OVERLEVDE LUNGEKREFT: – Jeg er utrolig takknemlig for at min arbeidsgiver forlangte at jeg skulle ta røntgen av lungene, sier Rita Aasen Bentzen, og understreker at det er viktig å komme til tidlig. – Venter du for lenge, er det for sent.

– Jeg takker en våken arbeidsgiver for at jeg fortsatt er her

Rita Aasen Bentzen trodde hun hadde astma, men det nektet arbeidsgiveren hennes å høre på. – Han sa at jeg måtte til røntgen, så jeg bestilte en time. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg ikke vært her i dag, sier hun.

Kreftforeningens årlige Krafttak mot kreft-aksjon foregår denne måneden. Inntektene går i år til forskning på kreftformer som få overlever – blant annet lungekreft, der i underkant av hver femte mann og hver fjerde kvinne overlever.

– Det tyngste var alle besøkende som var lei seg, slik at jeg måtte trøste dem.

En av de som har overlevd lungekreft er Rita Aasen Bentzen (51) fra Sotra. Hun er uføretrygdet, har fire voksne barn, og jobbet tidligere som helsesekretær ved et legekontor i Bergen Sentrum.

KOM HURTIG TIL

Mer informasjon: Kreftforeningen

– Jeg takker en våken arbeidsgiver for at jeg sitter her, forteller hun.
– Selv mente jeg at jeg bare hadde astma og litt røykhoste, men han forlangte at jeg bestilte time til røntgen av lungene. Jeg fikk time i lunsjen, og åpnet prøvesvaret mitt to dager senere.

– Du åpnet det selv?

– Ja, det var en del av jobben min, men det var tøft å åpne et prøvesvar som handlet om meg selv.

Prøvesvaret viste at hun enten hadde tuberkulose eller lungekreft.
– Jeg skjønte med en gang at det måtte være kreft. Både min mor og min mormor døde av lungekreft.

Heldigvis kom hun fort til på Haukeland Sykehus, og fikk operert bort to lungelapper. Dette var i 2009. Fem år senere, i 2014, ble hun erklært frisk.

– Det var veldig spesielt å komme på lungeavdelingen som pasient, husker hun.
– Min mor døde året før, så jeg hadde vært der mye før som pårørende.

– Var du redd?

– Nei, det hadde jeg ikke tid til. Fokuset mitt var på barna mine; å ta vare på dem. De var ikke så store den gangen.

– Jeg håpet bare at kreften ikke hadde spredd seg til hjernen, slik det skjedde med min mor. Men jeg husker at jeg var lei meg noen dager. Det tyngste var alle besøkende som var lei seg, slik at jeg måtte trøste dem.

SETTER MER PRIS PÅ LIVET

Seks måneder etter operasjonen fikk hun påvist kols, og hun har også fått emfysem. Dette er lidelser som hun prøver å holde i sjakk ved å trene og gå turer. Hun har også klart å legge vekk røyken.

– Familien er blitt mer sammensveiset, og jeg setter mer pris på livet.

– Da jeg ble syk, røykte jeg 20 for dagen. Jeg klarte ikke å slutte med en gang, men trappet langsomt ned. Da jeg var nede i én for dagen, fant jeg ut at jeg like godt kunne slutte. Siden har jeg ikke hatt lyst på røyk en eneste dag.

– Hva har sykdommen gjort med deg? Er det noe i livet ditt som er blitt annerledes?

– Enkelte verdier snudde veldig. Familien er blitt mer sammensveiset, og jeg setter mer pris på livet.

Hun er glad i å reise, og sammen med mannen sin har hun vært mye rundt omkring i Europa i løpet av de siste årene.

– Vi prioriterer slike ting. Barna er også med; de vil være med oss på påskeferie og sydenturer.

– Så det kan komme noe godt ut av en såpass alvorlig sykdom?

– Ja, men jeg kunne tenkt meg å være foruten. Jeg får lett lungebetennelse, og sliter med pusten. Men vinterturene til Syden er veldig gode; jeg blir lettere i pusten når jeg er der.

TIL KAMP MOT KREFT: – I årets kreftaksjon har vi valgt å sette fokus på de diagnosene der færrest overlever, sier Geir Vangsnes, som er takknemlig for at Rita Aasen Bentzen og andre stiller opp og deler sin historie til støtte for kreftsaken.

