Horisontlekene / Skolestart
HISTORIE: I løpet av 130 år har tusenvis av mennesker knyttet store og små opplevelser til Hotel Norge. Onsdag i neste uke er det slutt. (Fotograf: C. A. Erichsen - fra arkivet etter arkitekt Oscar Einar Schau, Bergen Byarkiv)

Norge stenger dørene

Da Hotel Norge åpnet dørene en sommerdag i 1885, var det starten på en ny epoke i Bergens historie. Onsdag i neste uke er det slutt, og 200 ansatte har sin siste arbeidsdag. 

Hotelldirektør Endre Olsens første minne fra Hotel Norge er fra han var 12 år og gikk på Hildemors danseskole.
– Vi hadde juleball på Hotell Norge, husker han.
– Det var 3-4 ganger så mange jenter som gutter der, så vi guttene måtte danse rundt med alle jentene, som knep oss i armen for å få oss vekk fra de andre. Jeg kom hjem med helt blå arm, erindrer Olsen med et smil.

 – Hotel Norge ligger ikke i sentrum i Bergen, det er sentrum i Bergen.

I løpet av 130 år har tusenvis av mennesker knyttet store og små opplevelser til dette samlingspunktet i vår by, som i dag har det offisielle navnet Radisson Blu Hotel Norge. I hotellgründer Georg Pommerenks ånd har hotellet tiltrukket seg gjester fra inn- og utland, men har også introdusert nye kulinariske og underholdende tilbud til bergenserene selv. Pommerenks kjærlighet til kunst har også vært et av hotellets kjennetegn.

Byens eldste hotell skal totalrenoveres, og åpner igjen i 2018 med nye eiere og nytt navn. Olsen og de 200 ansatte er spente på hvordan hotellet vil fremstå under ny hotelloperatør.

Endre-Olsen_JK_3688
STOLT HOTELLDIREKTØR: – Jeg er så stolt av å ha fått jobbe her, og er veldig stolt over den måten vi går ut herfra på, sier avtroppende hotelldirektør Endre Olsen. (Foto: Briit Embry)

TOTAL FORNYELSE

Sist hotellet gjennomgikk en total forvandling, var i årene 1961-64, og forvandlingen var da mer ekstrem enn den forestående. Den gang ble hotellet revet til grunnen og gjenoppbygget i den stilen vi kjenner i dag.

Jubelen blant de ansatte over å få beholde jobbene sine var stor. Men i februar 2016 kom sjokkbeskjeden.

I 2015 bestemte Hotel Norges huseiere at hotelloperatøren Scandic skal overta driften fra Rezidor, som eier merkenavnet Radisson Blu. Dette skiftet skjer 1. september. Planen var i utgangspunktet å renovere i seksjoner slik at hotellet skulle forbli åpent under utbedringene, og at Scandic skulle overta de ansattes arbeidsavtaler fra Rezidor.

Jubelen blant de ansatte over å få beholde jobbene sine var stor. Men i februar 2016 kom sjokkbeskjeden. Av sikkerhetsmessige årsaker bestemmer huseierne at hotellet skal stenges helt under en stor periode av renovasjonen. Uten jobb for de ansatte å gå til, mener Scandic at overtakelsen ikke lenger dreier seg om en overføring av virksomhet, og vil ikke overta de ansattes arbeidsavtaler. De ansatte må gå.

Endre Olsen overtok stillingen som hotelldirektør på «Norge» i april i år, etter 3,5 år som F&B-manager og to år som assisterende hotelldirektør.  I sin nye stilling ble det Olsen som fikk den tunge oppgaven å si opp «Norges-folket», noe han er tydelig preget av.

­– Siden huseierne og Rezidor ikke ble enige om leieavtale, så fant huseierne et annet alternativ. Slikt går jo begge veier. Leiekontrakten var på 20 år, og usikkerhet rundt forlengelse av avtalen er del av grunnen til at Rezidor ikke har investert millioner i utbedring, forklarer Olsen, som sier han har hatt en tøff tid.

– Det har vært forferdelig vanskelig å ha jobben med å si opp alle sammen. Det har vært mye følelser. Noen av de ansatte har vært her i 30-40 år, og er på en måte selv blitt en del av hotellet og dets historie, forteller Olsen. 

