Det er lenge siden en syv år gammel Ole Edvard Antonsen konsertdebuterte med Finn Eriksens Nana. 47 år og et alvorlig beinbrudd senere står han fortsatt regelmessig på scenen, og da aller helst i en julepyntet kirke. I år er det ekstra stas, siden juleturneen hans for første gang også stopper i Bergen.
Den vidt anerkjente trompetisten var vant til å ha inntil 250 reisedøgn i året. Så, en tidlig vårdag i fjor, skled han på en snøflekk like utenfor inngangsdøren, og pådro seg to kompliserte beinbrudd. Åtte operasjoner, en lang og smertefull sommer i sykesengen og resten av fjoråret på krykker måtte til før han var helt tilbake.
– Musikk begynner med lek og humor. Når det ikke er moro, slår disiplinen inn.
– Jeg måtte kansellere alt av konserter det neste halvåret, forteller Antonsen, som er på en lynvisitt i Bergen i forkant av juleturneen.
Laget «not to do-list»
– Hva brukte du pausen til?
– Jeg hadde trodd at jeg skulle gjort mer, men jeg hadde mye smerter, og orket lite.
– Så du fikk ikke, unnskyld uttrykket, trekke pusten?
– Jo, men det hadde jeg allerede gjort litt. Etter at jeg fylte 49 år, stoppet jeg opp i fire måneder for å gjøre opp litt status. Jeg tenkte at jeg er heldig som har fått oppleve mye, forteller han.
– Mange i min alder får en «bucket list» over ting de må gjøre. Jeg gjorde det omvendte, og laget en «not to do-list». Det samme gjorde jeg overfor det persongalleriet som jeg forholder meg til, og utelukket de som bare suger energi. Da jeg hadde gjort denne øvelsen, kjente jeg meg 20 kilo lettere.
Han ble også flinkere til å prioritere hvilke jobber han ønsket å påta seg. Her satte han opp tre kriterier, hvorav minst én må stemme: Om det er kunstnerisk utfordrende, om det er noe som du kan utvikle deg på eller høste noe av, og om det er økonomisk interessant.
Lek og humor
– Julekonsertene treffer vel best på det siste kriteriet?
– Nei, faktisk ikke. Det kan jeg komme tilbake til, for etter at jeg fylte 50, er det kommet inn et fjerde kriterium, som egentlig tar meg tilbake til der det begynte. Dette går på om det er show; om det er moro. Jeg har kommet frem til at jeg gjerne kan leve uten trompeten, men ikke uten musikk.
– «Does humour belong in music?» spør Frank Zappa i tittelen på en konsertplate utgitt i 1986. Er det dét du mener, at du vil ha mer plass til lek og moro?
– Ja, i aller høyeste grad. Det islandske ordet for konsert er «tónleikar». Musikk begynner med lek og humor. Når det ikke er moro, slår disiplinen inn. Det som bringer deg videre, er å ha noen å leke med. Jeg blir inspirert av å spille sammen med dyktige kollegaer, men konkurrerer bare med meg selv.
– Du har vært innom mange musikalske sjangere. Er det en del av det samme?
– Vel, den viktigste årsaken til det ligger nok i oppveksten min.
– Jeg blir inspirert av å spille sammen med dyktige kollegaer, men konkurrerer bare med meg selv.
Hver sommer spilte hele familien hans til dans i Vang i Valdres. Første gangen Ole Edvard var med, var han bare syv år gammel. Både han og brødrene hans spilte da sammen med farens danseorkester.
Spilte av seg buksen
– Jeg husker at jeg var solist på Nana, som var B-siden til Finn Eriksens hitlåt Lappland. Der stod jeg og spilte i Hamarhallen, foran 800 mennesker. Min mor hadde glemt å ta på meg seler, så til slutt stod jeg med buksa på knærne.
– Du spilte buksa av deg selv?
– Hehe. Ja, akkurat det var litt pinlig, husker jeg.
Under årets juleturné beholder nok trompetisten buksene på. Først stopp blir i Bø i Vesterålen på førstkommende lørdag, og deretter går det hakk i hæl med totalt 38 konserter i løpet av 35 dager.
Som gjester på årets turné har han med seg Didrik Solli-Tangen og det unge stjerneskuddet Stine Ulla Hole, som vant Norske talenter i 2012. Søndag 4. desember spiller han i Johanneskirken; dette blir også første gangen Antonsen spiller julekonsert i Bergen.
– Bergen er en utrolig vakker by, og det er alltid hyggelig å komme hit, sier han.
