– Du vet at du har nÃ¥dd bunnen nÃ¥r du innser at du har mistet det som betydde mest, sier en Ã¥penhjertig Roger Ellingsen.Â
Han er tidligere straffedømt en rekke ganger, og arbeider nå for at tidligere innsatte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk.
[PostBlock id=31]
Roger Ellingsen leder bergensavdelingen av Wayback, en organisasjon bestående av tidligere straffedømte og kriminelle som har klart å endre sine liv. I dag er de ressurspersoner og rollemodeller for andre domfelte.
– Familie og barndomsvenner var lunkne til å ha kontakt med meg; de trengte å se at det gikk bra en stund. Så den første tiden var stusslig. Det er altfor mange som feiler i den perioden.
Etter en rekke dommer og fengselsopphold klarte han å komme seg ut av den negative spiralen for ti år siden. Men først måtte han helt til bunnen.
– Livet har ingen spoleknapp. Heldigvis forstod jeg at det var på tide med en endring da jeg, etter å ha sittet i månedsvis på brev- og besøksforbud, fikk innvilget én telefonsamtale, forteller han.
– Da jeg satt med telefonen i hånden, slo det meg at ingen jeg kjente ville bli glad for å høre fra meg. Det var en tung dag. Du vet at du har nådd bunnen når du innser at du har mistet det som betydde mest, forteller han, og understreker at han i dag har et godt forhold til familie og venner.
TALENT FOR Å VÆRE «VERST»
Nå søker 37-åringen heller spenning på lovlig vis, enten det er via dykking, motorsport eller fallskjermhopping.
– Dette er aktiviteter som jeg gjerne anbefaler for de som ønsker å bytte ut en negativ livsstil Miljøene er rusfrie, og gir personlig vekst. Deler man store opplevelser sammen med andre. husker man dem etterpå, sier han.
– Hva er din historie? Hvordan havnet du på skråplanet?
– Det var ikke så spesielt. Jeg var i fosterhjem, hadde feil retning, og begynte tidlig med rus og kriminalitet. Dessverre var jeg ikke spesielt flink til noe, men oppdaget at jeg hadde et talent for å være «verst»; som også er en måte å utmerke seg på.
– Hvor mange ganger har du sittet inne?
– Fire eller fem. Jeg er litt usikker på antallet, noe som sier litt om hvordan jeg levde livet den gangen, forteller han.
– Da jeg slapp ut i 2008, fantes det ikke Wayback i Bergen, så jeg måtte finne ut av det på egenhånd. Det var ensomt og utfordrende. Jeg kuttet ut rus og dårlige miljøer, og ble sittende mye alene.
– Familie og barndomsvenner var lunkne til å ha kontakt med meg; de trengte å se at det gikk bra en stund. Så den første tiden var stusslig. Det er altfor mange som feiler i den perioden.
Han begynte å jobbe frivillig i Røde kors, blant annet i arbeid med folk som kom fra fengsel eller psykiatri. Etter et år der ble han spurt om å stifte en bergensavdeling av Wayback.
[PostBlock id=30]
Siden har han innehatt lederstillinger og styreverv både i Wayback og i det private næringsliv. For fire år siden hadde stiftelsen vokst betraktelig, og Roger Ellingsen ble spurt om å tiltre som daglig leder.
– Jeg hadde da en godt betalt jobb, men jeg valgte med hjertet i stedet for lommeboken. Mange ristet på hodet av det, men jeg har aldri vært så lykkelig som nå. Jeg har aldri følt at dette er jobb.