Blomster til jul? Da renner bildene inn på netthinnen. For julen ER blomster for svært mange av oss.
Tekst og foto: Anne S. Tafjord-Kirkebø
fylkesleder i Hageselskapet Hordaland
Spør du folk hva de forbinder med jul, så er det ofte blomster. Helst røde, men hvite og lilla kan forekomme. Særlig hos yngre mennesker.
Min mor måtte alltid ha tulipaner i vasen til jul, selv om det var trangt budsjett, og bestemors julegleder stod alltid fulle i blomster til jul. Det var ubegripelig for oss hvordan hun fikk det til. Skjønt, vi har en mistanke. Spør du folk hva de forbinder med jul, så er det ofte blomster. Helst røde, men hvite og lilla kan forekomme. Særlig hos yngre mennesker.
En magisk juleplante
Favoritten? Amaryllis kanskje, enten på løk eller i vase. Min svigermor elsket denne. Hun var alltid like spent på om det ble en, to eller tre blomster på samme løk. Om du vil sikre deg flere blomster, må du legge litt mer penger i potten. Løken koster mer jo større den er, og jo større den er, jo flere blomster kommer det.
Noen er redd for at den skal brekke. Iblant blir stengelen veldig lang. Særlig om du gir den for mye vann. Da vokser stengelen! Vær gniten på vannet, så får du kortere stilk. Det finnes støtter å få kjøpt, men det er enkelt å lage selv. Skulle den brekke, så sett blomsten i vann. Den står like lenge i vann som på løk. Ta strikk eller limbånd rundt stilken nederst, så slipper du at den krøller seg oppover.
Det er nydelig med furu – silke- eller tårefuru – i vasen sammen med blomsten. Enkelt og stilfullt. Setter du den kaldt om natten, varer den enda lenger. Husk, ikke avskårne blomster i nærheten av frukt, særlig epler. Da avmodnes de fortere på grunn av etylengassen eplene utsondrer.
Julerose (helleborus niger) er manges favoritt. Den er på full fart inn i alle typer butikker nå, og da er det lurt å vurdere: har den fått det stell den burde ha her? Selv kjøper jeg kun på hagesenter/blomsterbutikker (som der er få av nå, og å støtte dem er ikke dumt). Da vet jeg at planten har fått gode vekstforhold. En plante som har stått varmt og med tilfeldig vanning gir ikke den lengste varighet. Den liker seg best mellom 4-12 grader Celsius.
Du kan godt plante julerose på graven. Den tåler en del frost og vil blomstre helt til våren. Kjøp en som har stått ute, og ikke inne i en butikk (er akklimatisert). Når våren kommer, setter du den i din egen hage.
Sjekk julerosen om den har knopper ned i rothalsen. Kjøp den helst med blad. Det ser flott ut når de står med mange blomster og ingen blader, men det betyr bare at bladene ble plukket vekk i sommer, planten har ikke fått tilegne seg sukker (fotosyntesen) og er utmagret. Den vil blomstre og så antakelig gi seg. Ikke lett å få til å komme igjen.
Julerosen tåler dårlig varme. Den er en «på trappen»-plante heller enn inne i stuen. Den er fin også på terrassen, i en krukke.
Tidlig vår, om det ikke er frost i bakken, kan du sette den ned i hagen. Da vil du ha glede av den i mange år. Den er en veldig enkel hageplante, i motsetning til når du har den inne.
Det kan hende den ikke blomstrer det påfølgende år, det er en hard påkjenning å bli omplantet slik, men så kommer den! Den liker ikke å bli omplantet, så finn dens endelige plass med en gang.
Gi den vandrende skygge, og næringsrik jord. Sorten «Christmas Carol» (julesang) har vist seg å tåle vårt klima godt. Stort sett er det også slik, at om din julerose har et navn, er det en sikrere plante å satse på.
Den hvite julerosen har mange myter rundt seg: Den skulle ha magisk kraft. Den beskyttet dyr fra onde ånder.
I folkemedisinen ble den brukt for å jage bort sinnssykdom. Derfor stod den gjerne ved inngangen til huset for å beskytte mot dette.
Den er giftig og anbefales ikke brukt lenger av urteleger. Før ble den også blant annet brukt som abortfremkallende middel, brekkmiddel og kraftig avføringsmiddel. En litt hyggeligere myte er det at blomstene til julerosen opprinnelig var svarte, men de ble hvite som snø da Jesus ble født.
En av gjeterne på marken hadde glemt å ta med gave til det vesle barnet. Da ble datteren hans så lei seg at hun gråt. Og der tårene hennes falt til jorden, der vokste den hvite julerosen opp. Det er så en hører englesangen.
Juleplante nr. 1
Den røde julestjernen er for mange selve juleplanten. Men den er også kanskje den planten som ryker fortest ut igjen over nyttår? Det er litt synd, men når den blir så veldig forbundet med selve juledagene, så er det kanskje ikke så rart?
