Mens tusener av ungdommer i disse dager søker seg inn på videregående opplæring, er vg3-elevene ved Amalie Skram videregående skole allerede i ferd med å gjøre veivalg for fremtiden.
– Jeg tenker å ta et masterstudie på NTNU i robotikk og kybernetikk, sier Anders Kristoffersen fra Sandsli, elev med programområde studiespesialiserende realfagkompetanse, og en av fem vg3-elever Bergensmagasinet treffer til en samtale både om skolen de går på og veien videre.
– Det er liksom fremtiden, sant, fortsetter han.
– Jeg har lyst å lage noe ny teknologi som jeg kan bli husket for, og være med og finne opp det som fremtiden skal bruke.
– Du er ikke redd for at robotene skal ta over da?
– Det er helt greit å bli utslettet av robotene også, så lenge jeg får være med og bestemme.
– Nei, og hvis de gjør det så er det helt greit også. Jeg har lyst å være med og lage de robotene som tar over, hvis de skal ta over. Jeg har lyst å være med og bestemme hvordan de skal oppføre seg.
– Du må legge inn noen feil da?
– Ja, eller bare lage de så smarte at de bare «ascender» til guder, liksom.
– Hvis robotene styrer, vil du være den som styrer robotene da? spør hans klassekamerat, Dennis B. Eliassen fra Loddefjord, som også sikter seg inn på NTNU i Trondheim.
– Ja, men det er helt greit å bli utslettet av robotene også, så lenge jeg får være med og bestemme, svarer Kristoffersen.
[PostBlock id=524]
Rundt bordet sitter også Sofie Portillo Foss fra Sotra (påbygging til generell studiekompetanse), Magnus Breimo fra Arna (studiespesialiserende realfag) og Aleksandra Isabell Halleland Hansen fra Sotra (studiespesialisering – samfunnsfag, språk og økonomi).
– Jeg er usikker på hva jeg skal studere videre, men i det siste har jeg vurdert å bli grunnskolelærer, sier sistnevnte.
– Da vil jeg bli lærer i gym, kunst og håndverk, matte og sånn. Jeg føler at det er gøye fag som barn liker, og jeg driver litt med idrett selv.
– Jeg tenker å ta en bachelor-grad i IT eller bli dataingeniør – og så gå rett ut i jobb etter det, sier Magnus Breimo, som ser for seg et yrkesliv der han jobber med koding eller lager dataspill.
Sofie Portillo har derimot ingen langsiktige planer, bortsett fra at hun vet at hun ønsker å studere.
– Jeg vet bare ikke hva, sier hun.
Alle fem er uansett enige om at Amalie Skram er en god skole både med tanke på miljø og innhold.
– Skolen oppfordrer både til god læring og til det å bygge relasjoner med hverandre, sier Eliassen.
– Hva er det beste med skolen?
– Kantinen, kommer det kontant fra Portillo.
De andre ler.
– Jeg har lyst å lage noe ny teknologi som jeg kan bli husket for, og være med og finne opp det som fremtiden skal bruke.
– Det er veldig bra miljø her. Alle er veldig hyggelige, og det er veldig mye «spaca» folk her; man kan liksom ha sin egen greie. Det er veldig kjekt, sier Kristoffersen.
– På andre skoler er det gjerne én stil som regjerer, mens her er det en blanding av alt.
– Lærerne er ganske gode også. Du føler at mange av dem er veldig engasjert i faget sitt; at de liksom vil at du skal lære, få deg til å finne ut av ting og få deg til å lære mer om faget, legger Breimo til.
– Så dere vil anbefale folk å begynne her?
– Jeg vil absolutt anbefale Amalie Skram. Det er en veldig stor skole, noe som gir mulighet til å sette opp mange fag – så det er større sjanse til å få drive med akkurat det du har lyst å drive med, sier Eliassen.
– En annen fordel er at det er lett å bli kjent med nye folk her, legger Breimo til, før han kommer med et lite tips til nye elever:
– Husk at du får fire timer fri i vg3 dersom du tar et ekstrafag i vg1. Det gjorde jeg, og det er sykt deilig.
Legger vekt pÃ¥ internasjonaliseringÂ
Det enorme skolebygget på Lungegårdskaien huser både idrettshall, treningssenter og et nasjonalt svømmeanlegg (Alexander Dale Oen Arena), og har et totalt areal på 28.000 kvadratmeter.
Skoledelen er på 16.000 kvadratmeter over fire etasjer, med plass til 1080 elever fordelt på 30 klasserom og 30 grupperom, samt bibliotek, kantine, skoletorg/vestibyle, to store auditorier, en flerbrukshall og et treningssenter.
