PÅ TAMPEN: Påsken kan være et svært velkomment avbrekk fra den kyniske og ironiske verden vi ellers må forholde oss til.
Tekst: Thorstein Selvik
Mange drar på fjellet i påsken. Med solo, kvikklunsj og appelsin. Og med klister under skiene, på fingrene og i håret. Fjellet er selvsagt mange ting, alt fra Finses hvite vidder til svarte Range Røvere som står i svart snø på Geilo og spyr ut svart røyk.
Alle drar ikke på fjellet i påsken. Noen er hjemme og slapper av, går lokale turer på ski eller beina, eller ikke. De går heller på kino eller på kunstutstilling. Eller ingenting. Bare henger.
Mange drar også til Syden, og ligger pal på stranden. Strandliv er sikkert bra. Rosévin og blåskjell og paraplydrinker. Solkrem og leiebil. Sikkert bra det også. Påsken (og ikke minst i år) er et under, gjenfødelse, nytt liv, ro i sjel, forventninger. Noe vidunderlig skal komme.
La hverdagens elektroniske flimmer vike til fordel for lange middager hvor folk faktisk ser hverandre, lytter til hverandre, bryr seg.
Vår kristne kulturarv er basis for tradisjoner og symboler knyttet til påsken, men hedenske spor er også tydelige – panteismens puls, naturens vekstunder som velter inn over oss. Fjell, by, sjø eller Syden – det viktige er å ta seg tid til undring, til observasjon av naturens utrolige skifte.
Vinteren er over, snøen smelter, temperaturen stiger. Kanskje skinner også solen. Lengre dager og mer lys gjør oss lettere til sinns.
Familien står i fokus, men også venner. Samhold og sosiale møter, men også ro og søken til ensomheten. Bøker, krim på TV, marsipan og påskehare. Men også fravær av alt dette, kun ro og gjennomgang av ens liv. Lengre tanker enn i den ofte stressende hverdagen.
[PostBlock id=316]
Begrense, til og med stenge av telefon og internett. La hverdagens elektroniske flimmer vike til fordel for lange middager hvor folk faktisk ser hverandre, lytter til hverandre, bryr seg. Fysiske bøker, hyttespill og allehånde familietradisjoner. Dette er påsken, og i motsetning til stresset jul og oppkavet sommerferie, er det mulig å gjøre påsken mer kontemplativ, mer vår egen, tilpasset vår smak og livsstil.
Verdens byer er fulle av kirker og katedraler, og disse står for mange sentralt i påsken. Men i naturen finner vi også vår katedral, og inne i oss selv likeens. Der finnes den vakreste katedralen av dem alle, nemlig sjelen vår. Finn den og kjenn på den.
Jeg er glad i påsken. Den bærer bud om noe vidunderlig. Kristus som gav sitt liv, for at vi skal leve, er et aksiom i kristendommen. Om du er kristen eller ikke: Jeg tenker at påsken kan være et svært velkomment avbrekk fra den kyniske og ironiske verden vi ellers må forholde oss til.
Samfunnets «krav» er at vi skal være så moderne, så teknologiske. I påsken kan vi svært gjerne være «gammeldagse», dyrke det tradisjonelle, og ikke være så «på».
Verdens byer er fulle av kirker og katedraler, og disse står for mange sentralt i påsken. Men i naturen finner vi også vår katedral, og inne i oss selv likeens. Der finnes den vakreste katedralen av dem alle, nemlig sjelen vår. Finn den og kjenn på den, uansett hvor i landet og i verden du er.
God påske!
