– Vi har igangsatt en inkluderingsdugnad for å få flere innvandrere i arbeid, sier Erna Solberg, som mener at dette er et viktig tiltak for å møte den økende barnefattigdommen i Norge.
Stadig flere barn vokser opp i familier med lav inntekt. «En viktig årsak er at det har kommet mange innvandrere til Norge uten kunnskapen og kompetansen som trengs for å klare seg i vårt arbeidsliv» sa statsminister Solberg i nyttårstalen.
– Mange innvandrere bruker lang tid på å komme inn i arbeidslivet, og enkelte klarer det aldri, utdyper hun til Bergensmagasinet.
– Det er nå vi kan få flere inn i arbeidslivet, og det er nå vi kan gjøre noe med integreringssporene.
– Vi har derfor igangsatt en inkluderingsdugnad og et integreringsløft for å få flere innvandrere i arbeid. Noen kommuner er allerede gode på det, og her i bergensområdet har både Bergen, Os, Voss og Fjell resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet.
– Det er vel også mange etnisk norske familier som sliter?
– Ja, men hovedvekten er innvandrerfamilier.
100.000 FATTIGE BARN
Ifølge Statistisk Sentralbyrås (SSB) inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger har det blitt 34.000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i perioden 2006-2016.
Dette tilsvarer mer enn hvert 20 barn (5,5 prosent) uten innvandrerbakgrunn, og mer enn hvert tredje barn (37,8 prosent) av barn med innvandrerbakgrunn.
Totalt for 2016 levde over 100.000 barn i familier med lavinntekt.
Regjeringen Solberg ønsker å møte dette med en rekke tiltak, der det viktigste er å få flere i arbeid.
«Å få foreldre i arbeid, er den beste medisinen mot at barn vokser opp i fattigdom» sa Erna Solberg da kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner lanserte regjeringens integreringsstrategi.
Hun kunne her også trekke frem noen lyspunkter: Norskfødte med innvandrerbakgrunn har best gjennomføring i videregående opplæring, er overrepresentert i høyere utdanning, og har betydelig høyere sysselsetting enn sine foreldre.
Solberg viser ellers til et Norge i vekst. Hun peker på at ledigheten har gått ned, samtidig som investeringene i næringsvirksomhet har økt.
– Min opplevelse er at vi ofte slutter å snakke om næringslivets utfordringer når det går bedre. Her mener jeg at det tvert imot er nå vi må legge grunnlaget for neste gang det blir utfordringer, sier hun.
– Det er nå vi kan få flere inn i arbeidslivet, og det er nå vi kan gjøre noe med integreringssporene. Da må vi også gjøre noe med rammevilkårene for de private bedriftene, slik at de ikke får økte utgifter og taper arbeidsplasser.
Et nøkkelord her er FNs 17 bærekraftsmål, som ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Erna Solberg var derfor selvskreven da Fana Sparebank og Bergen Næringsråd markerte disse målene med en egen nattevandring lørdag 17. november.
– Næringslivet i Bergen fortjener honnør for at de tar grep om bærekraftsmålene, sier Solberg.
– Verden klarer ikke å nå disse målene uten å ha med bedrifter som jobber ansvarlig og finner frem til nye kreative ideer. Vi trenger denne innovasjonskraften.
– Hva gjør regjeringen for å nå bærekraftsmålene?
– Vi har en plan der vi har gått gjennom alle sektorene. En av utfordringene handler om psykisk helse for barn og unge, en annen om å nå klimamålene. Vi har satt ned et sett med tiltak innenfor hvert målområde. En viktig del av vår utenrikspolitikk handler om havbruk; at vi produserer fra rent hav.
– Oljeindustrien er vel også en del av dette?
– Ja, men den kommer til å bli mindre viktig fremover, med en avtagende produksjon. Vi kan ikke stoppe norsk olje- og gassproduksjon, det er ingen løsning. Gassen vi produserer er en viktig del av klimaløsninger i Europa. Dersom vi skal kunne stabilisere fornybar kraft, må vi enten bruke kull eller gass. Men på lang sikt vil fossilt brensel bli faset ut.
