– Det er det første jeg tenker på når jeg våkner og det siste jeg tenker på før jeg sovner, sier Jørn-Erik Heimseter. I år har Liverpools offisielle supporterklubb i Norge passert 48.000 medlemmer og er landets største. På lørdag runger «You’ll never walk alone» på Scruffy Murphys og i Madrid.
– FA-cupfinalen i 1974 er det første jeg husker. Kevin Keegan scoret to mål mot Newcastle. Dette var i slutten av Bill Shankly-perioden. Bob Paisley tok over den sommeren i ‘74 etter at Shankly trakk seg. Det ble noen eventyrlige år; i løpet av ni sesonger ledet Paisley Liverpool til seks ligamesterskap, tre triumfer i serievinnercupen, fire seire i Ligacupen og én seier i UEFA-cupen, sier Jørn-Erik Heimseter.
– Når jeg våkner om morgenen ser jeg rett på bilder av Bob Paisley og Bill Shankly. Liverpool er det første jeg tenker på når jeg våkner og det siste jeg tenker på før jeg sovner.
Han er leder for Liverbirds Bergen, og vi møtes i andre etasje på Scruffy Murphys, Heimseters og Liverpool-supporternes andre hjem. I trappen opp henger teksten til fotballhymnen «You’ll Never Walk Alone» i en glassramme. Her vises hver eneste Liverpool-kamp, men akkurat nå er det stille før stormen. Det nærmer seg lørdag 1. juni, og Champions League-finalen mellom Liverpool og Tottenham.
LIVERPOOL PASSERTE UNITED
Liverpools offisielle supporterklubb sto oppført med 40229 medlemmer per 31. mai i fjor, ifølge Supporterunionen for britisk fotball. Manchester United lå hårfint foran med sine 40322 på samme tid. Men der de røde djevlene har lagt bak seg en turbulent sesong med nedtur med José Murinho som sjef og opptur med Ole Gunnar Solskjær, før nedturen startet igjen, har Liverpool og Jürgen Klopp hatt en strålende sesong med sølv i Premier League og finaleplass i Champions League.
Ifølge Manchester United Supporter Club Scandinavia har klubben nå 42500 medlemmer i Norge. Liverpool FC Supporters Club Norway kan fortelle om en markant økning i løpet av årets sesong, og melder om 48.077 medlemmer.
SÃ¥ hva er det med klubben fra den skitne, gamle industribyen Liverpool?
SPILLERNE VAR FRA ARBEIDERKLASSEN
– Varemerket til Liverpool har alltid vært «five-a-side» og «pass and move». De slår ballen mellom seg og løper. Men selv om det handler om at de lar ballen gjøre jobben, krever det jo at spillerne er veldig godt trent. Tempoet er høyt, og spillestilen er fysisk krevende, sier Heimseter.
Liverpool har alltid vært kjent for å jobbe hardt og løpe mye. Kanskje henger det også sammen med hvor klubben kommer fra. Opprinnelig var spillerne fra arbeiderklassen. Liverpools historie handler om industri og skipsfart, og Liverpool har vært en av de fattigste byene i England.
– Det er først de siste ti-femten årene at byen har fått et løft. Byen ble europeisk kulturhovedstad i 2008, noe som førte til mye nybygging og utvikling, men før var Liverpool en nedslitt og fattig by, noe man kan se den dag i dag om man drar opp til Anfield.
Kevin Keegan var Heimseters første idol. I januar fikk supporter-sjefen møte Keegan på Ole Bull Scene.
– Alle husker at José Mourinho kom inn for United og sa på pressekonferansen: «I’m the special one». Klopp kom på pressekonferansen da han overtok Liverpool, smilte og sa: «I’m the normal one». Da hadde han oss fra første sekund.
