GRØNT SKIFTE: – Er du bilforhandler i Hordaland med dieselbiler, så sliter du nå, sier Sølve Sondbø, som jubler over at september var all-time-high for elbil-salget. (Foto: Roy Bjørge)

Best i verden på elbil

I september var 62 prosent av nyregistrerte biler i Hordaland elbiler. – Dette er ny all-time-high i noen region i verden, og 10 prosent høyere enn forrige rekord, stråler Sølve Sondbø, som er fylkeskommunens klima og ressurssjef.

De ferske tallene viser at av alle de bilene som det ble satt nye skilter på i september (inkludert såkalt bruktimport, som ofte er nye biler), var 18 prosent bensin- og dieseldrevne biler, mens hybrider og plugin-hybrider kunne notere seg for henholdsvis 9 og 11 prosent.

Andelen ladbart (elbil + ladbar hybrid) var dermed på 73 prosent eller nesten tre av fire nyregistrerte biler. Bergenserne sitter nå bak rattet i hele 15.123 elbiler, noe som tilsvarer 12,6 prosent av bilparken.

– I løpet av første halvår av neste år vil hver femte bil som passerer bomringen være elektrisk.

Tallet er enda høyere ute i trafikkbildet, der 18 prosent av bilene gjennom bomringen nå er elektriske – noe Sondbø forklarer med at stadig flere fra nabokommunene våre bruker elbil når de skal til jobb eller har andre ærend i Vestlandets hovedstad.

I tillegg viser det seg at flerbil-husholdninger bruker elbilen mest.

BEGEISTRET SOM EN BERGENSER

– Norge er verdensledende i elektrifisering av bilparken, og Hordaland og Bergen er best i Norge, sier Sondbø, en byråkrat som virker nesten unorsk i sin overstrømmende glede over det det ferske tallmaterialet.

Det er så man skulle tro at Sondbø var ektefødt bergenser, hadde det ikke vært for at han avslører seg med sandefjordsdialekten. Nå er han riktignok gift med en bergensk kvinne, og har vært ansatt i fylkeskommunen siden 2010, så noe av begeistringen her vest må nok ha smittet over på ham.

– Av de store byene i verden er Bergen nå helt i front, legger han til, og arresterer seg selv et øyeblikk i bruken av begrepet «store byer».

Han medgir at Bergen, med et folketall på 280.000, nok har et stykke igjen før vi kan regne oss som en storby. Samtidig er ikke antallet fastboende den eneste måten å regne storhet på.

NORGES ELBIL-HOVEDSTAD

I august ble Bergen faktisk kåret til elbilhovedstad av Norsk elbilforening, en pris som ikke bare handler om salg av elbiler, men ifølge statuttene også forutsetter «offensive mål og virkemidler, og politisk vilje til handling for å fremskynde overgangen fra fossil til elektrisk transport». Og da er det bare å gi ordet tilbake til Sondbø, som her har god grunn til å slå seg på brystet – på vegne av både Bergen kommune og fylkeskommunen.

NYREGISTRERTE BILER I HORDALAND: 62 prosent av nyregistrerte biler i forrige måned var elbiler, 9 prosent hybrider og 11 prosent plugin-hybrider. Når det gjelder bensin- og dieseldrevne biler, var tilsvarende tall henholdsvis 12 og 6 prosent.

Sondbø viser blant annet til at bergensere i stillegående elbiler kan passere bomringen uten å merke det i lommeboken, og at de slipper unna med halv parkeringsavgift i Bygarasjen. Mange frykter at slike fordeler vil fases ut etter hvert som antallet «fossilbiler» synker, men her mener Sondbø at det er liten grunn til bekymring.

– I løpet av første halvdel av neste år vil hver femte bil som passerer bomringen være elektrisk, sier han.

Det er vedtatt at det da vil koste ti kroner utenom rushtid og 20 etter. Dette henger sammen med at Stortinget har vedtatt at elbilene skal ha minst 50 prosent rabatt i bomringene.

HORDALAND HAR FLEST HURTIGLADERE

Hordaland fylkeskommune har samtidig bidratt ved å støtte utbygging av landets mest omfattende nett. Det gjør at det er blitt praktisk å kjøre elbil i Hordaland.

– I Bergen kommune er det nå 43 hurtigladere og 22 Tesla-ladere, forteller Sondbø, som selv kjører rundt i sin tredje elbil siden 2012.

I Bergen kommune er det nå 43 hurtigladere og 22 Tesla-ladere

– Har du et lite batteri krever det litt planlegging dersom du skal på lange turer. Sist jeg kjørte til Oslo, hadde jeg et 20 minutters ladestopp i Hallingdal på veien over fjellet, og et tilsvarende i Eidfjord på hjemreisen.

– Hva med vedlikehold? Er det like omfattende som på bensinbiler?

– Vel, du slipper å skifte tennplugger, clutch, girkasse og eksospotte, den bruker ikke motorolje, og du har ingen toppakning som lekker.