– Klarer vi det innen 2050?
– Nei, det blir nok etter 2050. Olje og gass vil fortsatt være en del av løsningen en god stund fremover, men i stadig mindre grad.
HEMMELIG MØTE MED KRF
Erna Solberg har nå sittet som Norges statsminister siden 16. oktober 2013, først i «den blå-blå regjeringen», som utgikk fra Høyre og Fremskrittspartiet (med støtte fra KrF og Venstre), deretter (fra 17. januar 2018) utvidet med Venstre som «den blågrønne regjeringen».
– Vi har fungert godt med støtte fra KrF, selv om det er noen utfordringer med mindretallsregjeringer. Det blir mer ustabilitet, og vi må gjøre noen kompromisser i Stortinget. Flertallsregjeringer kan følge en mer konsekvent retning, sier hun.
Dersom det går slik Erna ønsker, kan hun snart inkludere KrF i regjeringskontorene, og slik kunne styre med flertall.
– Da blir det vel mer kjedelige debatter?
– Hehe. Det er mye bra å si om mindretallsregjeringer, og en av dem er selvsagt at man kan finne frem til gode løsninger gjennom brede debatter. Samtidig trenger det ikke være slik som med de rødgrønne, som ikke var villige til å flytte på et komma da de satt i regjering. Med unntak for en del store forlik, så kjørte de alle sakene gjennom i Stortinget, og stemte nei av prinsipp til alle forslag som ble fremmet av oss.
Regjeringsforhandlingene med KrF startet forrige onsdag. Et kontroversielt spørsmål i disse er paragraf 2c i Abortloven (gir rett til abort når det ufødte barnet diagnostiseres med alvorlig sykdom), som KrF ønsker å fjerne. Til tross for at de tre andre partiene sier nei til å røre Abortloven, skal dette likevel inngå i forhandlingene – dersom vi skal tro på løftene som Erna Solberg angivelig skal ha gitt KrFs nestledere i et møte i forkant av partiets dramatiske retningsvalg på det ekstraordinære landsmøtet 2. november.
«Solberg har gått bak ryggen på lederen for et annet parti, med mål om å felle ham. Det er meget spesielt, og en sjelden begivenhet i norsk politikk» kommenterte Dagbladet, etter at VG kunne avsløre at KrFs nestledere hadde hatt et hemmelig møte på Statsministerens kontor.
– Møtet var ikke mer hemmelig enn at Knut Arild Hareide visste om det. Selv hadde han hatt drøssevis av møter med Jonas Gahr Støre, sier Solberg.
– Lovet du endringer i Abortloven?
– Det var et lukket møte, og det er ikke slik at dere i pressen vet hva vi snakket om.
– Kan du si noe om hva dere snakket om?
– Først og fremst var det et ønske om et møte fra de i KrF som ville ha ikkesosialistisk regjering. De ville vite hvordan jeg så på saken, med tanke på arbeidsforhold og vilkår. KrF skulle ta et retningsvalg, og da er det ikke noe unaturlig i at andre partier er interessert i det. Arbeiderpartiet satt musestille i flere saker som de visste ville være kontroversielle, og Støre uttalte at de kunne se på barnetrygden – selv om de har stilt seg kritisk til at vi har øket den.
EN TUSENLAPP I ØKT BARNETRYGD
– Denne økningen blir vel spist opp av høyere barnehagepriser?
– Ikke for dem med lav inntekt, siden de får lavere satser, og mer gratis kjernetid.
– Hva med sosialhjelpsmottagere? De fleste kommuner regner vel barnetrygd inn i inntektsgrunnlaget, slik at økningen går opp i opp?
– Det er langt flere enn folk som går på sosialhjelp som har nytte av økt barnetrygd.
– Ja, og det synes jeg at kommunene bør tenke gjennom. Sosialhjelpssatser settes ut fra behovene folk har. Noen kommuner velger å regne inn barnetrygden, samtidig som de har høyere sosialhjelpssatser, mens andre, som ikke regner med barnetrygden, har lavere satser, slår hun fast.
– Samtidig er det langt flere enn folk som går på sosialhjelp som har nytte av økt barnetrygd.
