MØTER MED INNSATTE KVINNER: – Jeg prøver ikke å dokumentere livet i fengsel som sådan, det går mer på hvordan jeg selv opplever møtet med de innsatte kvinnene, sier Katharina Barbosa Blad, her foran verket «How do you manage to escape from the reality of prison?». (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– De som sitter inne er ikke annerledes enn oss

– Jeg ønsker å få folk til å se på kvinner i fengsel med større kjærlighet og mer forståelse, sier Katharina Barbosa Blad, som har laget en kunstutstilling basert på frivillig arbeid i norske og spanske fengsler.

Kunstgarasjen i Møllendalsveien åpnet nylig den tankevekkende utstillingen «Just Another Word for Nothing Left to Lose» av den colombiansk-belgiske billedkunstneren Katharina Barbosa Blad, bosatt i Norge siden 1988. Utstillingen er et resultat av hennes frivillige arbeid i fengsler i Norge og i Spania.

– Min søster jobbet i en katolsk organisasjon for kvinner i fengsel, og det hun fortalte gjorde meg nysgjerrig, forteller kunstneren, som møter oss i det hun monterer utstillingen i de gamle lokalene til Hartveit Karosseri.

– Noen leser, noen ber, noen lager sanger eller tegner, noen bruker narkotika, noen trener og noen holder ut ved å følge rutinene.

– Det jeg ønsker med utstillingen, er å få folk til å se på kvinner i fengsel med empati og medfølelse. Når du blir kjent med dem, finner du ut at de ligner veldig mye på oss som sitter på utsiden – og at forskjellen på dem og oss, eller meg, er at jeg har vært mer privilegert i mitt liv.

HVORDAN UNNSLIPPE VIRKELIGHETEN 

I et av de utstilte verkene har hun spurt kvinnene om hva de gjør for å unnslippe virkeligheten ved det å være innsatt. Svarene har hun skrevet opp på en stor hvit plastfolie, omkranset av en tapet, en kollasj av anonymiserte ansikter – der øynene til en kvinne er klippet inn over munnen på en annen.

«I’LL DO IT AGAIN»: Verket med tittel «Insignificant Text» består av en rekke bilder av innsatte spanske kvinner med tskjorter som har påtrykket engelsk tekst. – De kan ikke engelsk, så de vet ikke hva tekstene betyr, sier Katharina Barbosa Blad.

– Det jeg ser når jeg leser svarene de ga meg, er at de bruker de samme teknikker for virkelighetsflukt som alle andre. Noen leser, noen ber, noen lager sanger eller tegner, noen bruker narkotika, noen trener og noen holder ut ved å følge rutinene.

Et annet verk er en stor firkant av tepper laget av kvinner ved Bredtveit. Tittel: A Darker Ground. Teppene er svarte, men ikke helt; de har noen innslag av farger.

– Slik speiler de litt realiteten i fengselet. Alt er ikke bare mørke, det kan også være litt kjærlighet, litt glede og litt vennskap.

Publikum oppfordres til å legge seg ned på teppet, der de samtidig kan lytte inn på samtalen kunstneren hadde med de innsatte mens de satt og knyttet tepper sammen. Blant annet kan du høre at en av kvinnene siterer Pave Johannes Paul II (1920-2005), som skal ha sagt at «en verden uten kunst er som et liv uten kjærlighet».

– Hun har helt rett, og han har helt rett.

PÅ HJEMMEBESØK

En annen av dem forteller at hun har sin egen måte å lage en mandala på. Dette gjør hun ved å slå av alle lysene på cellen, lime et papir på et bord, ta en penn og tegne fritt: Når hun har på følelsen at hele papiret er dekket, slår hun lyset på og begynner å fargelegge.

– Jeg har derfor laget et verk der publikum kan prøve på det samme.

Da en av jentene som laget teppet skulle hjem igjen, spurte Barbosa Blad om hun kunne få komme hjem til henne og ta bilde av leiligheten. Da de kom dit, viste det seg at politiet hadde vært på besøk for å lete etter bevis – og rotet til. Bildet fikk derfor tittelen Search Warrant.

HJEM TIL KAOS: Da en av kvinnene fra Bredtveit fengsel kom hjem til leiligheten, viste det seg at politiet hadde vært på besøk for å lete etter bevis – og rotet til. Bildet fikk derfor tittelen Search Warrant.

– En av tingene de hadde gjort var å legge en brudekjole pent på sofaen, forteller hun.

– Hvor lenge hadde leiligheten stått slik?

– Syv-åtte måneder, antar jeg. Hun er narkoman, og prøver alltid å finne måter å skaffe penger til dop.

Mange av de innsatte er svært kreative, og Barbosa Blad ble blant annet imponert over en spansk kvinne som lager egne sanger.

– Hun vet ikke at hun komponerer, hun bare gjør det. Hun kaller det for å «kompostere».

– Det er vel et bra ord på det; at noe blir til noe annet?

– Ja, på en måte. Så jeg har laget en Youtube-video med henne (se under, journ. komm.) som heter I Make Songs. Hun vil rømme fra fengselsvirkeligheten ved å bli internettkjendis, så jeg vil gjerne at folk skal gi henne «likes». Så langt har hun bare ti likes.

Kunstutstillingen «Just Another Word for Nothing Left to Lose» blir stående i Kunstgarasjen frem til 10. mars. Mer informasjon: kunstgarasjen.no og katharinabarbosablad.com.

 

 

 

3:

FLYKTER VIA BØNN: Dette bildet heter «I Pray», og inngår i det større verket med tittel «How do you manage to escape from the reality of prison?». – Kvinner med barn får hver sommer lov å besøke klosteret der jeg jobbet frivillig, sier Katharina Barbosa Blad, som har kalt dette bildet for «I Pray».

 

4:

HJEM TIL KAOS: Da en av kvinnene fra Bredtveit fengsel kom hjem til leiligheten, viste det seg at politiet hadde vært på besøk for å lete etter bevis – og rotet til. Bildet fikk derfor tittelen Search Warrant.

 

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this