Jeg vet ikke om det var verdt billettprisen (den var høy), men kongen av enlinjere hadde ikke ett eneste dødpunkt i løpet av den halvannen time lange forestillingen i Vestlandshallen.
Enmannsshowet er et format Jerry Seinfeld behersker til fingerspissene. Timingen er helt perfekt, og måten han knytter det hele sammen er mer subtil enn den vanligvis overtydelige måten dette gjøres på av hans utallige etterlignere.
En hel generasjon av komikere har formet sine show etter Jerry Seinfelds stil, som er en slags «hvordan si mest mulig om minst mulig», og det på en svært poengtert måte.
Sex og makk
«Alle» kjenner seg igjen i Seinfelds detaljrike observasjoner av vårt hverdagsliv, enten det handler om kinobilletter («hvorfor må det være en som selger billetten og en som river den? Er dette virkelig to jobber? Jeg rev billetten min selv en gang, bare for å være hyggelig»), sosiale media («fuglene oppfant Twitter. «Sex, makk. Sex, makk», tvitrer de. Hele dagen»), mobiltelefoner som alltid må lades («jeg har bare fem minutter igjen. Hils alle og si at jeg er glad i dem»).
Slik gikk forestillingen, en serie med enlinjere der overgangene var perfekt og umerkelig sydd sammen i små rammehistorier. Det føles godt å være i nærheten av Seinfeld, og det er tydelig at han trives på scenen.
«Livet ditt suger, og livet mitt suger». Han tenker seg om et mikrosekund. «Men ditt liv suger mer enn mitt».
Halvveis i showet blir 58-åringen og småbarnsfaren også litt privat, og gir oss et innblikk i det seinfeldske hjem. Her er det konen som bestemmer, mens Jerry Seinfeld selv mer føler seg som en deltager i et gameshow der han taper uansett hva han gjør.
Det viktigste rådet hans til andre menn er å lære seg å lytte. «Det er jeg god på» sier han. «Jeg tror min kone har sagt det».
Humor med hjerte
OK, det er forutsigbart, men det er noe av hemmeligheten hans også. Folk ler fordi de kjenner seg igjen. Det har også vært min største innvending mot tv-serien Seinfeld, som jeg mener er overfladisk, egosentrisk og kald.
Min kone er ikke enig med meg, og hun har sannsynligvis rett (hun har som regel det). Men siden dette handler om smak, så finnes det ingen fasit.
I kveld er imidlertid alt tilgitt. Jerry Seinfeld har hjertet på rette plassen, og tar seg til overmål tid til å be kvinnene i salen om unnskyldning – og irettesetter seg selv for å lage karikaturer av sine egne barn. Så langt er showet en god femmer.
Livet er for langt
Det som virkelig gjør at han drar dette helt i land, er måten han klarer å flette inn større temaer som døden og eksistensiell angst; og det uten at det føles påtatt eller feil. For Woody Allen er dette like naturlig som å puste, men Jerry Seinfeld?
«De sier at livet er kort» sier Seinfeld, og trekker pusten. «Det er heilt feil. Livet er altfor langt. For å bøte på det, prøver vi å fylle hullene med meningsløse ting. Det er også derfor dere er her i kveld. Og det er også derfor jeg er her i kveld» sier han, og fortsetter med å forklare oss hvor liten avstand det er mellom ordene «fantastisk» og «suger» («great» og «sucks»).
«Alle prøver å fortelle meg at jeg må gå på den og den restauranten fordi den er fantastisk» forklarer han. «Så går jeg der, og det viser seg at den suger. Slik er det også med livet. Livet ditt suger, og livet mitt suger». Han tenker seg om et mikrosekund. «Men ditt liv suger mer enn mitt».
Sannsynligvis har han rett. Selv har jeg aldri fått stående applaus for å ha snakket i en og en halv time. Uten pause.