RIK PÅ HISTORIE

Mot slutten av 1800-tallet økte antallet handelsreisende og turister til Bergen i forbindelse med industrialiseringen. Byens herberger og vertshus, gjestfrie privatpersoner og «bondestuer» med etasjesenger fylt med halm, oppfylte ikke lenger mange av de reisendes forventninger, hverken i antall ledige sengeplasser eller komfort.

– Det har vært forferdelig vanskelig å ha jobben med å si opp alle sammen. Det har vært mye følelser.

Sommeren 1884 var det innlosjeringskrise i Bergen. Med en nyåpnet jernbanestrekning mellom Bergen og Voss, en fersk englandsrute mellom Bergen og Newcastle, og en økning i dampbåtstrafikken og turistbåter, måtte noe gjøres. Den hotellkyndige Georg Pommerenk fikk dermed en idé.

Pommerenk var født i Hamburg, og var den første hotellverten i Bergen med faglig bakgrunn fra  Europa. 41 år gammel ser Pommerenk nå sin anledning til åpne et fremtidsrettet hotell i Bergen. Her skulle reisende hvile i luksuriøse og romslige omgivelser, inngå i intellektuelle samtaler om verdens nyheter, og nyte spennende kulinariske retter, festiviteter og kunst. Men i Pommerenks visjon skulle hotellet også være et «samfunnshotell» til glede og nytte for bergenserne selv.

Hotel Norge åpnet i 1885, og hadde 42 rom med til sammen 60 senger. Hotellet, som etterhvert skulle innlemme flere bygninger i kvartalet, bestod i utgangspunktet av to sammenbygde bolighus med fasade tegnet av arkitekt John Faye etter inspirasjon fra førsteklasses tyske hoteller.

HotelNorge
BLANT BYENS ELDSTE: Hotel Norge ble bygget første gang i 1885, og er med det blant byens eldste hotell. I 1961 ble hotellet revet, før det senere ble gjenåpnet i 1964 med 240 rom. I 1987 ble hotellet utvidet til 347 rom. (Foto: Aqwis/CC BY-SA 3.0)

BETALTE HOTELLREGNINGEN MED MALERIER

Selv om hotellet ikke var byens første i europeisk stil, skulle det bli det som bidro mest til utviklingen av Bergens reiselivshistorie og hotell- og restaurantbransje. Pommerenk skal blant annet ha vært den første til å utstyre sine gjester med en trykket guide og kart over Bergen, som han personlig delte ut som reaksjon på at folk mente hotellet lå for langt unna sentrum, som den gang lå rundt Vågen.

Med restaurant, kafe, vinstue, biljardrom, selskapsrom og konversasjonsrom, sikret også Pommerenk hotellets overlevelse i årets turistfattige måneder, som med været i Bergen jo stort sett var de fleste. I disse månedene kunne man i tillegg være «langtidsgjest», og få full kost og losji til mellom 50 og 80 kroner måneden. Selskapsrom kunne leies til brylluper, middager og soiréer, og til sykurs og annet lurt.

Hotelldirektør Pommerenk priset sine tjenester moderat, for med sine egne ord å «erhverve mig mine ærede gjæsters velvilje». Og skulle det komme en pengelens kunstner innom, var det ikke ukjent at oppholdet eller regningen etter en tørst kveld i vinstuen ble oppgjort med et maleri til hotellets samling. Særlig begeistret var Pommerenk for bergenske og vestlandske kunstnere.

Skulle det komme en pengelens kunstner innom, var det ikke ukjent at en tørst kveld i vinstuen ble oppgjort med et maleri.

Dyktige hotellfolk fra kontinentet og fra gode hoteller i Norge, som Hotel Stalheim, ble ansatt. Pommerenks plan var at kjøkkenet skulle stå for en hovedporsjon av hotellets inntekter, og han markedsførte derfor også sin restaurant og kafe til reisende som var innom byen for en dag, eller som bodde på private båter og flytende hoteller. 

DA VERDEN KOM TIL BERGEN

Blant Hotel Norges første gjester var den daværende britiske statsministeren William Gladstone og hans kone Annie Brassey. Under en ferie i august 1885 ble de invitert til lunsj på det nyåpnede hotellet, og besøket skulle bli en noe overmettende suksess.  I sin reisejournal skrev Brassey at maten var «fortreffelig tilberedet og servert», men at den var langt mer overdådig enn ventet. Det hovedsakelig fransk-kulinariske måltidet bestod nemlig av ni retter, og ble ganske så omfattende å få i seg.

