barnibyen mindre skole
LIVSGLEDE: Mer lek, mer undring og mer oppdagelse på barnas egne initiativ må løftes frem og prioriteres for elevene i småskolen» skriver Asgeir Eide-Olsen. (Illustrasjonsfoto: Steve-65/CC BY-SA 3.0)

Mindre skole – nå!

Del artikkelen i Sosial medier

BARN I BYEN: Er det mulig å ta til orde for at barn og unge går for mye på skolen og at det er på høy tid at det tas grep for å kutte timetallet i skolen? Ja, det kan en selvsagt mene, men vil noen ta deg på alvor? Jeg skal gi det et forsøk!

VIGNETT Asgeir01
MINIBIO: Asgeir Eide-Olsen

Siden 1980-tallet har timetallet i grunnskolen blitt økt så mye at det for elevene utgjør til sammen to fulle skoleår. Ett av disse skoleårene ble innført med 6-års-reformen og den påfølgende utvidelsen av grunnskoleløpet fra 9 til 10 år.

Det andre skoleåret derimot, det har kommet til ved «snik-innføring» av stadig flere timer i grunnskolen, i små porsjoner om gangen. Hva har dette hatt å si for resultater, ferdigheter og trivsel for barna, kan en spørre seg? Om en ser til forskningen, og det bør en jo, så har det aldri blitt evaluert. Jo, du leste riktig! Aldri blitt evaluert.

Siden disse endringene i rammebetingelsene for å kunne skape læringsresultater har skjedd dryppvis, så har det kanskje ikke vært forventet at en har kunnet avlese resultater av hvert enkelt drypp. Naturlig nok. Men, hva med nå, etter drøye 30 år – kan en nå se endringer som tyder på at det har vært riktig å gi barna et ekstra skoleår på toppen av de ti de allerede har?

Skolevegring og frafall er økende, og angst og fremmedgjøring blant unge er en tiltagende utfordring for helsetjenesten.

Doktorgradsstipendiat Elise Farstad Djupedal har i sin forskning funnet at det ikke er noen indikatorer på at den utvidede timeplanen har ført til at elevene lærer mer nå enn før. Og igjen: Ja, du leste riktig! Kanskje den dyreste skolereformen i nyere tid og den viser ingen tegn til at elevene lærer mer enn før. Det er den nedslående konklusjonen.

Det er de aller minste barna i klassetrinn 1 til 4 som har fått nesten alle de ekstra timene. Alle disse timene har gått med til å utvide undervisningen i norsk og matematikk, mens andre «mykere fag» har stått på stedet hvil i mange tiår (fag som musikk, kunst og håndverk og samfunnsfag).

Når det ikke finnes evaluering på virkningen av det økte timetallet i småskolen og på effekten av den økte terpingen på lesing, skriving og matematikk, så er det likevel en del ting vi vet: Skolevegring og frafall er økende, og angst og fremmedgjøring blant unge er en tiltagende utfordring for helsetjenesten. Årets Ungdata-undersøkelse viser da også at over halvparten av elevene forteller at de ofte, eller svært ofte, blir stresset av skolearbeidet.

Farstad Djupedal sier det slik: «Det kan være tegn på at elevene ikke lærer mer, men lærer seg å bli over middels drittlei». Jeg kan ikke annet enn å si meg enig med henne i det. Fokuset for skoleutvikling har alltid vært å skape robuste, kompetente og gangs mennesker (som en gang i fremtiden skal komme samfunnet til gode). Nå har vi kanskje kommet til et punkt i historien hvor det er viktigere å se barn for hvem de er og ikke for hvem de skal bli?

Jeg vet ikke om du er enig med meg etter å ha lest dette, men jeg sier det likevel høyt og tydelig: Mer lek, mer undring og mer oppdagelse på barnas egne initiativ må løftes frem og prioriteres for elevene i småskolen.

Da må det kuttes i timene til lesing, skriving og matematikk – og det må settes av mer tid til, nettopp, lek og samspill. Mindre skole – nå!

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this