toender1
LØSER BERGENSMYSTERIER: – Som forfatter kan jeg gå inn i en fantasiverden, og løse de mysteriene jeg aldri kom rundt som krimjournalist i Bergens Tidende, sier Finn Bjørn Tønder. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Hyller barndomsvenn i ny bok

Del artikkelen i Sosial medier

– Jeg lovet Alf at jeg en gang skulle skrive om hvilken fin person han var. Nå har jeg holdt løftet mitt, sier bergensforfatteren Finn Bjørn Tønder, som bruker barndomsvennen som hovedperson i sin tredje roman, Utide.

– Jeg var en meget erfaren journalist, og er nå en meget uerfaren forfatter.

Finn Bjørn Tønder vokste opp i Nattlandsåsen, som den gangen var et typisk middelklassestrøk i daværende Fana kommune. En av barndomsvennene hans var Alf Stormark, en noen år eldre gutt som kom litt skjevt ut i livet, og som døde kun 28 år gammel.

– Alf hadde det ganske vanskelig i oppveksten, og det gikk etter hvert utfor med ham. Han var en gluping, men hadde dessverre ikke oddsene på sin side, forteller Tønder.

[PostBlock id=143]

– Etter hvert havnet han blant uteliggerne i Bergen. Jeg holdt kontakten, og traff ham med jevne mellomrom. «Du ser bare på meg som en stakkar, men det er mer ved meg enn det. Kan ikke du en gang, du som er journalist, fortelle at jeg var mer enn en fyllik?» spurte han meg en gang, kort før han døde. Siden har jeg tenkt mye over de ordene.

MØTE MED AVDØD BARNDOMSVENN

fakta finn bjoern toender
Mer informasjon: forfatterkatalogen.no

Mange år senere opplevde Tønder noe merkelig en dag han gikk gjennom byen.
– Like foran meg, på vei opp trappen på Telegrafbygningen, ser jeg Alf, akkurat like ung som jeg husker ham. Dette var i 2006, 22 år etter at han døde, forteller Tønder.

– Jeg var så overbevist at jeg løp bort mot ham, og ropte «Alf, er det deg?» Da snudde han seg mot meg med et forvirret uttrykk, og løp derfra. Selvfølgelig kunne det ikke være ham; det må ha vært en som var en tro kopi. Jeg tror ikke på overnaturlige ting; jeg mener at alt har en naturlig forklaring.

Barndomsvennen dukket opp i Tønders liv flere ganger etter dette, og en gang til på samme måte som ved Telegrafbygningen. Dette forteller han selv om i boken, og jeg skal derfor ikke røpe mer om det her.

Som en ekte journalist så Tønder for seg tre ting med den nye romanen. Det første var å holde løftet til Alf.

– Det har blitt litt slik når jeg skriver, at jeg prøver å få frem litt andre sider av folk som mange karakteriserer som tapere. Hovedpersonen i min første roman Sistesoldater var en fengselsfugl og en kjuagutt, og denne gangen er det Alf Stormark.

Det andre han løfter frem i Utide er mange av de fortsatt uløste mysteriene han jobbet med som krimjournalist i Bergens Tidende.

– Ofte var det slik, at vi følte at vi satt på sannheten, men manglet bevis. Da kunne vi ikke sette det på trykk. Så jeg tenkte at nå kan jeg være Gud og løse de mysteriene i romansform.

Den tredje tingen binder på en måte de to første sammen.
– Jeg er opptatt av forsoning og tilgivelse, og tenkte at det kunne være en fin ramme for denne boken, forklarer han.

– Ikke i religiøs forstand; jeg tenker bare at dersom du skal komme deg videre i livet, så må du kunne forsone deg med det som har skjedd – uansett hvor urettferdig det er – og du må klare å tilgi.

LÆRDOMMEN FRA DNS

toender Utide
HYLLER BARNDOMSVENN: – Det har blitt litt slik når jeg skriver, at jeg prøver å få frem litt andre sider av folk som mange karakteriserer som tapere, sier Finn Bjørn Tønder, som bruker barndomsvennen Alf Stormark som hovedperson i den nye romanen.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette er et lite hint til tiden hans som kommunikasjonssjef ved Den Nationale Scene (DNS), der han sa seg opp i protest mot direktør Bente Hartvedt Ringstad.

«Jeg har tilgitt løgner og gått videre» uttalte forfatteren nylig til Bergensavisen. I vårt intervju ønsker han heller å snakke om alt det positive han lærte i tiden ved DNS.

– Jeg lærte mye om å bruke fantasien, sier han, og da snakker han mer om det som foregikk på scenen enn i teaterets kulisser; om hvordan regissørenes og skuespillernes forestillingsevner kunne spille seg ut og bli en del av en slags magi.

– Jeg fulgte mange av prøvene på scenen, og lot meg imponere av hvordan man kan bruke sprø hendelser og oppdiktede ting til å fortelle noe viktig. Nå har jeg våget å ta helt av på dette i den nye boken.

