– I stedet for å krangle om hvor prosjektet skal ligge, mener jeg at byråden må ta ansvar for å forsøke å finne en løsning, sier Silje Hjemdal (Frp).
I Bergensmagasinets forrige utgave hadde vi en omfattende presentasjon av musikkterapi, med eksempler både fra barnevern, rusbehandling, kriminalomsorg og psykisk helsevern.
– Nå er det på tide å legge fine fraser til side og vise handling.
Et av disse var pilotprosjektet MOT 82, som er et oppfølgingstilbud til mennesker med psykisk lidelse lokalisert i kulturverkstedet U82 i Åsane.
ARTIKLER I SAMME SERIE:
– Musikkterapien har gitt oss en stemme
Rehabilitering begynner med tennene
En sang om livet
Rus er bare én bit av bildet
Våren 2015 fikk MOT 82-prosjektet 400.000 kroner i samhandlingsmidler fra Helse Vest. Pasienter som har hatt tilbud om musikkterapi i behandling fikk dermed en mulighet til å fortsette med dette også etter institusjonsopphold. Nå er det slutt på pengene, og til nyttår legges sannsynligvis prosjektet ned.
Hvem tar regningen?
– Det er ikke naturlig at kommunen skal bidra til å finansiere et tilbud i spesialisthelsetjenesten, svarte sosialbyråd Erlend Horn (V) da vi spurte ham om kommunen kunne gå inn og gi midler til fortsatt drift av MOT 82-prosjektet.
– Jeg er opptatt av at vi utvikler gode tilbud innen kunst og kultur i våre egne tjenester på de åtte aktivitetshusene vi har, og i de tiltakene vi støtter økonomisk som Amalie Skrams Hus, Galleri VOX og Kunst, Kultur og psykisk helse, la han til.
– Jeg har kartlagt alle de tiltakene Erlend Horn nevner. Alt er veldig bra tilbud, men de treffer bare de færreste av mine pasienter, kommenterer Øystein Lydvo, musikkterapeut ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter (DPS) og leder av arbeidsgruppen Psykisk helse voksne i Polyfon.
– Mange trenger tettere oppfølging fra en musikkterapeut i starten for å komme i gang etter utskrivelse. Det er ikke musikkterapeut tilsatt i noen av de prosjektene Erlend Horn nevner. Vi trenger et slikt prosjekt.
– Erlend Horn sier at de ikke kan finansiere et tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Er ikke det riktig?
– For så vidt, men vi vet at dette ville vært et naturlig tilbud innenfor primærhelsetjenesten, der det kan være neste trinn etter utskrivelse. I etterbehandlingen føles det mer friskt å gå på et aktivitetshus enn på et sykehus.
– Jeg mener at byråden har et ansvar for å forsøke å finne en løsning, sier Fremskrittspartiets fraksjonsleder i Helse- og sosialkomiteen, Silje Hjemdal.
– Dette er et lavterskeltilbud som gir mennesker i en vanskelig livssituasjon håp, glede og ikke minst en sosial arena.
– Dette er et lavterskeltilbud som gir mennesker i en vanskelig livssituasjon håp, glede og ikke minst en sosial arena. Alternativet kan være at man isolerer seg, med påfølgende opphold på institusjon. Erlend Horn vet godt at det er mye dyrere og ikke minst krevende for de menneskene som benytter seg av MOT 82.
– Bør kommunen betale for videre drift av MOT 82?
– En av byrådens standardfraser er at vi blir målt på hvordan vi tar vare på våre svakeste. Dette byrådet bruker også penger på oppgaver som ikke er lovpålagte eller i kjernen av kommunens drift. Nå er det på tide å legge fine fraser til side og vise handling, eller å være tøff nok til å si at dette ikke er noe som byrådet prioriterer.
Et ukentlig pusterom
– Vi hadde ikke byttet dette ut for noe, sier Preben Samuelsen og John Francis McAuley, etter noen år med musikkterapi ved Bjørgvin DPS. Nå gir de ut plate.
– Jeg har egentlig aldri tenkt på dette som terapi. Vi har fungert som et ordinært band.
De to musikerne var begge pasienter ved Bjørgvin DPS, uten at de visste om hverandre. Våren 2013 ble de så satt sammen som bandet Soul Party, med musikkterapeut Øystein Lydvo på bass.
