valgintervju4 SV
ET RETNINGSVALG: – Årets kommunevalg er et retningsvalg for byen vår, der vi risikerer å få et byråd som vil konkurranseutsette de offentlige velferdstjenestene og sette hele Bybanen til Åsane i spill for en kortsiktig politisk gevinst, sier Mikkel Grüner.

SV: – Vi er forberedt på å gå i byråd

Del artikkelen i Sosial medier

SV ligger nå an til å bli bystyrets fjerde største parti, med stor mulighet til å bli en del av et rødgrønt byråd. – Våre kjernesaker er fattigdomsbekjempelse, gode offentlige velferdstjenester, og en grønn og levende byutvikling, sier Mikkel Grüner, partiets førstekandidat i Bergen.

Sosialistisk Venstreparti (SV) tapte en del oppslutning i de åtte årene de satt i den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen (2005-2013), ikke minst på grunn av deltagelsen i krigen i Afghanistan.

Ved stortingsvalget i 2013 fikk de marginale 4,1 prosent av stemmene, det laveste resultatet siden partiet ble opprettet i 1975, og en nedgang på over åtte prosent siden toppåret 2001. Daværende partileder Kristin Halvorsen varslet samme dag at hun ville trekke seg som partileder, og på landsmøtet året etter overtok bergenseren Audun Lysbakken stafettpinnen.

PÃ… VEI OPP

– Det har skjedd en forandring i hvordan man snakker om andre mennesker og andre grupper, og noen politiske partier er villige til å fiske i det vannet.

Partiet har siden opplevd økende oppslutning. Ved kommunevalget i 2015 endte de på syv prosent – noe som gav dem fem mandater i bystyret. De har siden fått to mandater til etter at to fra MDGs bystyregruppe meldte overgang til SV. Ved årets valg ligger de an til å bli bystyrets fjerde største parti med rundt ti prosent, noe som vil gi dem syv mandater og stor mulighet til å bli en del av et rødgrønt byråd.

– Vi er forberedt på å gå i byråd, bekrefter Bergen SVs førstekandidat, Mikkel Grüner, som viser til at den sittende byrådskoalisjonen (Ap, KrF og V) ikke har hatt flertall på noen målinger siden valget i 2015.

– Man trenger vel heller ikke ha et flertallsbyråd? Det har vi jo sett i siste periode, etter at Marita Moltu (KrF) gikk over til De kristne?

– Ja, man kan sitte i mindretall, men man må likevel kunne få flertall for et budsjett. Det må være et parlamentarisk grunnlag for å gjennomføre den politikken man ønsker. Sammensetningen av et nytt byråd vil selvfølgelig være avhengig av valgresultatet. Akkurat nå er det et veldig rotete bilde.

– Dere var litt skuffet etter kommunevalget i 2015, siden Arbeiderpartiet ikke inviterte dere til byrådssamtaler?

– Du får litt forskjellige historier alt etter hvem du snakker med. Slik jeg oppfatter det, så hadde Ap bestemt seg i forkant for at de ønsket en allianse med KrF og Venstre. Det lå nok strategi der foran stortingsvalget i 2017. Uansett så ble det ganske raskt etter valget klart at det ikke var noen plass for SV i det samarbeidet. Men vi har vært med og sikret flertall i flere store og viktige saker – spesielt etter at det sittende byrådet mistet flertallet midt i perioden.

– Har dere fått gjennomslag for noen viktige SV-saker?

– Tillitsreformen var nok den viktigste. Bakgrunnen var at det forrige byrådet hadde innført en type stoppeklokkemodell i hjemmetjenestene. Reformen er ikke perfekt slik den ble vedtatt – det følger for lite penger med, og vi skulle gjerne sett at den ble utvidet til også å gjelde andre deler av kommunens virksomhet – men vi er veldig fornøyd med den som et første skritt, sier han.

– Vi var også med og sikret flertall for byggingen av bybane til Åsane, samt for forslaget om gradvis å innføre gratis SFO i Bergen. Det er veldig strålende. Ap klarte ikke å overbevise byrådspartnerne om å være med på det – så de sikret flertall sammen med oss og Rødt. Det sier noe om at vi har mye felles med Ap. Vi står i den samme historiske tradisjonen, og har mye felles politikk. Vi tenker at det er venstresiden som skal styre byen etter valget i september.

– Hva er de viktigste valgkampsakene i år?

– Våre kjernesaker er gode offentlige velferdstjenester, der de store private selskapene skal ut av kommunens virksomhet der det er mulig, og en grønn og levende byutvikling. Så det er liksom det røde og det grønne. Vi er også opptatt av sosial utjevning og fattigdomsbekjempelse, som vi ser er et økende problem i Bergen.

– I nyttårstalen sa Erna Solberg at en viktig årsak til de økende forskjellene i Norge skyldes at «det har kommet mange innvandrere til Norge uten kunnskapen og kompetansen som trengs for å klare seg i vårt arbeidsliv». Er du enig i det?

– Etter mitt syn er det uansvarlig å bruke den typen retorikk, fordi man vet hvilke velgergrupper man snakker til når man sier det. Lokalt i Bergen vet vi at i underkant av 5000 barn vokser opp i fattige familier, litt avhengig av hvordan man definerer det. Ja, familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert – det sier seg selv at det vil være utfordringer for de som er nye i landet – men vi skal ikke glemme at vi også har store grupper av «hjemmelagde» fattige, sier han.

– Det er fattigdom i denne byen som ikke har noe som helst å gjøre med innvandring. Livet er ikke et monopolspill der man får 2000 kroner hver gang man passerer start. Noen starter med veldig dårlige odds. For dem er dette en kald og ekskluderende by, og ikke nødvendigvis et godt sted å vokse opp.

