Zachariasbryggen Bryggeriet.biz
FERSK RABARBRA FRA EGEN HAGE: Stilkene vrir du av nede ved roten – ingen kniv! Da er sjansen for sopp liten. (Foto: Dieter Weber)

Ingen sommer uten rabarbra

HUS & HAGE: Juni er sommermåneden fremfor noen. Det er nå sommeren riktig starter. Skolefri. De første går på ferie. Og hagen bugner av godsaker; friske, yre blomster, rips som modnes og jordbær! Jordbær og rabarbra – mer sommer blir det ikke.

Arkivfoto: Magne Fonn Hafskor

Ennå er ikke lufta mettet av varm jord – eller blomstene litt slitne av all produksjonen de skal stå for før høsten kommer. Enda er alt yr glede og bare ren nytelse, både i hagen og i sjelen.

Første forsiktige tur i gresset med nakne bein – au! Det stakk! Snart kjenner vi ikke små stikk, foten har vent seg til det.

Jeg intervjuet en dame som ble 100 år, og spurte om hva som var hennes deiligste sommerminne. Hun svarte nesten uten betenkningstid: Å rusle barbent i hagen med et krus med sukker som hun dyppet rabarbra i. Og spiste. Knasingen av den sprø rabarbraen rett fra tua – det er sommer! Hele ansiktet var ungt igjen.

SURT OG GODT

Så ta deg tid til å rusle barfot og mumse rabarbra som du dypper i en liten kopp med sukker – gjerne sammen med et barn eller barnebarn. Slikt skaper gode minner. Gratis glede som overgår det meste. Jeg bare nevner det.

Rabarbra er noe av det beste man kan ha i hagen eller på terrassen. Den bare står der og godgjør seg. Får den litt gjødsel om våren, svarer den med de deiligste stilker som kan brukes til så mangt!

Selv har jeg prøvd meg på rabarbra-chutney i år. Og sirup – til å ha på is eller pølse. Merkelig? Surt og søtt, det er godt! Du finner oppskrifter på nett eller i en god kokebok!

Ta deg tid til å rusle barfot og mumse rabarbra som du dypper i en liten kopp med sukker – gjerne sammen med et barn eller barnebarn. Slikt skaper gode minner.

Har du plantet rabarbra i år, bør du ikke høste den dette året og heller ikke neste år. Ja, en ørliten stilk kan du vel tjuvsmake på neste år? Husk å vanne godt i starten. I en etablert tue høster du litt og litt om gangen. Stilkene vrir du av nede ved roten – ingen kniv! Da er sjansen for sopp liten.

Du kan høste rabarbra hele sommeren, bare du høster jevnt. Det vil si at stilkene får vokse opp på ny etter at du tok de første i vår. Mange tror den må høstes før sankthans, men det stemmer ikke.

Å dele en veletablert rabarbra er å anbefale etter noen år. Den er lett å dele. Sett de nye delene i tommelfingerdyp jord. Vann godt. Den trives i sol og halvskygge.

LAG DITT EGET RABARBRASYLTETØY!

RABARBRA SOM PRYDPLANTE: I mange år var rabarbra en prydplante i hagene. I år har jeg latt den ene få vokse, og er nå blitt over to meter høy og full av små blomster som senere blir frø.

Noen tror at det er lite næring i rabarbra, men det er da noe! Matrabarbra inneholder mye C-vitamin og har høyt mineralinnhold, spesielt kalium, kalsium og klor. Den inneholder lite karbohydrater, fett og protein, men de ulike sortene har ulikt innhold av eple- og oxalsyre.

Sorter med høyt innhold av eplesyre har lavest innhold av oxalsyre. Innholdet av eple- og oxalsyre varierer fra sort til sort, men det er eplesyre som gir den karakteristiske sure smaken.

Det er ikke bra med for stort inntak av oxalsyre, men serveres melk eller fløte til retter med rabarbra, nøytraliseres det meste av den. De unge stilkene har lavest innhold av oxalsyre, så om planten kuttes – vris ned – jevnlig kan man høste fin rabarbra til mat hele sommeren.