Bandet utøver samfunnsmusikkterapi, der målet er å styrke sosialt nettverk gjennom kulturell deltakelse i samfunnet. Arbeidsmetodene kan være fremføring og plateutgivelser. Albumutgivelsen Wicked Times er et ledd i behandlingen, med plateslipp på Victoria Pub 10. november.
Gir en god følelse
– Musikkterapi er behandling på en helt annen måte, sier John Francis McAuley, trioens vokalist og gitarist.
Han har blant annet slitt med angst, og gått lenge til samtaleterapi.
– Dette har vært en arbeidsprosess innenfor en arbeidsprosess. Når vi har jobbet, så har vi gått sterkere inn på hva vil gjøre videre som selvstendige musikere, sier han.
– Da jeg først traff deg, isolerte du deg. Jeg ble kontaktet for å få deg mer aktiv, sier Øystein Lydvo, som har sett stor fremgang hos McAuley.
– Han har blant annet kjøpt leilighet og tatt flere eksamener.
Føles ikke som terapi
Preben Samuelsen; Soul Partys trommeslager, har også opplevd stor personlig vekst i denne perioden, både mentalt og som musiker.
– Dette har vært et ukentlig pusterom, borte fra alle bekymringer. Jeg har gått herifra med en god følelse hver gang. Det å ha musikkterapi i tillegg til annen behandling har gjort meg friskere og mer selvsikker enn dersom jeg kun hadde gått i samtaleterapi, sier han.
– Jeg har egentlig aldri tenkt på dette som terapi. Vi har fungert som et ordinært band. De største opplevelsene har vært når vi har spilt ute sammen, og innspillingen av platen. Det siste var krevende, men jeg er glad for at vi gjorde det.
Profesjonell innspilling
De to musikerne treffes muligens igjen på MOT 82, dersom det ikke legges ned.
Opptakene ble gjort i Duper Studio, med Yngve Leidulv Sæthre som produsent.
– Han var veldig hjelpsom, og fikk oss til å tenke gjennom hvordan vi ville ha de ulike låtene, sier McAuley.
De to musikerne avslutter sannsynligvis samarbeidet etter at platen er utgitt, men treffes muligens igjen på MOT 82, dersom det ikke legges ned. Der skal de få prøve seg i andre bandsammenhenger.
– Det gleder vi oss til, sier Samuelsen.
– Vi har fått tent en gnist i kreativiteten.
1.-3. november inviterer musikkterapeutene ved Bjørgvin DPS til gratisfestivalen Inne, ute og egendrevet. Som en del av festivalen lanserer Soul Party CD-platen Wicked Times under Psykisk kan du være sjøl-konserten pÃ¥ Garage 2. november. De inviterer ogsÃ¥ til plateslipp pÃ¥ Victoria Pub 10. november.Â
Fakta
Musikkterapi i Bergen
- Tanken om ̴ samarbeide for ̴ kvalitetsutvikle praksisfeltet er en av grunnpilarene til Polyfon РVestnorsk nettverk for musikkterapiforsking og praksisutvikling.
- En av Polyfons målsettinger er å utvikle musikkterapi til å bli et gjennomgående tilbud for alle med psykiske helseplager.
- For å bli musikkterapeut må man ta et femårig masterstudie ved Grieg Akademiet/Universitetet i Bergen eller Norges Musikkhøgskole i Oslo.
- Musikkterapi tilrådes på det sterkeste i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer både for psykose- og rusbehandling.
- En ny doktorgrad av musikkterapeut Hans Petter Solli viser at denne terapiformen gir motivasjon, mestring, glede, vitalitet og håp for personer innlagt med psykose.
- Det er seks distriktpsykiatriske sentre (DPS) i bergensområdet: Bjørgvin, Kronstad, Øyane, Solli, Betanien og Voss DPS. Kun Bjørgvin og Kronstad har musikkterapeut, men flere vurderer å etablere musikkterapi som behandling i 2017. Bjørgvin DPS har hatt musikkterapeut siden 2000.
- Ressursorientert musikkterapi er mest utbredt på DPS-nivå, der man går inn for å stimulere pasienten sine sterke og friske sider. Eksempel på arbeidsmetoder er sang, låtskriving, band, lyttegrupper og musikkafe.
- Mer informasjon: musikkterapi.no, Bergen kommune, Universitetet i Bergen, Polyfon, Gamut