– Kunne det vært en idé å innføre samfunnslønn?

– Det er noe som vi har diskutert i SV, men ikke gått inn for ennå. Det vi går til valg på, er at sosialhjelpssatsene må økes til SIFO-nivå (Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gir årlig ut et referansebudsjett der de de beregner hva det koster å leve – med alle utgifter innberegnet, journ. komm.), som ligger høyere enn de satsene vi bruker i Bergen. Mange vil si at det vil være å sy puter under armene på folk. Det er jeg ikke enig i. Det er snakk om folk som har hatt motgang i livet, og gjerne ikke hatt de samme privilegier som andre.

– Thomas Piketty mener at det må til en redistribusjon av akkumulerte formuer, sier jeg, med henvisning til den franske økonomens bok «Kapitalen i det 21. århundre» (2014). Her skriver han blant annet om hvordan formuer hoper seg opp hos et mindretall i samfunnet, der arv blir viktigere enn produksjon, noe som igjen hindrer innovasjon og ny økonomisk vekst, og øker ulikhetene. Pikettys forslag innebærer blant annet økt arveavgift og formueskatt.

– Jeg synes Piketty har mye godt for seg. Han er absolutt er en økonom som vi bør lytte til. Den øverste økonomiske eliten sparker fra og akkumulerer store mengder kapital – som ikke blir satt i omsetning som arbeidende kapital. Det er ikke godt for et samfunn å ha mange superrike. Nå skal jeg ikke si at Norge er verst på det, men vi ser at det øker, sier Grüner.

– Når vi sitter i bystyret og fordeler store pengebeløp til viktige politiske saker – 200 millioner her og en milliard der – så virker det veldig rart at vi skal være så gnitne på å gi et lite tiltrengt løft til de gruppene som har de absolutt største utfordringene i vår by i dag.

– En annen viktig sak for SV er at dere ønsker å innføre nærbarnehage. Ap går til valg på det samme?

– Ja, men vi mener det annerledes. Ap mener at du skal ha rett til barnehage i den bydelen du bor, mens vi snakker om barnehage i din skolekrets. Det vil ta lang tid å få til, men det er en jobb som vi må begynne på nå. Dersom vi skal omstille denne byen til å skape de gode nabolagene, så krever det at vi også bygger den i barnas perspektiv, med korte reiseavstander. Det er godt for barna, det er godt for de voksne og det er godt for miljøet, sier han.

– Så har vi en situasjon her i byen der vi har en veldig høy andel av private barnehager. Bare 30 prosent er kommunale. Mange av de private var i utgangspunktet små og ideelt drevne, men har blitt kjøpt opp av store barnehagekonserner – som ofte har færre voksne på jobb per barn. Kommunen fikk på et tidspunkt tilbud om å kjøpe opp en del av de ideelle barnehagene, men tok ikke muligheten. Det var en kardinaltabbe.

– Er det saker du brenner ekstra for?

– Jeg er veldig opptatt av noen av de større spørsmålene, som antirasisme og den typen ting. En av grunnene til at jeg ble partipolitisk aktiv er at fascismen er på vei tilbake i Europa; ytre høyre er ute og lufter seg igjen. Det har skjedd en forandring i hvordan man snakker om andre mennesker og andre grupper, og noen politiske partier er villige til å fiske i det vannet.

– Har du tenkt på mekanismen i det, hvorfor det fenger?

– Jeg tenker at det nok er strømninger som ligger i befolkningen – uten at de nødvendigvis er så synlige eller kommer til overflaten. Men så skjer det noe når disse gruppene føler at synspunktene deres er etterspurt, at det blir legitimt og vanlig å ha holdninger som vanligvis ikke hører hjemme i et moderne opplyst demokrati.

– I et demokrati må vi vel også ha plass til slike meninger?

– Vi må åpenbart ha rom for meningsbryting. Slike holdninger bekjempes best gjennom en åpen politisk dialog. Noe av det er selvsagt også medieskapt. Vi lever i en tid der mediene i høy grad overlever ved å sette fokus på polariserte synspunkter, reflekterer han.

– Vi må finne den gode balansen, og spørre oss selv om hva som er god ytringsfrihet. Er det friheten til å hetse andre, så blir det fort en frihet som går på bekostning av andres frihet.

– Du har den klassiske intervjusituasjonen, med journalisten i midten som den nøytrale ordstyreren. Så har du noen på den ene siden som har et vanlig og opplyst synspunkt, som du da må balansere ved å ha noen på den andre siden som mener det stikk motsatte. Da blir det plutselig vanlig å mene noe som ikke burde være vanlig – fordi det skjer noe i den store offentlige samtalen når ekstreme synspunkter blir legitimert ved at de blir behandlet med den samme vekt.

– Men vi vil heller ikke ha sensur?

– Nei, vi vil ikke det. For meg personlig så går grensen for de jeg kan argumentere mot ved det å oppfordre til vold. Men selv om vi ikke vil ha sensur, så må vi tenke over om det er noen som vil rammes av debatten – spesielt når det bikker over i hatytringer. Det ligger et veldig stort og ulmende hat i kommentarfeltene. Da må vi finne den gode balansen, og spørre oss selv om hva som er god ytringsfrihet. Er det friheten til å hetse andre, så blir det fort en frihet som går på bekostning av andres frihet.

[PostBlock id=414]

[PostBlock id=413]

[PostBlock id=412]

[PostBlock id=408]

[PostBlock id=410]

[PostBlock id=409]

[PostBlock id=411]

[PostBlock id=406]

[PostBlock id=405]

[PostBlock id=404]

[PostBlock id=403]

[PostBlock id=399]

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this