Å være filharmonisk betyr i følge ordboken å være viet til musikk, å verdsette den, å elske den. Langt mer enn bare arbeid, er det å være musiker i Bergen Filharmoniske Orkester en livsstil, hvor musikken står i sentrum både morgen, ettermiddag og kveld.
Presis klokken ti mandag morgen stiger sjefdirigent Edward Gardner opp på podiet foran en av vår bys fremste kulturinstitusjoner, Bergen Filharmoniske Orkester.
Med en stram timeplan som tar ham til ulike dirigent- og innspillingsoppdrag hos kjente orkestre og operahus verden over, og med en ung sønn som han ønsker å tilbringe mest mulig tid med i England, har han typisk landet i Bergen sent kvelden i forveien.
– Det er egentlig ikke til å tro at et så godt orkester er i en så liten by som Bergen.
Gardner sier noen vennlige ord, og med den florlette dirigentstaven i hånd, gir han med begge hender tegn til orkesteret om at musikken kan begynne. Forsiktige toner fra innledningen til Richard Wagners Faust-overture fyller med ett konsertsalen i Grieghallen, og så umiddelbart vakkert er det at journalisten uventet blir litt våt i øyet.
Etter et knapt minutt senker dirigenten raskt begge hendene, og orkesteret stilner. Over helgen har musikerne som forventet gjort «hjemmelekser», hvor de på egenhånd har lest og lært seg notene til ukens musikkstykker. Det er nå den fire dager lange prosessen med å perfeksjonere fremføringen av stykkene, etter dirigentens egne tolkninger, begynner.
FORMER MUSIKKEN
Ferdig med dagens orkesterprøve, møter vi Edward Gardner på hans kontor øverst i Grieghallen. Karakteristisk ikledd en mørkeblå poloskjorte, spiser han raskt en Twix før intervjuet. Dagens dirigent-gjøremål er langt i fra over selv om orkesteret er gått hjem, og energi må inntas der den kan.
– Dirigentens rolle er å forme et stykke musikk, nærmest som et stykke arkitektur, sier Gardner, som like siden han var ung korsanger i England har vært besatt av musikkens form.
Han forklarer at en hver dirigent har sin måte å skape denne formen på. Dette gjøres ved hjelp av følelser som han eller hun uttrykker gjennom sine unike håndbevegelser, kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Et stykke musikk fremført av to forskjellige dirigenter, vil aldri høres make ut, sier han.
– Jeg elsker når jeg kan se at musikerne selv fysisk begynner å leve seg inn i tolkningen.
– Som dirigent forsøker du fysisk å skape hvordan du ønsker at musikken skal lyde, og alle dirigenter gjør egentlig dette på sin måte, for det finnes ikke et universelt dirigentspråk. Det er visse grunnleggende bevegelser man kan gjøre, men utover det så forsøker du i løpet av de dagene du har å øve med et orkester, å vise orkesteret hva dine følelser og din tolkning av et stykke er, og å overbevise dem om at dette er den rette veien å gå, sier Gardner, og gir noen eksempler.
– Du kan for eksempel ønske at noe skal høres ut som en soloppgang, eller at noe skal falme bort som om det sovner, eller du vil at noe skal være i sterke, levende farger, og det er dette du hele tiden forsøker å overbevise orkesteret om.
– Når et orkester er blitt vant til hvordan du er fysisk og lærer å lese deg, og har i tankene sine og i fantasien sin hva du ønsker å få ut av musikken, så er det dette som kulminerer i det publikum ser og hører i forestillingen – og jeg elsker når jeg kan se at musikerne selv fysisk begynner å leve seg inn i tolkningen, smiler han.
EN DEMOKRATISK PROSESS
Gardner er svært klar på hva han liker og ikke liker, men forteller at han alltid ønsker å være lydhør for hva musikerne selv har å si om musikken som velges. For Gardner er det også viktig at publikum tilbys en så bred musikalsk meny som mulig, hvor både klassiske og moderne komponister får by seg frem.
– Hos BFO har faktisk musikerne et ord med i laget, fordi orkesterdemokratiet er sterkt. En dirigent vil kun dirigere noe han er komfortabel med, så ofte vil det være en diskusjon mellom dirigenten og orkesteret om to eller tre ulike retninger man kan ta, og så blir man enige om én.
Prosessen med å skape en enkelt konsert kan ta fra ett og et halvt til tre år. Det er nemlig viktig at orkesteret, dirigenten, programsjefen og programkomiteen vurderer helheten i en sesong, og hvordan denne vil fortone seg for publikum.