SER VERDIEN AV
STERKE FORSKNINGSMILJØER

Mer informasjon: Bergen Kommune

Kreftforeningen jobber for at flere skal kunne overleve de alvorligste kreftdiagnosene.

– Mer penger til forskning betyr at flere kan overleve de kreftformene som i dag har høy dødelighet, sier Geir Vangsnes, distriktssjef for Kreftforeningen i Bergen.

I dag overlever syv av ti nordmenn kreft, men bak statistikken skjuler det seg store forskjeller.
Det finnes fremdeles flere kreftformer der svært få overlever.

– Vi har heldigvis sett en positiv utvikling i mange kreftformer de siste årene, der stadig flere blir friske, sier Geir Vangsnes.

– I årets kreftaksjon har vi derfor valgt å sette fokus på de diagnosene der færrest overlever.

Bildet er ikke helsvart. Rundt hver tiende pasient overlever bukspyttkjertelkreft, og dobbelt så mange overlever lungekreft. Når det gjelder sistnevnte, forventes det også at antallet tilfeller vil gå ned, i og med at det blir stadig færre som røyker.

Kreftforeningen har tro på fortsatt positiv utvikling, takket være nye sterke forskningsmiljøer som jobber sammen, og vil derfor bruke mye av årets innsamlede midler til å støtte opp om dette arbeidet.

– Dette gjelder også lindrende behandling, som også et område der vi trenger et forskningsløft, understreker han.
– Bedre lindrende behandling betyr bedre livskvalitet for de kreftsyke.

PLANLEGGER NYTT VARDESENTER 

I tillegg støtter de flere viktige tilbud innenfor kreftomsorgen. Vardesentrene er et eksempel på dette. Disse er etablert av Kreftforeningen og helseforetakene ved Haukeland og syv andre sykehus i landet, og har som formål å være møteplasser for kreftpasienter og pårørende med aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring.

– Vi skal lage et nytt og større senter nå på Haukeland Sykehus, forteller Vangsnes.

Vardesenteret ligger i Parkbygget, som også huser kreftavdelingen på Haukeland Sykehus. Her kan du blant annet få en samtale med en fagperson, en som selv har hatt kreft, eller en som har vært pårørende til en kreftsyk. Du kan også velge blant mange ulike kurs som passer deg og din situasjon.

Kreftforeningen har også støttet arbeidet med å få på plass kreftkoordinatorer i de fleste av landets kommuner. Dette er ressurspersoner som gir informasjon, råd og veiledning knyttet til alle faser av et sykdomsforløp – inkludert tjenestetilbud utover helsetjenesten som for eksempel NAV, barnehager og skoler, frivillige og ikke-kommunale tilbud og pasientforeninger. Du trenger ikke henvisning fra lege for å benytte deg av dette tilbudet.

– Dette er et viktig lavterskeltilbud som vi har jobbet mye med. Vi ser hva det betyr for innbyggerne.

Bøssebærere i aksjon for Krafttak mot kreft, Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon hvor det i år samler inn penger til forskning på personlig tilpasset kreftbehandling.
Kontaktperson i russen er aksjonsleder ved Arendal videregående skole avd. Tyholmen, Ingrid Rørbakken, mobil 92 09 72 33. Arendal er første by ut med innsamlingen.
(Foto: Kjell Inge Søreide)

Fakta

Krafttak mot kreft

  • Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon.
  • Siden de første bøssebærerne gikk fra dør til dør i 2006 har denne aksjonen samlet inn over 300 millioner kroner til kreftsaken.
  • Krafttak mot kreft foregår de to første ukene i mars hvert år. Da besøker nærmere 25.000 bøssebærere norske husstander, og samler inn penger til viktig kreftforskning og til tilbud til de som er berørt av kreft.
  • En stor andel av bøssebærerne er russ, i tillegg til bygdekvinnelag, frivilligsentraler, andre lag og foreninger og bedrifter.
  • Aksjonen løfter hvert år frem et tema som Kreftforeningen enten ønsker å sette mer fokus på, ser det er behov for penger til eller som det trengs å forskes mer på.
  • Tidligere år har det vært samlet inn penger til blant annet uhelbredelig kreft og forskning på personlig tilpasset kreftbehandling. Årets Krafttak mot kreft er øremerket forskning på kreftformer som få overlever.
  • Mer informasjon: kreftforeningen.no/krafttakmotkreft
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this