– Jeg har hele tiden hatt lyst til å ta juleturneen hit også, men det har bare ikke klaffet så langt; mest på grunn av logistikk. Vi spiller hver dag, og da kan vi ikke risikere å la oss stoppe av vanskelige fjelloverganger.
Konsert i minusgrader
Noen ganger har teamet hans faktisk vært nødt til å ta natten til hjelp for å rekke neste by. For to år siden var de på vei fra Haugesund til Oslo, da de ble sittende i Austmannaliatunnelen og vente på kolonnekjøring over Haukeli. De kom der klokken halv ett om natten, og Antonsen ble straks betatt av den spesielle stemningen inne i den kunstige fjellhulen.
– Julen er den eneste høytiden med egen musikk fra alle sjangre. Det finnes utrolig mye fin julemusikk.
– Jeg gikk ut av bilen, og spilte O Helga Natt for alle i følget. Det var fantastisk akustikk, så det tok helt av, forteller han.
Det var ingen andre der enn de ni som reiste sammen, men Didrik Solli-Tangen filmet seansen og la videoen ut på Youtube.
– Den gikk viralt, og ble sett 250.000 ganger i løpet av et døgn, husker han.
– Vi har mye moro på turné, og tar oss gjerne tid og stopper når vi ser vakre steder. Norge har mye flott natur.
– Så det er ikke pengene som er det viktigste når du reiser på juleturné?
– Dersom det bare handlet om penger, så ville jeg ikke gjort det. Ja, julen er høysesong for mange artister, men så er det også den eneste høytiden med egen musikk fra alle sjangre. Det er derfor det finnes så utrolig mye fin julemusikk.
Musikk for alle sansene
Dette er det åttende året på rad han reiser land og strand rundt og spiller julemusikk, under tittelen Desemberstemninger. Dette er også navnet på en dobbel-cd med julemusikk som han kom ut med i 2009. Før albumet kom ut, hadde han stort sett brukt førjulstiden til å reise på turné i Europa og spille barokkmusikk.
– Desember er en måned der det finnes stemninger for alle sansene. Det er egne matretter, lukter og visuelle inntrykk med lys og pynting, og ikke minst musikken. Da jeg skulle lage juleplate, ønsket jeg å fange alt dette, forklarer han.
– Jeg er såpass allsidig musikalsk at jeg tenkte at jeg like godt kunne lage to plater; en med arrangementer for strykeorkester og Sølvguttene, og en med bandet mitt.
Sangsolistene på platen er Odd René Andersen, Ole Paus, Sigvart Dagsland, The Real Group, Charlotte Perelli, Guren Hagen, Malin Reitan, Julie Dahle Aagaard og Nora Brockstedt. Det føltes naturlig å følge albumet opp med en egen juleturné, og siden har denne rullet og gått hvert eneste år.
– Vi er ti personer på veien, som reiser med tre personbiler og en truck fullastet med utstyr. Det er en stor investering, men jeg vil at vi skal kunne rigge ordentlig, slik at vi kan holde fullverdige konserter på alle steder vi stopper.
Team Antonsen
– Du veksler litt på sangsolister?
– Ja, men Didrik har hengt seg fast. Vi trives godt sammen. Han er klassisk skolert, og kan synge både lekent og seriøst. Stine Ulla Hole er også klassisk skolert. Hun synger fint, og er nå ute med singel.
Antonsen ønsker også å skryte litt av de andre han har med seg. Han er svært fornøyd med bandet, som består av Per Hillestad (trommer), broren Tom Erik Antonsen (bass) og Trond Akerø Kleven (tangenter). I tillegg har han med turneleder, lysmann og to lydteknikere.
– Spiller dere det samme repertoaret på hver turné?
– Vel, jeg prøver å finne opp julen på nytt hvert år, men ender som regel opp med 60-70 prosent av det samme som før. Didrik er tenor, og må synge O Helga Natt, mens jeg spiller Vidda hver gang. Det er ikke en julemelodi, men mange forbinder meg med den. Dessuten passer den godt i rammen.
– Du kunne jo spilt Finn Eriksens Lappland også, siden du første er på Vidda?
– Hehe. Nei, jeg tror ikke det; heller ikke B-siden. Vi har egentlig alt for mye repertoar, så øvingene frem mot turnestart blir som et verdensmesterskap i «kill your darlings».
Ole Edvard Antonsen spiller julekonserten Desemberstemninger i Johanneskirken søndag 4. desember, sammen med blant andre Didrik Solli-Tangen og Stine Ulla Hole.