– Keegan viste seg å være en gentleman. Han håndhilste på alle fremmøtte og tok seg god tid til å prate, stille opp på bilder og skrive autografer. Keegan hadde og har fremdeles en fantastisk karisma. Som spiller fikk han mye oppmerksomhet, også fra jenter, og det hang mange plakater på både gutte- og jenterom den gangen han var aktiv. Så i tillegg til å være en veldig god fotballspiller med 63 landskamper og 21 mål, og hundre mål totalt for Liverpool, var det nok personligheten og karismaen hans som gjorde ham så populær.
Heimseter har vært medlem av Liverbirds Bergen siden starten 11. april 2011, og tok over som leder i januar 2015. Klubben har 750 medlemmer, og en kjerne på rundt hundre Liverpool-supportere som regelmessig samles for å se kamp på Scruffy Murphys. Det fins over 80 Liverbirds-klubber i Norge. Nå er altså den offisielle supporterklubben i Norge størst i landet med sine 48.000 medlemmer, foran Manchester United, Arsenal og Tottenham.
40 GANGER TIL LIVERPOOL
– Når jeg våkner om morgenen ser jeg rett på bilder av Bob Paisley og Bill Shankly. Liverpool er det første jeg tenker på når jeg våkner og det siste jeg tenker på før jeg sovner, sier Jan-Erik Heimseter.
– Synes noen det blir litt mye?
– Jada, det hender. Når jeg er i Liverpool så er jeg kledd i dressjakke med rundt 50 pins på, og drakten innenfor naturligvis. På hodet har jeg en kapteinslue. Da hender det ganske ofte at jeg blir stoppet på gaten av folk som vil ta bilde, sier han.
– Men jeg vil jo gjerne understreke at jeg er en jordnær fyr og jeg er opptatt av å være inkluderende. I Liverbirds Bergen tar vi imot alle. Og så er vi opptatt av å gi rasister rødt kort. Det har vært noen episoder og enkelte har kommet med rasistiske kommentarer etter stygge taklinger av en farget person, og det tolererer vi ikke.
49-åringen har vært i Liverpool nærmere 40 ganger. Han blir likevel en smågutt sammenlignet med Norges ivrigste Liverpool-tilhenger.
– Vi har en supporter fra Florø som heter Tage Herstad. Siden 2004 har han sett Liverpool live i 800 kamper på rad.
Da Herstad og hans kone fikk en datter, ble hun kalt Tia etter This Is Anfield, som er et skilt som henger i spillertunnelen på Liverpools hjemmebane. Konen visste ikke om betydningen av navnet før datteren var seks måneder gammel. Da sønnen William kom til verden var Herstad på bortekamp i Sunderland. Sønnen er oppkalt etter Liverpools legendariske manager, William «Bill» Shankly.
Da faren døde, fikk supporteren fra Florø en utfordring.
– Vi måtte flytte min fars begravelse for at jeg skulle gå på kamp. Men det går bra. Han hadde villet det, uttaler Tage Herstad til TV2.no.
Tidligere har Herstad tilbudt pakkeløsninger for overnatting på diverse hoteller i Liverpool og kampbillett på Anfield gjennom reisebyrået Tia Travels. Interessen var så stor at han bestemte seg for å åpne sitt eget hotell sammen med to andre norske Liverpool-familier og en investor fra Stord: Hotel Tia ligger ved Stanley Park i 21 Anfield Road.
LIVERPOOL PÃ… JULAFTEN
Det skal godt gjøres for Jørn-Erik Heimseter å måle seg med Florø-mannens Liverpool-entusiasme.
– Jeg har litt å strekke meg etter. Men jeg får med meg fire kamper i året. Jobben begrenser dette, samtidig som jeg ønsker å være her på Scruffy Murphy sammen med Liverbirds-medlemmene. Vi har arrangement i forbindelse med hver eneste tv-sendte kamp, og det blir fort 60-70 kamper i året, sier han.
