostnadskrevende normer uten å faktisk finansiere de. Slik det er nå, må vi ta pengene fra andre steder, noe som igjen gir mindre fleksibilitet i skolene.

INGEN MILLIONER TIL BERGEN

FAKTA Ny lærernorm01
Mer informasjon: regjeringen.no/no/aktuelt/larernorm/id2608687 og udir.no/notat-larernorm

Regjeringen øremerket 1,4 milliarder til lærerstillinger da de innførte lærernormen i fjor. Dette var en økning på 200 millioner kroner sammenlignet med året før, og gav kommunene rom til å finansiere 2300 lærere fra høsten 2018.

Dessverre ble ikke Bergen tilgodesett. En oversikt BA innhentet fra departementet ved skolestart i fjor viste at bare hver tiende kommune fikk penger fra denne potten. Bergen fikk ikke noe, mens Oslo fikk nesten halvparten. For å oppfylle lærernormen har Bergen hatt behov for i underkant av 50 ekstra årsverk i 2018, og ytterligere 54 ekstra årsverk i 2019. Totalt blir det 104 årsverk.

– Vi er forpliktet til å oppfylle kravene i normen. Da må regjeringen sørge for at dette dekkes av statlige midler, ellers gjør det betydelige innhugg i kommunenes egen økonomi uttalte daværende skolebyråd Pål Hafstad Thorsen (Ap) til BA.

– Pengene er nødt til å følge med, slik at vi reelt styrker skolen og gjør skolen i stand til både å ta de valgene de mener er kloke for sine elever – men også det at de for eksempel skal kunne ha rom til å ansette andre yrkesgrupper.

– I stedet for at vi da tar de fra noe annet og fordeler det ut på lærernormen – så burde dette vært en ordentlig satsing fra Stortinget, sier Engø, som altså fortsatt etterlyser statlige midler til å finansiere lærernormen.

UAKSEPTABELT SKOLEFORFALL

– I tillegg til dette har dere vedlikeholdsetterslepet på skolene. Hvor langt er dere kommet på det?

– Det er ikke veldig sexy å gå til valg på å pusse opp forfalne skolebygg, men det er noe av det viktigste vi gjør.

– Skoleforfallet var faktisk en av de første sakene i lokalpolitikken som gjorde enormt sterkt inntrykk på meg. Det har vært helt uakseptabelt at elever og lærere har hatt hverdagen sin i bygg som – for å si det rett ut – er pill råtne, sier hun.

– Vi har vært opptatt av både å pusse opp og rehabilitere, i tillegg til å bygge nye bygg der det er nødvendig – og vi er fortsatt ikke i mål. Vi har flere skoler igjen. Nå begynner vi snart å rive Holen skole – så kommer blant annet Kronstad, Loddefjord og Tveiterås. Store deler av investeringsbudsjettet brukes til å enten pusse opp eller bygge nye skoler, men det er helt nødvendig. Det er ikke veldig sexy å gå til valg på å pusse opp eller vedlikeholde forfalne skolebygg, men det er noe av det viktigste vi gjør. Over alt for mange år har dette ikke blitt prioritert.

skolebyraad2
KLIPPER SNOREN: Linn Kristin Engø åpnet Rautjern kunstgressbane 21. mai i år – sammen med klubbens leder Steinar Kvinge. Snart skal hun også åpne kunstgresset på Haukeland. (Foto: Oda Bjerkan)

– Dette er vel en situasjon som alle partier må erkjenne sin del av ansvaret for, og ikke bare de ulike borgerlige koalisjonsbyrådene?

– Nei, men de styrte tross alt byen vår i 12 år, så jeg tenker at de skal definitivt ta sin del av ansvaret. Når vi nå nærmer oss med skolene, så må vi også ta fatt på barnehagene. Der er det også et vedlikeholdsbehov.

BARNEHAGE DER DU BOR

– Er det så mange igjen av de offentlige barnehagene?

– Vi har 30 prosent kommunale barnehager.

– Dere skal ikke selge de ut, da?

– Nei, ikke hvis Ap får styre. Vi har et mål om å øke den kommunale andelen. Her i Bergen har vi et godt samarbeid med de private barnehagene – og det er helt nødvendig når de utgjør 70 prosent av tilbudet, sier hun, og forteller at Bergen Arbeiderparti i år går til valg på å innføre det de kaller nærbarnehage.

– I år greide vi for aller første gang å gi rett til barnehageplass i egen bydel ved hovedopptaket. Jeg er kjempefornøyd med det. Nå vil vi forsøke å gi folk plass i nærbarnehager.

Med dette mener hun barnehager som ikke bare ligger i samme bydel, men også tett på der man bor.
– På samme måte som vi idag har skolekretser, der man sokner til nærskolen sin, så ønsker vi å innføre et eget system for barnehagene hvor man kan sokne til nærbarnehagen, forklarer hun.

– Slik kan vi minimere reiseavstand og gjøre det lettere å gå eller sykle til barnehagen. Den andre positive effekten av det vil være at barna i større grad begynner på skolen sammen med noen de har gått i barnehagen med.

– Betyr dette at man enten må bygge flere barnehager eller gi flere konsesjoner?

– Det betyr nok at vi blir nødt til å bygge flere barnehager i tiden fremover, først og fremst kommunale. Så blir vi nødt til å se på inntaksregioner – altså lage type barnehagekretser slik som vi har skolekretser. Bystyret har nettopp vedtatt at vi skal se på det, så dette setter vi i gang med. Da snakker vi virkelig om muligheter for å gjøre livet lettere for barn og deres familier.

skolebyraad3
TIL KAMP FOR KLIMAET: Linn Kristin Engø i samtale med stortingsrepresentant og partikollega Jette Christensen under skoleelevenes klimastreik på Torgallmenningen 24. mai. (Foto: Oda Bjerkan)

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this