– Det er ofte fruen i huset som setter i gang et prosjekt og forventer at mannen skal være like ivrig. Det er ikke alltid det fungerer, sier Otto Robsahm, bedre kjent som Sinnasnekker’n. Nå kommer han til Vestlandshallen.
Han er født på Nesøya i Asker, men tilbrakte barndommen i både Norge, Alaska og Spania. Da Otto Robsahm kom tilbake til Norge på midten av 90-tallet begynte han å arbeide med filmkulisser og var blant annet med på å lage kulissene til «Jakten på nyresteinen».
Han laget også UFOen som gruppen Infinity brukte under sin opptreden på Spellemannprisen i 1998, og det prosjektet satte ham i kontakt med tv-bransjen, først med NRK, senere med TVNorge hvor han har vært frontfigur for Sinnasnekker’n i ni sesonger og 194 episoder.
[PostBlock id=420]
FIKK JOBB I ALASKA
– Jeg vokste opp i en familie med en mor og to søstre. Far døde da jeg var to, så jeg var den eneste mannen i familien. Når det gjaldt ting som skulle fikses ga min mor meg muligheten til å prøve og feile. Etter hvert tok nysgjerrigheten min overhånd, og det ble litt sånn: «Hvorfor funker ikke dette, da må vi jo se om vi får det til å funke, da». Og sånn ble det.
– Forstod du tidlig at du skulle bli håndverker?
– Spesielt mannfolk sier at dette skal de fikse selv. De skal ikke vise at de ikke har kontroll.
– Nei, overhodet ikke. Det var helt tilfeldig. Da jeg bodde i Alaska møtte jeg en kar på McDonalds. Han spurte om jeg hadde noe å gjøre, og jeg sa nei. Da sa han: Kan ikke du jobbe for oss da? Og det sa jeg ja til. Og slik kom jeg inn i dette yrket, sier snekkeren.
– Hvilken feil går igjen når folk skal pusse opp?
– Det mest typiske er at man overvurderer sine egne evner. Man tar for lett på det. Det er veldig mange små elementer som skal fungere for å få et hus til å bli bra. Og det krever at man kan utføre alle disse forskjellige tingene for at resultatet skal bli slik man ønsker. Her er det en del som overvurderer seg selv.
VIL FIKSE DET SELV
– Kvir mange seg for å søke hjelp?
– Helt klart. Spesielt mannfolk sier at dette skal de fikse selv. De skal ikke vise at de ikke har kontroll, og det er dumt. Men jeg kjenner litt på det selv også; det å skulle ta imot hjelp fra kompiser er noe jeg noen ganger gjør med en litt bitter smak, sier ha.
– Det er mye hyggeligere å kunne si i etterkant at det er jeg selv som har gjort det, helt alene. Det har litt med mestringsfølelse å gjøre. Men det er jo bare noen få medhjelpere du skal ha med deg, så det er ikke så mange som trenger å vite om det, og da har det vel ikke egentlig så mye å si om du tar imot hjelp, smiler Robsahm.
– Opplever du ofte at én av de voksne er mer motivert enn den andre?
– Ja, det er ofte fruen i huset som setter i gang prosessen og forventer at mannen skal være like ivrig. Det er ikke alltid det fungerer.
– Noen ganger fungerer du mer som psykolog enn håndverker når du går inn i et hjem for å hjelpe et par?
– Da vi begynte å jobbe med dette spurte jeg meg selv: Hvorfor gjør folk disse feilene? Hvorfor blir de ikke ferdig med husene? Hvorfor begynner de å krangle? Det er jo ikke huset sitt feil, men holdningen til det prosjektet du skal jobbe med.
– Så da fant vi ut at vi må reparere menneskene først, og så kan vi ta huset. Så hvis vi greier å komme under huden på folkene som bor i huset, tar tak i problemene og gir dem troen på prosjektet og overbeviser dem om at de kan klare det, så er det mye lettere for dem å fortsette arbeidet etterpå når vi ikke er der.
TA MED BARNA
– Mange bruker oppussing som et felles prosjekt som de kan gjøre sammen?
– Ja, og det er vel og bra det, men da må begge to være enige og løse dette sammen. De må fortelle om sine begrensninger og være åpen om det, i stedet for å være standhaftig og si at dette kan jeg, hvis man egentlig ikke har peiling.
Robsahm synes det er rart at folk ikke tar med seg ungene i oppussingen.
