Til tross for at elevene ved faget politikk og menneskerettigheter på Metis ennå er for unge til å benytte stemmeretten sin, har de hatt nærmere kontakt med politikere enn den gjennomsnittlige mannen i gaten.
Gjennom partilederdebatter, skolevalg og en rekke praktiske prosjekter Metis-elevene fått oppleve hvordan demokratiet virker. Det er nettopp dét som er tanken bak Erik Aarebrots prosjekt Praktisk demokrati.
– Målet er å utforske nye måter å undervise ungdommer i demokrati, og gi dem et godt grunnlag for å kunne ta reflekterte valg, sier Aarebrot.
Praktisk læring
– Jeg er bevisst på å behandle elevene som voksne, fullendte tenkende mennesker. Og så er det greit å være ydmyk i forhold til at det de synes er interessant å diskutere ikke nødvendigvis er det jeg synes er interessant.
I fjor arrangerte Metis videregående både skolevalg og partilederdebatt. I stedet for å pent be elevene dukke opp som publikum under politikerdebatten, er det elevene selv som organiserer hele valget. De er ansvarlige for alt fra å velge tema for debatten og moderere politikere som helst går over tiden, til å utstyre politikerne med mikrofon og filme hele seansen. De lager prøvevalglokaler, ordner valgsedler og alt annet som kreves for et fritt, direkte og hemmelig valg.
– Den praktiske komponenten er en viktig del også på teoritunge fag. Man kan fint diskutere hva et fritt valg innebærer på et overordnet plan, men når man ber elevene utforme spørsmålene, bestemme hvilke tema som skal diskuteres og avgjøre taletid for politikere, får de en dypere forståelse.
Av og til må det tas harde avgjørelser. Hvis en politiker snakker lenger enn sin tildelte taletid, er det moderatorens jobb å avbryte.
– Det tror jeg er en fin erfaring å få. Det må også være rom for å feile. Elevene velger både form og tema for debatten, som begge deler er viktig for hvilke svar du får. Hadde de for eksempel valgt å gi hver politiker ti sekunders taletid, ville det jo hatt konsekvenser for debattens kvalitet. En gang oppdaget vi at valgsedlene ikke var tykke nok til å dekke over partiet, og da er det bare å sette i gang på nytt.
Klassens hersker
Elisa Parnefält Størksen (19) er en av elevene som opplevde praktisk demokrati for fullt. Hun tar en pause fra fadderuken med sammenlignende politikk-gjengen for å komme innom Pingvinen og fortelle om erfaringene sine. Og man kan ikke snakke om moderne demokrati uten en liten svipptur innom antikkens Hellas. Det fikk hun selv erfare.
– Den aller første timen startet med at Erik kom inn i klasserommet med en keramikkrukke som han smadret med en hammer, og sa «nå skal vi stemme slik de gjorde i antikkens Hellas». Ved å bruke potteskår skulle vi stemme fram klassens hersker, og det ble faktisk meg, ler hun.

– Deretter fikk jeg i oppgave å velge to andre i klassen, som sammen med meg skulle få slippe en stor prøve den kommende uken. Hadde jeg valgt mine nærmeste venner, kunne jeg blitt anklaget for korrupsjon, så allerede der måtte jeg begynne å tenke taktisk. Akkurat som en politiker.
En annen dag fikk de tre i oppgave å ta inn skattepenger og lage budsjett. De andre lagde politiske partier og måtte velge hva de ønsket å bruke pengene på.
– Vi hadde kjøpt inn en haug av godteri til klassen, men det var kun matpartiet, bestående av to personer, som ønsket å bruke pengene på mat. Da ble klassen litt sur. Da måtte vi gjennom forhandlinger, snakke om hvordan vi skulle bruke pengene og hvordan makten skulle fordeles.
Topplederne stilte
Temaet for skolevalget var klima og abort. Flere av topplederne fra partiene stilte, inkludert Audun Lysbakken og ordfører Marte Mjøs Persen. Høyres Harald Victor Hove og Arbeiderpartiets Roger Valhammer stilte som valgobservatører.
– Det var veldig stas for oss at så mange av topplederne stilte. Alle i publikum satt som klistret, og det var helt stille i rommet. De fleste skulle faktisk ønske at debatten varte enda lenger, sier Størksen.