– Man må tenke, at har man nok Mahler, nok Beethoven, eller nok fiolin-solister. Vi er også et av orkestrene som har flest bestillingsverk, jeg vet faktisk ikke om noe orkester som bestiller like mange verk som oss. Du vet, en sesong bør ha et bredt utvalg, hvor publikum skal føle at de har fått oppleve Norge og Norden, men også hele verden!
IKKE LENGER TYRANNISKE
Til tross for at Gardner stammer fra et engelsk system hvor hierarki fortsatt spiller en større rolle i beslutninger, opplever han demokratiet hos BFOn som langt mer positivt enn negativt. Epoken for tyranniske dirigenter er uansett forbi.
– Som dirigent må man være i sjefsrollen, men man trenger ikke lenger å være en tyrann.
– Det har vært et kulturskifte i forhold til generasjonene over meg. Som dirigent må man være i sjefsrollen, men man trenger ikke lenger å være en tyrann. Orkestre er utrolig godt selvorganisert, og en verden hvor orkestre og dirigenter kjemper mot hverandre eksisterer bare ikke lenger, sier han.
– Hvert orkester jeg møter ønsker selv å være så god som de overhodet kan være, og forventer at dirigenten krever det beste av dem, så man føler ikke den motstanden lenger. Men når det gjelder solister, så lar mange dirigenter disse få gjøre som de vil, men det gjør faktisk ikke jeg. Der finner vi også en middelvei som vi begge kan være fornøyd med.
Under øvelsene til denne konsertens andre musikkstykke, urfremføringen av bestillingsverket As if the law is everything, kan man se dette samspillet i dialogen mellom Gardner og musikerkollegaene, komponist Henrik Hellstenius og mezzosopran Tora Augestad. Gardner senker ofte hendene for å stilne musikken, og snur seg mot Hellstenius eller Augestad for å høre om de er enige i hans endringer og tolkninger.
De av orkestrets musikere som vi snakker med, beskriver Gardner som en ekstremt dyktig men også sympatisk dirigent. Med hans bruk av konstruktiv kritikk, humor og skryt hvor skryt fortjenes, observerer også undertegnede at stemningen blant musikerne i løpet av de fire dagene er, vel, harmonisk.
– Jeg synes det er en mye finere måte å være sammen på, når man kan føle at man er et team. Man skal på en måte ut i kamp i lag, og må kunne stole på hverandre. Selv om det ikke alltid er mulig, så forsøker jeg alltid å ha en positiv innstilling, sier Gardner.
NYTT LIV TIL GAMMEL TRADISJON
Kun 43 år gammel har Edward Gardner allerede oppnådd mye. Hans musikkarriere startet da han som åtteåring selv valgte å bli korgutt i den nesten tusen år gamle Gloucester-katedralen i hjembyen Gloucester i England. Samtidig utviklet han sine ferdigheter på piano, orgel og klarinett. Hans enorme interesse for musikkens dramatiske former gjorde at han som 18-åring bestemte seg for å satse som dirigent.
– Som for mange av mine mannlige dirigent-kollegaer, var det kirkekoret som førte til at jeg ble dirigent. Jeg var så heldig at jeg i barne- og ungdomsårene fikk gå på en skole hvor musikk var viktig, hvor jeg kunne jobbe med musikk i tre timer hver dag. Siden har jeg fått jobbe med musikk omtrent hver dag i mitt liv, sier han.
Gardner mottok så et musikk-stipend ved Eton College, og fortsatte sine musikkstudier ved University of Cambridge. Han studerte deretter ved The Royal Academy of Music, hvor han ble uteksaminert i 2000. Under studietiden var han dirigent for ulike kor.
I 2007 overtok han rollen som dirigent ved English National Opera (ENO), som er en av Englands store institusjoner. Gardner har i ettertid blitt beskrevet som mannen som pustet nytt liv inn i institusjonen. I 2012 ble han utnevnt til Officer of the Order of the British Empire for sin innsats for musikken.
Men allerede på dette tidspunktet hadde Gardner begynt å vende sin oppmerksomhet mot Bergen og vår bys filharmoniske orkester.
