– De frivillige gir «det lille ekstra» til pasientene som personalet ikke alltid har tid til, sier Irmelin Bødtker Christensen.
Haraldsplass Diakonale stiftelse, som skal stÃ¥ for driften av SiljuslÃ¥tten sykehjem, har lang erfaring med bruk av frivillige. Det begynte med at Haraldsplass Diakonale sykehus hentet inn frivillige til Sunniva; en avdeling som tilbyr lindrende behandling til pasienter med sykdommer som ikke kan helbredes.Â
– Noen ganger kan døende fortelle om morsomme ting de har opplevd, slik at du kan sitte og le sammen med dem. Det er sterkt.
I 2012 valgte Haraldsplass å satse på frivillige i hele sykehuset. Irmelin Bødtker Christiansen, som er avdelingsleder for frivilligheten ved Haraldsplass Diakonale sykehus, skal nå være ansvarlig for oppstart av et lignende tilbud ved Siljuslåtten sykehjem.
MÃ… LIKE Ã… PRATE
– De frivillige gir «det lille ekstra» til pasientene som personalet ikke alltid har tid til. Det går mest på å være til stede og snakke med dem, men det kan også være å ta imot dem og vise vei til avdelingen, følge dem til prøver eller gå en tur, sier Christensen, som understreker at de frivillige ikke utfører pleieoppgaver, men er ellers aktivt med både i dag- og døgnavdelingene.
[PostBlock id=310]
Alle de frivillige må gjennom et intervju, samt et obligatorisk grunnkurs der temaene er taushetsplikt, hygiene, kosthold/ernæring og kommunikasjon.
– Du må like å prate, og må kunne ta et tak der det trengs, sier Bente Gjesteland, som har vært frivillig ved Haraldsplass i tre år.
– Det begynte med at jeg så i avisen at de søkte etter frivillige. Det virket spennende å prøve noe nytt, så jeg meldte meg.
GODT SOSIALT MILJØ
Til daglig jobber hun 60 prosent som resepsjonist ved Tannklinikken i Bergen, der hun er medeier. Men hver tirsdag ettermiddag stiller hun som frivillig ved Sunniva.
– Det er en veldig spesiell avdeling, og de første gangene syntes jeg det kunne være litt tøft, sier hun.
– Mange av pasientene der har stort behov for å prate, så det er en viktig del av det jeg gjør.
– Husker du noen samtaler som har gjort ekstra inntrykk på deg?
– Å, det er så mange. Det mest spesielle er når du sitter med pasienter som er døende. Noen ganger kan de fortelle om morsomme ting de har opplevd, slik at du kan sitte og le sammen med dem. Det er sterkt.
En ting hun setter stor pris på, er alle vennene hun har fått gjennom dette arbeidet – både blant personalet og de andre frivillige.
– Du blir en del av et veldig godt sosialt miljø, og jeg gleder meg til hver tirsdag, sier hun.