Amalie Skram videregående skole åpnet i 2014, og erstattet da Bergen Handelsgymnasium, Bjørgvin videregående skole og Tanks videregående skole. Navnevalget skapte litt debatt da det ble bestemt av fylkesutvalget, men som alle store bergenske diskusjoner så roer gemyttene seg ned så snart vedtaket er satt i kraft.
– Amalie Skram var ganske uredd?
– Ja, og det snakker vi om her hos oss, at det skal være lov å prøve og feile, sier skolens rektor, Lars Berntsen.
– Det skal være lov å være modig, og vi skal heie på de som prøver på noe nytt i stedet for bare å «snu bunken» – som man ofte sier i skoleverdenen.
En annen ting de har felles med den store bergenske forfatteren er blikket ut av Norge. Amalie Skram og mannen var på flere lange sjøreiser. I 1864 dro de til Mellom-Amerika og Jamaica, og i 1869 la de ut på et par års jordomseiling.
– Rundt 94 prosent av våre elever fullfører. Men vi har jo høyt snitt inn, så det skulle bare mangle.
– Vi har veldig stort fokus på internasjonalisering her, sier Berntsen, og forteller at inntil 15 prosent av elevene tar vg2 i land over hele verden – samtidig som skolen tar imot utenlandske elever (i skrivende stund har de 14 utenlandske elever).
I tillegg får alle de 240 elevene på vg2 tilbud om én ukes utveksling enten i Østerrike, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Kina eller Japan.
– Dere er vel også den videregående skolen som har høyest karaktersnitt ved inntak?
– Ja, på alle utdanningsprogram. Altså, vi har studiespesialisering, media og kommunikasjon og service og samferdsel. Det er de tre vi har i år. Så blir det en endring i service og samferdsel fra høsten av – der det blir delt inn i salg, service og reiseliv og IKT og medieproduksjon. Så det er et nytt utdanningsprogram.
– Er det litt prestisje å gå her?
– Har man et godt produkt, så kan man godt si at det er prestisje å være en del av det, enten det er fordi man kommer inn i et godt fagfellesskap og miljø eller i form av at det er høy trivsel her. Vi skårer alltid høyt på den nasjonale elevundersøkelsen. Det er et veldig godt elevmiljø her, med mange aktiviteter utenom skolen som elevene er med på.
Skolen tilbyr blant annet leksehjelp mandag til torsdag, her er et helautomatisk bibliotek, de har en egen elevstyrt revygruppe, og elevene har mulighet til å benytte det tilstøtende svømmebassenget til sterkt rabattert pris.
– Hvordan møter dere de elevene som har ting de sliter med?
– Førstelinjen er kontaktlærerne, som har kontorer nær klasserommene til klassene sine, og så har vi både avdelingsleder og rådgiver som følger elevene gjennom tre år.
– Har dere helsesykepleier?
– Nå er vi så heldig at vi har en helsesykepleier i 80 prosent og en i 60 prosent stilling – så da har vi helsesykepleier hver dag – og to dager i uken hvor vi har to. I tillegg har vi psykolog på bygget to ganger i uken.
– Er det høyt karakterpress her?
– Ofte er det elevene selv som snakker mye om karakterer. Vi vet at vi har et rykte som sier at det er vanskelig å få gode karakterer hos oss, men nå har vi fått tall fra skoleeier som viser karakterutviklingen fra inntak fra ungdomsskole til man går ut fra videregående. Her går det frem at man går mindre ned hos oss enn snittet.
[PostBlock id=525]
– Dere samarbeider også med Universitetet?
– Ja, vi var den første partnerskolen med Universitetet, så vi har professorer derfra som kommer hit og holder forelesninger. Vi har også forskningsprosjekter sammen med dem, der våre elever kan være med på laber oppe på Høyden, og slik få litt direkte «front end»-forskning.
– Hvor søker elevene seg videre når de går ut herfra?
– Vi har ikke tall på det, men veldig mange går til NTNU, NHH og legestudier. Amalie Skram er også den skolen på Vestlandet som avgir flest elever til Matnat-fakultetet – altså Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Så vi har veldig mange elever herfra som går der oppe. Det har vært en økning.
– Hva med frafall, hvordan ligger dere an der?
– Rundt 94 prosent av våre elever fullfører (landsgjennomsnittet ligger på rundt 67 prosent av guttene og 78 prosent av jentene, journ. komm.). Men vi har jo høyt snitt inn, så det skulle bare mangle.