– Jeg ser alle kampene, jeg går ikke glipp av et eneste oppgjør. For halvannet år siden spilte Liverpool på julaften; da var ikke min tante blid. Vi så kampen ferdig, og så ble det julemiddag i halv ni-tiden.
– Jeg er kanskje vekke fem kamper hvert år. Enten har jeg sett Liverpool live, eller så har jeg feiret jul med familien i Sunnfjord, og da går man glipp av et par kamper her på Scruffy. Men jeg ser alle kampene, jeg går ikke glipp av et eneste oppgjør. For halvannet år siden spilte Liverpool på julaften; da var ikke min tante blid. Vi så kampen ferdig, og så ble det julemiddag i halv ni-tiden.
Jürgen Klopp overtok som Liverpool-manager høsten 2015, og har betydd mye for klubben og supporterne.
– Alle husker at José Mourinho kom inn for United og sa på pressekonferansen: «I’m the special one». Klopp kom på pressekonferansen da han overtok Liverpool, smilte og sa: «I’m the normal one». Da hadde han oss fra første sekund. Og vi visste hva han hadde gjort i Borussia Dortmund, og vi visste om karismaen og auraen han hadde. I fjor var vi 25 poeng bak Manchester City, i år er vi ett poeng. Så vi har hatt en fantastisk stigning.
– Hva tenker du om finalemotstander Tottenham?
– Tottenham har ikke vunnet siden The Double i 1961. De har noen FA-cup-seire og vant Cupvinnercupen i 1963. Mauricio Pochettino har gjort en fantastisk jobb. De har ikke signert en ny spiller siden januar 2018, så han har arbeidet med den troppen han har hatt til rådighet, og fått opp unge spillere. Tottenham er en klubb som ikke har hatt de samme ressursene som Liverpool, Chelsea, City og United. Vi unner Tottenham alt det beste, men 1. juni må de nøye seg med sølvmedalje, smiler Heimseter.
FINALEPLASS PÃ… OVERTID
At Tottenham skulle spille seg til mesterligafinalen var det knapt noen som trodde før sesongen. I hvert fall ikke da London-klubben lå under 0-3 sammenlagt til pause i Amsterdam. Men Tottenham kom nådeløst tilbake, scoret to ganger, før det tredje og avgjørende seiersmålet kom fem minutter og tre sekunder på overtid.
Mauricio Pochettino gråt. Det gjorde Marius Solberg Anfinsen i Tottenhams Venner også. Han vokste opp i Eidsvåg og skylder på storebroren når han skal forklare lidenskapen for Tottenham.
– Han er syv år eldre. Samtidig var det slik at faren vår ikke var, eller er, spesielt fotballinteressert, men han hadde en kompis som var interessert. Han heter Erik, og det var han som overbeviste min bror om at Tottenham var laget. Dette var på den tiden da Erik Thorstvedt spilte for Tottenham, og så fort jeg visste hva fotball var så ble det Tottenham på meg også, sier Anfinsen.
– Den første favoritt-spilleren som jeg husker var Teddy Sheringham; han var den store helten. Og representerte samtidig illusjonen som brast da han gikk til Manchester United, for da innså jeg at det ikke var klubbfølelse og lojalitet som sto i høysetet; det opplevdes som knusende for en ung gutt.
HER SKAL JEG BO
Da Anfinsen skulle studere, var det ingenting som var tilfeldig ved valg av by.
– Da jeg var tolv år var jeg på White Hart Lane for første gang sammen med min mor. Vi så Tottenham mot Manchester United. Tottenham lå under 0-2 til pause, Solskjær hadde scoret to mål, og jeg var så sur at jeg ville gå fra stadion. Det endte 2-2 etter to mål av Sol Campbell. På den tiden sa jeg til mamma at her i London skal jeg bo, her skal jeg studere og bli journalist, og jeg skal ha sesongkort.