Spør deg for på ditt hagesenter om du skal kjøpe ny rabarbra. Sortene har ulikt innhold av eplesyre/oxalsyre og stilkene på de ulike sortene har ulik farge.

Frys ned rabarbrastilkene om du kan, eller du kan safte eller sylte dem med jordbær når de er modne. Det gir den beste saft eller syltetøy du kan tenke deg. Det er i hvert fall min mening! Jeg har enda til gode å treffe noen som ikke mente det var den reneste nytelse av sommer.

FRUKT OG BÆR PÅ OPPLØPSSIDEN

STORE RABARBRABLADER: Størrelsen på bladene til Viktoria-sorten er enorm. Mange bruker dem til å lage fuglebad av. Dette er enkelt å få til – du finner fremgangsmåten på tinyurl.com/betongblad.

Sjekk bærbuskene for lus eller grenbrekk. Se på eple- og plommetrærne, trenger de å tynnes? Opplever du at småkartene faller av, så ta det helt med ro. Junikart-fallet heter det. Senere i sommer tynner du selv. La det helst være en knyttneve mellom hver eplekart – da blir hvert eple søtere, får mer sol og blir større.

Det er solen som gir den søte smaken på både frukt og bær. Gir du dem luft rundt seg, er sjansen mindre for å få sykdom, særlig soppsykdom.

Mens vi snakker om epler, om du beskar dem i vår, så ser du at det vokser opp pisker – såkalte vanskudd – etter grenene du kuttet. Disse kan du ta nå mens de er myke – du bare rusker dem rolig bort. Det vil spare deg jobb med saksa på senhøsten.

Jordbærene kommer fint nå, og trenger vann for å utvikle gode bær. Jordbær liker litt gjødsel, særlig gjelder det om de er nye av året. Gi dem rom rundt seg, fjern ugress, og legg noe under bærene – halm om du har, aviser gjør også nytten!

Det er viktig at bærene ligger tørt, for de råtner lett! Noen lager små himmelsenger til dem, det vil si at de får ligge i noe som løfter dem opp fra bakken. Sneglen liker også jordbær, så ha gjerne sneglemiddel (for eksempel Ferramol) på lur, så du får ha de i fred.

Solen er hagens superpromotør – da kommer alt i en rasende fart. Og forsvinner fort også, for den driver blomstene. Nyt øyeblikket. Er det en kjølig juni, får du nyte blomstene lenge.

Tips for sommerhagen

Kommer sommervarmen, så spark av deg skoa og ta en rusletur i hagen, plukk med deg et bær, sett deg på trammen med en blomst og kjenn på angen av tidlig sommer.

Det er tid for ren glede – slik Hans Børli skriver i diktet «Junikveld»:

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster …

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

HVITLØK FRA EGEN HAGE: Plantet du hvitløk i høst, vil den nå stå stor. Du høster dem når løvet begynner å visne ned, som regel i løpet av juli. Avhenger litt av når du satte ned kløftene.
BLOMSTER I BERGEN: Det er vakkert å rusle i sentrum og se hvilke planter Bergen kommune bruker i sine bed. Her er det inspirasjon å finne! Å se hvordan de blander farger, hvilke farger, og høye og lave planter, gir meg ofte ideer til egne bed.
RHODODENDRON OG KLEMATIS: Rododendron er en fantastisk plante for Vestlandet. Du kan plante andre planter sammen med dem og få et fargerikt fellesskap. Her er det brukt klematis-sorten «Miss Bateman».
TRÆR OG PLANTER: Har du lite fugl i hagen, trenger du trær. Her er en bøk, omkranset av en gul rhododenron-sort (Gullasalea eller Kaprifolasalea) som blomstrer lenge og dufter fantastisk. Bak er det en rosa rhododendron (Scintillation) og bambus. Plant tett så trengs det mindre vanning og luking!
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this