Det er betydelig færre bevegelige deler i en elektromotor, så slitasjen er ikke like stor. Mest utsatt er bremsene, som lett korroderer om du ikke bruker de nok. På den andre siden har bremsene den fordelen at energien fra dem brukes til opplading av batteriet.

BENSINBILEN FASES UT

Alt tyder på at biler drevet av fossilt brennstoff snart vil forsvinne helt fra norske veier. Stortinget har gått inn for at det kun skal selges nullutslipps personbiler fra 2025. Helt borte vil de forurensende bilene likevel ikke bli, i og med at det nok fortsatt vil finnes et stort bruktbilmarked.

– Det sies at det har skjedd mer i bilbransjen i løpet av de siste årene enn i de 60 foregående, kommenterer Sondbø.

– Vi har allerede biler med softwareoppdatering og selvkjørende egenskaper, og etter hvert blir det kanskje slik at mennesker ikke lenger får lov å kjøre selv, siden det blir tryggere å overlate rattet til en automatisk sjåfør.

DRØMMEN BLIR VIRKELIGHET: – Biltrafikken har gått ned med ti prosent i løpet av de siste fem årene, vi har begynt med elbiler, færre bruker olje eller ved til oppvarming, og vi har fått flere skip over på landstrøm, sier Sølve Sondbø. (Foto: Roy Bjørge)

Det siste tilhører nok fremtiden, selv om det godt kan være at dette er en fremtid de fleste av oss vil få ta del i. Nå er ikke fremtiden bare lys; den siste klimarapporten fra FNs klimapanel er dyster og skremmende lesning.

– Når elbiler utgjør 18 prosent av veitrafikken, så betyr det 18 prosent mindre utslipp.

Denne sier at klimautslippene må halveres innen 2030. For å få dette til, må det utvikles ny teknologi for å fange og lagre CO2, store mengder skog må plantes for å hente CO2 ut fra luften, og kull og olje må fases ut.

Sondbø er likevel optimistisk, og peker på at når elbiler allerede utgjør 18 prosent av veitrafikken i Bergen, så betyr det 18 prosent mindre utslipp.

– Bergensluften var i fjor den reneste på 15 år. Dette skyldes at biltrafikken har gått ned med ti prosent i løpet av de siste fem årene, vi har begynt med elbiler, færre bruker olje eller ved til oppvarming, og vi har fått flere skip over på landstrøm.

SKAL BYGGE EUROPAS STØRSTE LANDSTRØM-ANLEGG

Det siste gjelder foreløpig ikke cruisetrafikken, men den kommer etter. BKK og Bergen Havn har nylig dannet selskapet Bergen Landstrøm, som ifølge BA planlegger å bygge Europas største anlegg for landstrøm. Etter planen skal dette stå klart til cruisesesongen i 2020 starter.

– Forhåpentligvis vil et midlertidig anlegg stå klart allerede til sommeren, sier Sondbø.

Bybanen har også en høyst fortjent plass i dette bildet. De siste tallene viser at 18 prosent av kollektivreisene i Bergen foregår på Bybanens blanke skinner. Antallet kollektivreisende har også økt kraftig.

Da Røykeloven ble innført, var motstanden stor, men det tok ikke lang tid før de aller fleste syntes at dette var god og fornuftig politikk.

Fra 2020 skal busstrafikken i Bergen bli fossilfri. Dieseldrevne busser og bilferger blir snart faset ut til fordel for mer miljøvennlige alternativer. Fylkestinget har i den forbindelse bedt Staten om tusen kroner for hvert tonn CO2 de klarer å kutte, men har ikke fått gehør ennå.

– Hadde vi fått dette til, kunne vi elektrifisert enda mer av kollektivnettet enn det vi har råd til i dag, sier Sondbø.

Til tross for dette har fylkeskommunen allerede vedtatt at det skal settes inn 21 elektriske ferger i Hordaland frem mot 2020. Dette er et gedigent løft som kutter 90 prosent av klimagassutslippene fra fergene.

– 52.000 tonn CO2 vil kuttes årlig, noe som tilsvarer 6-7 prosent av det samlet veitrafikk i Hordaland slipper ut, sier Sondbø, som nå har snakket seg så varm at han sikkert kunne fått en sparepære til å lyse.

SVOGEREFFEKTEN SLÅR INN

– Så fremtiden er elektrisk i Bergen og Hordaland?

– Innen transport går det den veien. De fleste kjenner noen som har gått over til elektrisk, og når du ser naboen kjøre elbil, er det fristende å kjøpe selv også.

Kanskje det blir litt som med røykeloven. Da den ble innført, var motstanden stor, men det tok ikke lang tid før de aller fleste syntes at dette var god og fornuftig politikk.

Om noen år blir det kanskje slik at vi hoderystende snakker om tiden da det var allment akseptert å kjøre rundt i sterkt forurensende biler. Det er nesten så jeg kan høre samtalene allerede.

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this