– Det høres jo helt latterlig ut. Jeg hører det selv. At man skal heie mer på et lag eks antall kilometer unna fødebyen. Men sånn er det bare, og jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn. Tottenham har i de aller fleste årene jeg har fulgt dem vært en middelhavsfarer.
Og slik ble det for bergenseren som har jobbet for ABC Nyheter, Åsane Tidende, Bergen kommune, og som nå er kommunikasjonsrådgiver i Frende Forsikring.
Høsten 2005 flyttet den da 20 år gamle Anfinsen til London for å studere journalistikk. Han ringte klubben og spurte om det var ledige sesongkort, og fikk ja. Siden har 34-åringen hatt fast plass og er inne i sitt fjortende år. I dag sitter han også i styret til Tottenhams Venner på sjette året, og er dessuten digitalredaktør.
– Sesongkort på Tottenhams nye stadion er vel ikke billig?
– Nei, det koster over 10.000 kroner i året, og jeg har ikke det dyreste sesongkortet. Da får du totalt 21 hjemmekamper i året, pluss eventuelle cupkamper.
– I tillegg kommer reise og opphold?
– Ja, det hender jeg tar inn på hotell, men jeg har samtidig en del venner i London fra studietiden, så det er enkelt å krasje på sofaen deres. Som regel har jeg dradd på to kamper på våren og to på høsten, sier han.
– Når jeg selv ikke skal på kamp selger jeg billetten. Jeg har venner som vet at jeg har sesongkort, det fins også Facebook-sider som driver med videresalg, og klubben selv har en videresalgsmulighet. Men billettene til april-kampene er ikke mulig å selge via klubben i oktober, så du må hele tiden følge med, ellers risikerer du at kampdagen plutselig er der, og så betaler du for et sete som står tomt.
DET ER VERDT DET
– Men du har ingen planer om å selge kortet?
– Nei, jeg kjenner at det er verdt det. En ny stadion er åpnet, klubben hadde sin første hjemmekamp i serien på Tottenham Hotspur Stadium mot Crystal Palace i april og vi kjemper i toppen.
Det er ingen tvil om at lidenskapen er sterk. Da klubben skulle rive deres gamle stadion White Hart Lane etter sesongen 2016-2017, fikk alle som hadde sesongkort tilbud om å kjøpe setet man hadde sittet på for 50 pund.
– Jeg har det hjemme i en eske, smiler han.
Tottenham-supporteren har også fast plass på Brann Stadion. Men skulle de to klubbene noen gang møtes i Europacupen på Stadion, er han ikke i tvil om hvilket lag han holder med.
– Da finner du meg i Tottenham-svingen.
– Kan du prøve å sette meg inn i det?
Vi ler.
– Det høres jo helt latterlig ut. Jeg hører det selv. At man skal heie mer på et lag eks antall kilometer unna fødebyen. Men sånn er det bare, og jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn. Tottenham har i de aller fleste årene jeg har fulgt dem vært en middelhavsfarer. Dersom de i alle disse årene hadde kjempet i toppen og vunnet serien med jevne mellomrom, så hadde dette vært lettere å forstå.
DE ANDRE HOLDT MED LIVERPOOL
– Du var vel ikke omringet av Tottenham-fans i Eidsvåg?
– Jeg var alene. Det var bare min bror og jeg som holdt med Tottenham. De andre holdt med Manchester United og Liverpool. Og så hadde du noen som byttet lag fra tid til annen, og mobbes for det den dag i dag.
– Hvor mange venner har Tottenham i Norge?
– Rundt 5000. Vi har 10.600 følgere på Facebook, så potensialet til å vokse er der.
Semifinalen mellom Ajax og Tottenham i mesterligaen var en påkjenning for Spurs-supporteren.
– Jeg var ganske resignert i pausen. Det er ikke ofte jeg skryter av motstanderen, men i den første kampen var det utrolig gøy å se Ajax spille fotball, sier han.