ORKESTER I VERDENSKLASSE
I begynnelsen av februar mottok Gardner og orkesteret sjokkbeskjeden om at et ekspertutvalg på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (i forbindelse med regionsreformen) anbefaler at alle nasjonale kulturinsititusjoner som ligger utenfor Oslo, skal fratas nasjonal status og statlig finansiering og bli et fylkeskommunalt ansvar. Dette inkluderer de to store og tradisjonsrike bergenske nasjonale institusjonene, Bergen Filharmoniske Orkester under Musikkselskapet Harmonien, og Den Nationale Scene.
– Som en person som kommer utenfra norsk kultur, kan jeg fortelle at orkesteret nyter høy aktelse i andre europeiske land, og i land utenfor Europa også.
Gardner mener det er svært viktig at Bergen Filharmoniske Orkester beholder sin nasjonale status og finansiering.
– Bergen filharmoniske orkester deltar på de beste internasjonale festivalene, og vinner ofte utmerkelser og priser for sitt arbeid og for sine plateinnspillinger. Som en person som kommer utenfra norsk kultur, kan jeg fortelle at orkesteret nyter høy aktelse i andre europeiske land, og i land utenfor Europa også. Bergen Filharmoniske Orkester er et viktig vitnesbyrd om styrken av norsk kultur.
Gardners første møte med BFO var i 2009, da hans agent avtalte en konsert for ham her.
– Det var kjempefint. Jeg visste ikke hva denne byen handlet om, men orkesteret var allerede plassert på verdenskartet, og jeg hadde sett dem et par år tidligere på The Proms i London.
– Folk var begynt å bli kjent med dem, og de var blitt mer og mer kjent for deres plateinnspillinger. Jeg hadde en fantastisk uke og stortrivdes her, det var faktisk snø og flott vær, som gir en annen følelse her, men været har ikke vært slik for meg siden, smiler han.
I 2013 ble Gardner første gjestedirigent i BFO, og planla samtidig å avslutte sin tid i den ENO for å ta rollen som sjefdirigent for orkesteret i 2015.
– Jeg var ni år i ENO, og det var lenge nok. Det var en enorm jobb, og det handlet ikke om å være på et godt eller lavt punkt, det var bare at det var den tiden jeg skulle være der, sier Gardner.
BFO appellerte til stjernedirigenten av flere årsaker, men energien i orkesteret betydde kanskje mest.
– Orkesterets energi er fantastisk, og det er egentlig ikke til å tro at et så godt orkester er i en så liten by som Bergen. Musikerne tenker mye over konsertene sine og på hva musikkskaping er. Jeg ernærer meg på orkesterets energi og de ernærer seg på min. Man må ha en veldig fin energi og vite at man kommer til å jobbe godt i lag, og for øyeblikket så gjør vi det.
NR. 1 PÅ DEN BRITISKE HITLISTEN
Det gode samarbeidet har ført til flere svært godt mottatte CD-utgivelser. I 2017 ble innspillingen av Janáčeks «Glagolitisk messe» nominert til Grammy i kategorien Best Choral Performance.
Platen ble spilt inn sammen med Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Katedralkor, Bergen Filharmoniske Kor, Collegium Musicums Kor og Edvard Grieg Kor.
Nylig inntok BFO og Gardner førsteplass på Storbritannias klassiske hitliste med et album der de tolker Grieg (klaverkonserten, med Jean-Efflam Bavouzet som solist, og utdrag fra scenemusikken til Peer Gynt, blant annet med sopranen Lise Davidsen, som er Norges nye internasjonale operastjerne og sesongens solistprofil hos BFO).
BFO gjør det utvilsomt godt internasjonalt, og deltar på de største musikkfestivalene i verden. I april legger de på ny ut på turné, denne gangen til Italia, Slovenia og Kroatia.
– For å opprettholde nivået er vi avhengig av å gjøre mange innspillinger, og vi må reise mye bare for å plassere oss selv i det samme markedet som andre store orkestre i verden. Vi er i utkanten av Europa, og det er veldig vanskelig å være i folks bevissthet i midten av Europa uten å reise dit og vise dem hva vi er. Det er utrolig viktig å gjøre det, og for byen sin del skaper det gjerne også interesse der ute for å besøke Bergen, sier Gardner.
– Men vi ønsker også å skape mer oppmerksomhet her i byen, for jeg tror faktisk at en del bergensere fremdeles ikke er klar over hvor godt orkesteret virkelig er, legger han til.
Tross arbeid for internasjonal suksess, er orkesteret sterkt opptatt av å beholde sin norskhet. Selv om rundt halvparten av orkesterets 101 musikere kommer fra andre land, er orkestrets foretrukne arbeidsspråk norsk dersom dirigenten snakker det. Gardner synes dette er bra.