Både Aarebrot og Størksen ble i ettertid invitert til Molde av Kommunenes Sentralforbund og fylkeskommunen for å snakke om erfaringene fra skolevalget og debatten.
– Vi hadde kjøpt inn en haug av godteri til klassen, men det var kun matpartiet, bestående av to personer, som ønsket å bruke pengene på mat. Da ble klassen litt sur.
– Jeg ble spurt om slike arrangementer kan bidra til å øke valgdeltakelsen blant unge, og det tror jeg absolutt. Jeg føler meg mye bedre forberedt til årets valg, for jeg har allerede vært gjennom hele prosessen. Da vi kom til Molde, fikk jeg en forståelse av at vi har vært involvert i et større prosjekt. Vi har ikke bare lekt valg på skolen, forteller Størksen.
Selv om det er åpnet for forhåndsstemming, venter Elisa med å stemme til selve valgdagen.
– Da gleder jeg meg til å gratulere folk med dagen, for det er noe vi har lært viktigheten av. Ingen i klassen hadde vært i et valglokale før, og vi skjønte ikke hvorfor vi måtte si gratulerer med dagen til de som skulle stemme. Vi hadde en student fra Colombia som forklarte at der han kom fra var det ikke en selvfølge å få stemme. Det viste virkelig hvor heldige vi er som lever i et demokrati der vi kan stemme helt fritt, smiler hun.
I dag studerer hun sammenliknende politikk, og selv om hun ikke gir Aarebrot all æren for valget, er det liten tvil om at erfaringene fra skolen har gitt mersmak.
– Det at Erik inviterte meg hit for å fortelle deg om erfaringene våre, i stedet for å snakke på vegne av oss, sier mye om ham og hans lærerstil. Han har vært tydelig på at det ikke er han som skal arrangere skolevalg, det er vi. Han gikk ofte fra oss, og lot oss finne ut av ting selv. Det kan være frustrerende til tider, men til slutt klarer man faktisk å finne ut av det. Vi har fått mye tillit og ansvar, og det hadde ikke gått like bra hvis han var der og holdt oss i hånden. Det har ikke minst bygget et godt klassemiljø. Det sier litt når folk kommer inn og klipper valgsedler på en søndag.
Ã…pen invitasjon
Pedagogisk forskning viser at det å lære vekk til andre er det man lærer mest av. Det er en tradisjon Aarebrot prøver å vri på. Han liker å få elevene til å undervise ham.
– Stiller man åpne spørsmål slik at elevene har lyst å svare, lærer man noe nytt hver dag. Jeg blir stadig vekk imponert over elevene mine. Noen bygger egne datamaskiner, mens andre lærer seg å komponere via Youtube. Det er et fantastisk privilegium å stå i klasserommet med nye mennesker hvert år, og å få bruke elevenes erfaringer til å gjøre faget mer relevant. Klasserommet mitt er ingenting uten elvene.
Ifølge Aarebrot krever politisk engasjement at man er villig til å diskutere med hvem som helst om hva som helst, og at man tar folk seriøst.
– Man må tørre å diskutere, tørre å spørre. Når det kommer til elevene er jeg bevisst på å behandle dem som voksne, fullendte tenkende mennesker. Og så er det greit å være ydmyk i forhold til at det de synes er interessant å diskutere ikke nødvendigvis er det jeg synes er interessant.
Alle som ønsker å ta del i praktisk demokrati har åpen invitasjon.
– Når folk spør om jeg liker å være lærer, svarer jeg at jeg ler hver dag på jobb. Det tenker jeg er en god indikator på om du har den jobben du bør ha. Ellers vil jeg oppfordre alle, både elever og lærere, som har lyst å være med å videreutvikle praktisk demokrati med meg, om å ta kontakt. Det finnes alltid mer å lære, og vi har det ganske gøy, avslutter Erik Aarebrot.

[PostBlock id=414]
[PostBlock id=413]
[PostBlock id=412]
[PostBlock id=411]
[PostBlock id=410]
[PostBlock id=409]
[PostBlock id=408]
[PostBlock id=406]
[PostBlock id=405]
[PostBlock id=404]
[PostBlock id=403]
[PostBlock id=399]