Husk å plassere den relativt lyst. Julestjernen stiller ikke høye krav, bortsett fra en ting: den liker ikke temperaturer under 16-18 grader! Et godt råd: ikke kjøp den om den står i trekk eller kaldt. Få den godt innpakket til turen hjem! Den mister ofte bladene, det skyldes som regel kuldesjokk, eller at den har fått for mye vann. Ha vann i potteskjuleren og ikke gi den gjødsel.
Mange blir også overrasket når de får vite at rosettene med røde blad i greinspissene ikke er blomster. De er høyblad omkring en samling av blomsterstander, der hver blomsterstand er formet som en gulgrønn, liten knopp.
Hver av disse inneholder én hunnblomst og mange hannblomster. Mens de fargete høybladene tiltrekker insekter på avstand, kommer belønningen i form av nektar ut fra gule puter som sitter én på hver knopp.
Insekter, mest dagsommerfugl, som besøker «blomstene» for nektar er nesten nødt til å berøre pollenbærere og arr, og slik besørges pollinering.
Julestjernen kom til Europa på 1500-tallet fra Mexio. Her brukes den til hekk, bladene spises som grønnsak og melkesaften brukes som hårfjerningsmiddel! Dyrking for salg tok til i 1930-årene, til å begynne med mest som avskårne blomster som fikk navnet poinsettia. Etter Den 2. verdenskrig ble den dyrket som potteplante. Nå er denne blitt vår mest populære juleplante!
Ã… jul med din juleglede
Til tross for julestjernens popularitet, så mener noen at det er juleglede (begonia x cheimantha) som er den egentlige juleblomsten. Kanskje fordi den er bestemors juleblomst? Den representerer noe mer enn jul? Tradisjoner, familie, ekthet, nærhet?
Den oppsto på slutten av 1800-tallet da en fransk gartner krysset to begonia-arter og fikk fram den lyserøde julegleden, som etter hvert ble en av de viktigste pottekulturene i de nordiske landene.
Siden julestjernene har tatt over som juleblomst nummer en, er julegleden nå nesten regnet som en gammeldags plante. Det er det ingen grunn til, for de sortene av juleglede som selges nå, er holdbare og planten kan godt tåle stuen din om den ikke plasseres altfor varmt og mørkt.
Juleglede har tradisjonelt vært brukt som juleblomst fordi den blomstrer pÃ¥ vinteren. Helt fram til midten av 1960-tallet var julegleden den mest solgte juleblomsten, men med høyere temperaturer og tørrere luft i stuene vÃ¥re ble det behov for planter som tÃ¥lte vÃ¥rt nye inneklimaet, og julestjerner og asalea tok over salget.Â
Etter noen fÃ¥ tiÃ¥rs krysningsarbeid med andre begoniaarter kunne gartnere over hele Europa pøse ut millioner av julegleder til markedet. Den dag i dag er julegleden den tiende mest solgte inneplanten i Norge. En million selges hvert Ã¥r. Det er ganske imponerende nÃ¥r den bare er i salg knapt en mÃ¥ned av Ã¥ret.Â
Før du kjøper: Ikke kjøp strantete planter, de knekker fort. Sjekk at planten er blomsterrik og i full blomst! Blomsterknopper som skal utvikle seg trenger oftest mer lys enn det er i stuen vÃ¥r. Kunstlys kan virke bra. Har du en gammeldags jul, er denne et must! Plasseres lyst og kjølig – borte fra trekk.
Julegleder trives dÃ¥rlig over 20 varmegrader. Den stÃ¥r lengst i blomst om den fÃ¥r lunkent og litt kalkholdig vann. Løs opp en vanlig kalktablett i kaldt springvann og la det stÃ¥ et døgn i stuetemperatur. Tørker planten ut gidder den ikke blomstre mer.Â
Kommer i flere farger
Juleasalea (rh. simsii) har vært solgt siden slutten av 1800-tallet, og er – etter julestjerne – den juleblomsten det selges mest av her i landet. Den kommer i mange farger, og den lilla varianten er veldig in i adventstiden.
Den er ikke så vanskelig å dyrke, bare man passer på med vanningen. På den ene siden skal den ha rikelig med vann i blomstringstiden og må ikke tørke ut, på den andre siden må den ikke stå for lenge med røttene i vann, da råtner de og jordfluene får gode forhold.
Dessuten vil den ha en lys, men ikke for varm plassering. Senk den i en bøtte med vann og hold den der til det slutter å boble. Den sikreste måten som faktisk tar minst tid også! Et par ganger i uken skulle holde, avhengig hvor varmt du har det i stuen.
Dusj knoppene om de ikke er kommet for langt – da springer de ut! Har den begynt å felle blader, sett den kaldt en stund, så redder du den, kanskje.
Utpå våren kan juleasaleaen plantes på en lun plass i hagen, gjerne under en rhododendron. Når senhøsten kommer, tar du den inn og lar den få sakte tilvenning til varme og lys. Å få den til å overleve fra én jul til den neste er krevende, og er vel helst for dem med ekstra grønne fingre! Du kan jo forsøke ?
Du har intet å miste, som det heter. Hvem vet, kanskje du neste år kan stille med en selvdrevet en?