– De var så gode, de drøyet ikke tiden, de la seg ikke ned, det var flat pedal hele veien. De spilte så bra at jeg husker jeg tenkte «wow». Man satt med en følelse av at disse er rett og slett bare bedre enn oss over to kamper. På en annen side virket det ikke håpløst heller; det handlet om å få det ene målet.
Og det målet kom, ved Lucas Moura i 55. og 59. minutt. Da var det plutselig alt å spille for igjen, og Ajax var rystet. Så scoret Moura hat-trick i det 96. minutt, og finaleplassen var et faktum. En skadet Harry Kane stormet banen.
– Bør Kane starte?
– Kane er ute med ankelen sin en gang eller to per sesong, og hver gang han kommer tilbake trenger han noen kamper for å nå toppnivået sitt igjen. Han leverer aldri fra kamp én etter en skade. Men tør du å benke Harry Kane dersom han er spilleklar? Hvor mye kjeft får du ikke da dersom det går galt? Og hvor mye kritikk får ikke Mauricio Pochettino dersom Kane starter og er elendig? Du får kjeft uansett hvis det ikke blir seier.
Pochettinos siste spillerkjøp var i januar 2018, og det var nettopp tremålsscoreren Lucas Moura. Det nærmer seg halvannet år siden.
– Og så har vi slitt med skader og vært uten vår egen hjemmebane. Men vi er altså topp fire og vi er i Champions League-finalen. Jeg skjønner ikke at det går an.
TAKK SKAL DU HA, FOTBALL!
– Det er bra for fotballen også?
– Ja, jeg synes det. Penger er viktig, men det er kult at det er andre ting som betyr noe også. At man får resultater ved å bygge et lag og et kollektiv, at relasjoner og innstilling betyr noe også blant de beste lagene i Champions League, og at det har en verdi å være en sammensveiset gjeng som spiller for hverandre. Det er bra.
– «Thank you football»?
– Ja, den kommentaren fra Tottenhams manager er fin. Og de bildene av Pochettinos når han gråter etter kampen, da tror jeg det ble for mye for mange. Da satt jeg og grein som en unge selv. Jeg kan bli litt overrasket over meg selv noen ganger, men fotball er følelser.
– Hva tenker du om finalen?
– Liverpool har et lite favorittstempel. De tok 26 poeng mer enn oss i serien, scoret langt flere mål, og slapp inn langt færre. Over en sesong har de vært vesentlig bedre, og de har vunnet begge kampene mot oss 2-1. De har så høy energi og er så på, så er du ikke påskrudd fra første sekund kan du ligge under 0-2 etter ti minutter. Det er et veldig godt fotballag.
– Det var bare min bror og jeg som holdt med Tottenham. De andre holdt med Manchester United og Liverpool. Og så hadde du noen som byttet lag fra tid til annen, og mobbes for det den dag i dag.
Han tror Tottenham kan ha en fordel med hensyn til at de har flere midtbanespillere som scorer mål.
– Med Christian Eriksen, Dele Alli, Lucas Moura og ikke minst Son Heung-min, som er et unikum. Kanskje Harry Kane er tilbake. De har vært dårlig en stund, de er sliten, og har en liten tropp. Men nå har de fått noen ukers pause, og dette er kanskje den eneste sjansen de får i livet til å løfte et Champions League-trofé.
At Tottenham skulle komme til Champions League-finalen tror han man hadde fått gode odds på før sesongen.
– Vi mÃ¥ bare glede oss over at laget vÃ¥rt skal spille finale og ta inn over oss at dette er ikke hverdagskost. Det blir forferdelig spennende og fryktelig vondt. Vi snakker om to lag som har spilt kamper med et elendig utgangspunkt for sÃ¥ Ã¥ stÃ¥ opp fra de døde. To lag som har erfart at uansett sÃ¥ kan du ikke gi opp. Det kan snu.Â
Det blir engelsk finale i Champions League når Liverpool møter Tottenham i Madrid 1. juni.