PÅ TAMPEN: Vi lever allerede i en endeløs popularitetskonkurranse hvor data om oss eksploderer gjennom det digitale nettet.
Tekst: Thorstein Selvik
Før plattformselskapenes (Google, Facebook med flere) tid, i Silicon Valley på 90-tallet, trodde tech-evangelister at internett skulle fordele verdier og informasjon over hele kloden. Internett skulle være et alternativ til toppstyrte og lukkede gigantselskaper. Internett skulle bli en demokratiserende kraft, en struktur uten sentrum, sjefer og fritt for hierarkier.
Internett har vært som et virus som nærmest har trengt gjennom menneskeheten.
Men i skarp kontrast til disse håp og visjoner, har internettøkonomien utviklet seg på en måte hvor enorme verdier er konsentrert hos noen få monopolister, og der vi som brukere leverer fra oss innholdet og tjenester gratis.
90-tallsspådommene var rett og slett feil. Folk er blitt skuffet, og pendelen har svingt hurtig; før hatet de Wall Street, nå hater de Silicon Valley.
Internett har vært som et virus som nærmest har trengt gjennom menneskeheten; hvem hadde trodd at presidentvalg skulle påvirkes; land splittes av algoritmepåvirkning og ekkokamre. At vår livsstil og daglige adferd skulle bli merket så tydelig av det digitale skiftet, av konnektiviteten, av internett.
[PostBlock id=547]
At mobiltelefoner skulle bli sentralenheten i våre liv, at folk sitter på tog, fly og buss og stirrer hypnotisk inn i en liten skjerm, at familier på for eksempel fem sitter i samme stue med hver sin lille mobilskjerm i forhekset isolasjon, altså alene sammen. Trist, vil noen si.
Hvem hadde trodd at lovverk, myndigheter og ansvarlige medier skulle miste kontroll og oversikt på grunn av folks opptatthet av små, flimrende skjermer. Fellesskap og samlende symboler er under sterkt press, populisme og splittelse påvirker mer og mer. Alle har mer og mer sin egen virkelighet. Samfunnet brekkes i biter av ekkokamre, den digitale påvirkningen er i ferd med å endre oss mer og mer fra VI til MEG.
Folk er blitt skuffet, og pendelen har svingt hurtig; før hatet de Wall Street, nå hater de Silicon Valley.
I tillegg til å fremmedgjøre mennesker, i et stigende digitalt mareritt, har vi også sett harde, svært ublide møter mellom de nye techdrømmene og den farlige, analoge verden. Uber-sjåfører er blitt ranet og drept i Brasil, i USA har Uber-sjåfører utført drap.
Spørsmålet er om techmogulene slipper unna ansvaret? Dette er vanskelig, for hvor mye ansvar ønsker vi at plattformselskapene skal ta, hva er neste skritt?
Noen må bestemme hva som er akseptable grenser for mogulenes ansvar – spesielt i lys av brukernes frihet. Airbnb har måttet håndtere anklager om fordomsfulle algoritmer – visjonen til selskapet om å binde folk sammen kan tidvis synes noe hul. Airbnb ble startet av tre hvite menn som selv aldri hadde kjent på diskriminering.
Dystopiene formørker internettbildet ytterligere: I år innfører Kina et sosialt kredittsystem. Innbyggerne blir målt på hvor verdifulle de er i henhold til myndighetenes retningslinjer. Sesame Credit, som systemet heter, er en slags spillversjon av kulturell og politisk overvåkning.
Sesame henter data fra sosiale nettverk, konsummønstre og utsagn. Innbyggerne rates på slike parametre. Vedvarende lav rating kan få konsekvenser for låneopptak, fremtidig arbeid og reisemuligheter. Er det slik fremtiden kan bli også i Vesten? Dersom man spør kineserne, ser de ikke nødvendigvis ulempene med dette, de sier de er vant til overvåkning.
Poenget mitt er: Noe lignende skjer i Vesten, men vi tenker ikke mye over det. Vi har kredittverdighet, personnummer, karakter- og resultatsystemer. I tillegg til alle tenkelige spor vi legger igjen på nettet. Vi lever allerede i en endeløs popularitetskonkurranse hvor data om oss eksploderer gjennom det digitale nettet.
Hva blir konsekvensene? Fundamentale rettigheter står på spill, retten til å gjøre tabber og å tilgi, retten til å gå videre i livet. Nettet skremmer. Det minner veldig om eventyret om trollmannens læregutt – eller Mary Shelleys berømte bok om vitenskapsmannen Victor Frankenstein, som forsøker å skape et nytt og bedre menneske – men ender opp med et monster.