Her er det på sin plass med et kort handlingsresymé fra Utide, som blant annet foregår under (ikke i) Telegrafbygningen og Musikkpaviljongen – og på loftet ved Den Nationale Scene.

Ingen av disse stedene er helt som du tror, viser det seg, for her holder en rekke kjente og ukjente personer fra flere tidsepoker til. En av disse er Alf Stormark, som sammen med en nær journalistvenn (!) ruller opp flere av de uløste Bergens-mysteriene.

– Alfs journalistvenn ligner veldig på meg, innrømmer Tønder.
– Han tar meg også med tilbake til Nattlandsåsen i 1960, og da er det min gate og mine følelser jeg beskriver.

LØSER BERGENSMYSTERIER

– Hvilke bergensmysterier løser du i romanen?

– Jeg vil ikke røpe for mye, svarer han, men røper at leseren får være til stede både under eksplosjonen på Vågen i 1944 og under ulykken i 1974, da den ene gondolen på Ulriksbanen falt ned, og fire mennesker omkom.

Vi får også vite bakgrunnen for hvorfor de bergenske jødene ikke ble varslet om den forestående deportasjonen i november 1942, slik de ble i Oslo og Trondheim.

– Det som skjedde var at en person på Bergen politikammer var nazist, og forhindret at de andre kollegene fikk vite om de planlagte arrestasjonene. Vi fant faktisk frem til den personen da jeg jobbet som journalist, men vi kunne ikke bevise noe.

– Vi fant indisier på at «Isdalskvinnen» faktisk vokste opp i Bergen. Det har du aldri hørt før. Du får vite mer om det i boken, men jeg presiserer at det jeg har skrevet er en roman.

Et annet mysterium han tar for seg i boken, handler om en uidentifisert kvinne som ble funnet død i Isdalen i Bergen i 1970. Tønder var bare 12 år gammel da hun ble funnet, men jobbet mye med det fortsatt uløste mysteriet i tiden da han var journalist i Bergens Tidende.

– Jeg skrev det aldri i avisen, men vi fant indisier på at «Isdalskvinnen» faktisk vokste opp i Bergen. I Utide får du vite hvorfor. Det har du aldri hørt før, røper han.

En sentral person i denne saken er daværende kriminalsjef Oskar Hordnes, som konsekvent utelukket at det lå noe kriminelt bak dødsfallet.

– Offentlig sa han alltid «selvmord dermed basta». Jeg ble kjent med ham da jeg skrev om saken, og fikk et inntrykk av at han visste sannheten. Du får vite mer om det i boken, men jeg presiserer at det jeg har skrevet er en roman.

EN BOK FOR DEM SOM IKKE LESER BØKER

– Hvem skriver du for? Hvem er leseren?

– Vel, jeg håper – litt av min agenda ved å skrive bøker – og som jeg opplevde veldig gledelig sist – er å nå frem til dem som sier at de aldri leser bøker. Men jeg håper at også det lesende publikum vil ha glede av boken. Det er en veldig bergensk roman, men jeg tror at den kan vinne lesere andre steder også.

– Hva med å presentere den for skoleklasser, i og med all bergenshistorien?

– Det hadde vært veldig gøy. Jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger fra barn og unge som har lest buekorpsromanen min. Men dette er på ingen måte en barnebok. Jeg vil ikke advare barn – det er ikke så fælt – men den er skrevet for voksne.

– Er det vanskelig å fjerne seg fra den journalistiske skrivemåten, der du gjerne begynner fortellingen der en roman ville sluttet?

– Hehe. Det er derfor jeg ikke kaller meg forfatter. Dersom noen spør meg om hva jeg driver med, sier jeg heller historieforteller, sier han.

– Språkmessig er jeg i egne øyne en nybegynner. Det journalistiske språket holder ikke i en roman, så det jobber jeg mye med – og føler meg fortsatt som en læregutt. Jeg var en meget erfaren journalist, og er nå en meget uerfaren forfatter.

  • Utide utgis av Bodoni forlag, med offisiell lansering 9. oktober kl. 18.00 i Amalies hage på Bergen offentlige bibliotek.
  • Finn Bjørn Tønder er en av forfatterne som leser fra egen bok på Litteraturhuset lørdag 29. september kl. 17.00 – i et arrangement under paraplyen Forfattersleppet 2018.
  • Du kan også oppleve en «litterær lunsj» med ham i Auditoriet på Bergen offentlige bibliotek torsdag 29. november kl. 12.00.
toender02
LÆRERIK TID PÅ DNS: – Jeg fulgte mange av prøvene på scenen, og lot meg imponere av hvordan man kan bruke sprø hendelser og oppdiktede ting til å fortelle noe viktig. Nå har jeg våget å ta helt av på dette i den nye boken, sier Finn Bjørn Tønder. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this