– Orkestrets fellesspråk er norsk, og de utenlandske musikerne i orkesteret lærer seg språket. BFO har en veldig edel tradisjon, og liker å beholde sin norske arv, og jeg respekterer veldig at dette er noe de er bestemt på å bevare. Jeg synes det er veldig viktig, faktisk, selv om jeg ikke kan gjøre det selv, men de synes også det er helt greit å gjøre det på engelsk, smiler han.
Bergen Filharmoniske Orkester er også det eneste orkesteret i landet som har valgt å ansette en assisterende dirigent. Etter endt utdannelse ved The Royal Academy of Music i år 2000, ble Gardner selv assisterende dirigent i tre år for Mark Elder ved Hallé-orkesteret i Manchester. Gardner har slik selv erfart verdien av å få muligheten til å lære både via observasjon og ved selv å få holde utvalgte konserter med et dyktig orkester.
– Vi ser nå etter vår neste assisterende dirigent. Det er virkelig en essensiell del av et orkesters familie. Utenom en eller to ansatte ved BFO, er dette menneskene som hører mest på orkesteret, og som virkelig kan bedømme hvordan orkesteret kommer til å høres best ut både i denne salen og i andre saler.
KUNNSKAPSRIKT PUBLIKUM
Men uten publikum eksisterer et orkester ei. Gardner oppdaget tidlig at byens filharmoniske orkester har en helt spesiell betydning for mange bergensere.
– Publikum i Bergen er veldig lojale, og kjernepublikummet her – de som har abonnement, og som stiller på hver eneste torsdagskonsert – har veldig mye kunnskaper. Mange av dem har hørt mange konserter, ofte de samme musikkstykkene, og det er faktisk veldig fint, de bryr seg mye, reflekterer han.
– Jeg elsker at alle barn her kan komme og høre den årlige sommerkonserten vår, og at dette gjør oss til en del av deres bevissthet.
– Sammenlignet med London, så har vi en nydelig forbindelse med samfunnet her. I London har man så mye av alt og så stor gjennomstrømming av folk. Her i Bergen føler man at dette er en så viktig kunstnerisk institusjon i byen at folk er klar over den selv om de ikke besøker den, og jeg tror at folk føler at alle er velkommen, sier Gardner.
At alle er velkommen, er et budskap BFO ønsker å spre enda bedre.
– Derfor er våre gratis utendørskonserter spesielt viktige, hvor folk kan komme og se oss midt i sentrum av byen. Samtidig tenker vi mer og mer på hvordan Norge og Storbritannia har de samme utfordringene i forhold til at mennesker ikke opplever musikk som en grunnleggende del av sin læring. Derfor elsker jeg spesielt tanken på at alle barn her kan komme og høre den årlige sommerkonserten vår, og at dette gjør oss til en del av deres bevissthet.
ER BLITT BERGENSER
– Føler du deg hjemme i Bergen?
– Jeg føler meg like hjemme her som jeg gjør i London, jeg mener, jeg tilbringer jo mer tid her enn jeg gjør i mitt egentlige hjem!
– Jeg liker å gå turer om sommeren, det er så fint, og jeg elsker faktisk å spise her. Colonialen Deli er mitt favorittsted å kjøpe mat, det er mitt skattkammer, og jeg liker veldig godt en restaurant som heter Marg & Bein, jeg tror den er ny faktisk. Og så elsker jeg også Kaffemisjonen.
Men norsk julemat er han enda ikke blitt fortrolig med.
– Jeg klarer ikke lukten av lutefisk eller pinnekjøtt! Rundt juletider må jeg finne restauranter som ikke serverer dette, og det er ikke så lett! ler han.
– Jeg jobber i hele verden, men jeg føler meg utrolig privilegert som får jobbe med BFO. Jeg er kjempestolt av arbeidet vi gjør!
- I kveld, onsdag 21. februar, kan du se en mindre utgave av BFO i Universitetets aula, der de, sammen med den sørkoreanske dirigenten Eun Sun Kim, vil fremføre kammerversjoner av Mozarts populære Symfoni nr. 40 og Wagners Siegfried-idyll.
- Edward Gardner og BFO kan du se torsdag 22. mars og fredag 23. mars, da de vil fremføre Verdis Requiem sammen med Bergen Filharmoniske Kor, Collegium Musicums Kor og Edvard Grieg Kor.
