I skyggen av Akvariet, Vilvite og Fløyen har Norges Fiskerimuseum sakte men sikkert bygget opp et senter i Sandviken hvor både voksne og barn kan lære om vår fiskerihistorie og livet langs kysten.
Museet, som tidligere var på Bontelabo, åpnet i 2015med nye utstillinger i et kystkulturmiljø i nyrestaurerte Sandviksboder.
– Dette er en perle i Sandviken som kanskje ikke helt er blitt oppdaget ennå.
– Vi ser på museets nåværende plassering som veldig riktig: I sentrum for en av landets viktigste næringer gjennom århundrer, tørrfiskhandelen. Etter 135 år er museet endelig kommet til sjøkanten, sier daglig leder Gunnar Ellingsen
Museet ligger i autentiske sjøboder, og inne i disse finner du både historie, bokstavelig talt i veggene, og utstillinger med lek i sentrum for barna.
FYLLER SANDVIKSBODER MED UTSTILLINGER
Midt i Sandviken finnes altså noen av de best bevarte sjøbodene i Bergen. Tørrfiskbodene er et unikt kulturminne fra den gangen Bergen var sentrum for en verdensomspennende tørrfiskeksport.
I havnen hos Sandviksboder finner du også et mangfold av antikvariske båter.
– Jeg mener dette er en perle i Sandviken som kanskje ikke helt er blitt oppdaget ennå, sier Ellingsen.
– Siden åpningen i 2015 har vi samtidig bygget museet, så vi er fremdeles i en oppbyggingsfase. Nå fyller vi store sandviksboder med utstillinger; slik var det ikke her da vi startet.
– Havnen skal opprustes av kommunen, og vi kommer til å få et visningssenter for havbruk her, hvor vi skal ta publikum med ut til oppdrettsanlegg for å vise hva havbruk er for noe.
Fiskerimuseet er hele tiden under utvikling, og spisestedet Bod 24 åpner 2. mai.
– Der kan du sitte med en av byens bedre sjøutsikter og nyte lunsjen din, smiler Ellingsen. Og han har helt rett når han påpeker at man får en egen ro så tett på sjøen.
EN VIKTIG DEL AV HISTORIEN
– Hva er Norges Fiskerimuseums intensjon?
– Å ivareta en viktig del av historien. Vi har et fiskerimuseum som er nesten 140 år gammelt, og det har en misjon om å vise frem norske fiskerier, både fortid og framtid. Og så er det plassert inn i Sandviksboder, som strekker seg tilbake til 1740-tallet, og som i stor grad ble brukt til å lagre tørrfisk og andre fiskeriprodukter. Jeg tenker at dette er et veldig riktig sted for et fiskerimuseum å være.
– Videre har vi samlokalisert med kystkultur-senteret. De skal ta vare på det maritime miljøet her, blant annet Norges største veteranbåt-havn, og sammen skaper vi en bred opplevelse av norsk kystkultur, sier Ellingsen.
Ellingsen mener at byggene er en viktig del av det de viser frem.
– Det gir en helt unik opplevelse å gå rundt på de skeive gulvene, og oppleve havet som strekker seg helt rundt bodene her, slik det var en gang i tiden.
– Dette er et naturlig sted å dra i mange forskjellige ærender, synes vi. Enten du skal ta en tur for å nyte stillheten, eller rusle ut mot havet og trekke frisk luft og finne roen, så er vi et sted hvor folk kan dra for å vite mer om hva fiskerinæringen har betydd for Norge, hva den vil bety for fremtiden og hva slags stykke norgeshistorie fiskeri representerer.
TUSLE I FJÆREN
– Vet bergenserne om dette stedet?
– Vi bygger dette opp litt over tid. Vi jobber med å skape et stabilt tilbud av både læring, opplevelse, spising og rekreasjon, og så håper vi at bergenserne sakte men sikkert oppdager oss.
Museet satser på at det skal være noe for hele familien.
– Barn har mye glede av å være her, og ta del i det vi viser frem inne. De kan leke seg gjennom utstillingene, og oppleve og lære på veien. Og der har vi fått mange gode tilbakemeldinger fra både familier og skoleklasser.
– En ting er å se på utstillingene inne, en annen ting er å ta med seg bøtte og tusle ut i fjæren med et artskart og finne arter i sjøen. Kanskje finner de noe plast også, og så lærer man litt om miljøet samtidig, sier museets daglige leder.
NORDENS VENEZIA
På slutten av 1800-tallet var det over 200 sjøboder i Sandviken. De fleste bodene var plassert ute i sjøen. Dette ga Sandviken tilnavnet «Nordens Venezia».
I dag er det færre enn 40 sjøboder tilbake, og moderne landutfyllinger har plassert de fleste bygningene på tørt land. «Hopene», som ga direkte tilkomst til bodene for båter, er forsvunnet.
Som et ledd i restaureringen i 2014 ble det gravd opp nye hoper rundt Sandviksboder 23 og 24, og besøker man Norges Fiskerimuseum i dag, vil man få en opplevelse av hvordan det så ut på 1800-tallet.