– Litt av poenget med å ha barn må jo være at man skal gi dem muligheten til å utfordre seg selv, prøve og feile og lære nye ting. Og de kan ikke gjøre så mye feil. Om de skal male og kanskje griser litt, så får de male på nytt da. Hvis du tar med ungene og lar dem ta del i prosjektet, så gir du dem mestringsfølelse, og da blir de bedre mennesker.
– Programmet på TV Norge heter Sinnasnekker’n – du er jo ikke veldig sint?
– Nei, men grunnen til at det kom opp, var nettopp denne tanken om å si det som det er og ikke gå rundt grøten. Dessuten er Sinnasnekker’n et sterkt navn med tanke på å markedsføre programmet. Når jeg møter folk sier de ofte det som du sier nå: Du er jo ikke sint. Da har navnet allerede skapt en reaksjon.
– Det hadde ikke fungert like bra om jeg ble kalt Morosnekker’n eller Psykologsnekker’n. Det vi har fått til nå er at Sinnasnekker’n er blitt et positivt ladet ord. For meg er det stort å få få komme inn til folk og hjelpe dem på rett spor, og jeg føler meg privilegert som får lov til å gjøre dette, sier Robsahm.
– Programmene er mange: Sinnasnekker’n, Tid for hjem, Eventyrlig oppussing og Sommerhytta – er det spesielt for Norge at vi er så opptatt av oppussing?
– Det er mange som pusser opp i hele verden, men det er spesielt i Norge. Det tror jeg kan komme av at det er veldig dyrt å pusse opp, det er dyrt å få håndverkere til å gjøre jobben, og derfor er det mange som gjør dette selv. Og så er mange opptatt av å fornye hjemmet sitt og kanskje også fornye seg selv, og da blir det bedre i hjemmet. Jeg opplever at mange ikke er redde for å gå på, enten det er store eller små prosjekter. Så gjør de litt feil, men finner ut av det, og så blir prosjektet ferdig.
TENKE NYTT
– Hva gjør du på messen?
– Jeg er opptatt av å få folk til å tenke litt utenfor boksen. Jeg forsøker å få folk til å tenke nytt, være litt gærne, kjøre gulv-til-tak-vinduer selv om det er et gammelt hus. Du får en helt annen følelse i huset. Og så viser jeg en del bilder av ting som jeg synes er kult, og snakker litt om hvordan andre folk har gjort det. Jeg er flink til å se løsninger, å se hvordan man kan få det bedre i huset før vi starter arbeidet. Så jeg bruker tid på å visualisere.
– Det kommer mye folk?
– Det er mange tusen hver eneste helg, og mange kommer igjen. Jeg kjenner ofte igjen folk, og det er moro.
– Sesong 1 er blitt vist i reprise en rekke ganger, og folk sier til meg at jeg holder meg så bra.
Akkurat nå har Sinnasnekker’n tatt en pause på TVNorge, men senest i forrige uke var det møte om fremtidige programmer. Tidligere sesonger vises for tiden i reprise.
– Sesong 1 er blitt vist i reprise en rekke ganger, og folk sier til meg at jeg holder meg så bra, ler Otto, som blir å se på Boligmesse i Grieghallen.
LANDSDEKKENDE MESSE
Compass Fairs ble etablert i 1996, og arrangerte sin første boligmesse i Kristiansand i 1997. Med godt over 10.000 besøkende, var det grunnlag for å ta messen ut til de store byene i Norge, og i dag er messen landsdekkende med 20 boligmesser fra Alta i nord til Kristiansand i sør.
– Vi hadde i fjor over 180.000 besøkende fordelt på 19 messer, og vi er en av få fysiske arenaer som kan vise til et stabilt høyt publikumstall. I den digitale verden som vi lever i er det godt å konstatere at relasjoner fortsatt skapes best ansikt til ansikt, sier en av prosjektlederne, Kjetil Jacobsen.
Han har høye forventninger til messen i Bergen.
– Vi kan by på over 150 spennende utstillere, interessante foredrag, gode messetilbud og konkurranser. Otto Robsahm og Halvor Bakke gleder seg til å inspirere publikum, og utstillerne spenner fra lekkert interiør til dyktige håndverkere. I år har vi også med oss mange utstillere innen kategorien hifi, noe vi vet svært mange interesserer seg for. Norges Hyggeligste Håndverker, den Arna-baserte tømreren Terje Gangstø, er selvfølgelig også på plass på messen, sier Jacobsen.
Boligmesse arrangeres i Vestlandshallen 20.-22 september. ´