Hotell Norge skulle raskt bli høyt ansett av reisende fra utlandet, og fikk snart også flere celebre gjester på besøk. På en regnfull sommerdag i 1890 ankom to av verdenshistoriens mest kjente personer ved en tilfeldighet Hotel Norge samtidig. Bergensere gikk mann av huse for å få et glimt av de to turistene, som var ingen ringere enn den franske eks-keiserinne Eugénie, aldrende enke til keiser Napoleon III, og erkehertug Frantz Ferdinand d’Este, som nettopp var utpekt til tronfølger i keiserriket Østerrike-Ungarn.

Denne hendelsen ble beskrevet som dagen da «hele verden kom til Bergen». Lite skulle begeistrede bergensere vite at drapet på keiser Frantz Ferdinand 24 år senere skulle utløse Den første verdenskrig.

– ALLE HAR ET FORHOLD TIL HOTEL NORGE

Siden Pommerenk sine dager har gründerens visjoner om turisme, et utmerket kjøkken og et samlingssted for bergensere blitt ivaretatt, noe Olsen kan bekrefte.

Huseierne har bestemt seg for å auksjonere bort kunsten og gjenstandene som hotellet er dekorert med, inkludert lysekronene i respesjonen.

Hele Bergen har et forhold til Hotel Norge. Juleballene er her fortsatt, og mange av oss har hatt sin dåps-, konfirmasjons- og bryllupsfest ved hotellet på Nedre Ole Bulls Plass. Det var her revytradisjonen startet, Festspillene har alltid vært nært tilknyttet hotellet, og det var også her en av byens første nattklubber åpnet.

– Vi har også vært en kjempestor lærebedrift for utrolig mye hotellfolk, jeg tror nesten samtlige kjøkkensjefer i byen har vært innom her, forteller Olsen.

Bergensere som hverken har sovet, spist eller drukket på hotellet, har gjerne likevel vært innom en tur.
– Hotellet er en del av bybildet, alle går jo forbi her, skal du på toalettet så går du på Hotel Norge, og skal du hjem fra byen og taxikøene står langt oppover, så prøver man på å komme seg inn her, ler Olsen, men blir grepet av alvor igjen.
– Selv om hotellet ikke rives slik som på 60-tallet, så vil hotellet etter denne renovasjonen bli helt annerledes.

Det som, bortsett fra oppsigelsene, kanskje er det leieste, er at huseierne har bestemt seg for å auksjonere bort kunsten og gjenstandene som hotellet er dekorert med, inkludert lysekronene i respesjonen, fremfor å bruke det i det renoverte hotellet.
– For oss som jobber her blir det som å se at arvesølvet blir solgt, sier Olsen, og sier han selv alltid har vært opptatt av hotellets flotte historie.

STOLT AVTROPPENDE HOTELLDIREKTØR

For Olsen blir det rart å gå forbi et stengt hotell, og å vite at atmosfæren og arbeidsstemningen han en gang følte på ikke lenger vil være der. Men han føler likevel en optimisme rundt hotellets fremtid.

– Jeg er så stolt av å ha fått jobbe her, men også over den måten vi går ut herfra på. Det har vært mye tårer, og en del sinne og fortvilelse, men det har ikke gått utover jobbene som skal gjøres. Sengene blir oppredd, gjestene servert, og mange har ikke ønsket å slutte før helt til siste dag fordi de ønsker at ting skal bli gjort ordentlig.

12f9ebf008f00b0802f2ea20ae8664e15ce426c4e31b2aeed5138852
Kilde for artikkelens historiske fakta: «Et lite stykke Norges historie. Fotografier. Tegninger. Faksimiler» av Carl O. Gram Gjesdal (Hotel Norge, 1985)

– Vi har flere ansatte med ansiennitet over 30 år, og disse er også historiebærere for hotellet som kan fortelle om hvordan ting var. Uten dem må hotellet på en måte begynne helt på nytt igjen, sier Olsen.

Om hotellets fremtid tenker Olsen positivt, og er ikke bekymret.
– Med så mange gjester som vi har hatt, så blir det etter hvert slitasje, og det er flott at hotellet skal oppgraderes og få den posisjonen det bør ha.

– Bergen er en snuhavn, med gjester som skal av og på båter, busser, fly og tog, og kanskje trenger en natts overnatting på hotell. Det er også blitt gjort en fantastisk jobb over mange år med å bygge Bergen som turistdestinasjon, og turistsesongen strekker seg lenger og lenger, i tillegg til at mange nordmenn har begynt å reise mer innenlands.

Den avtroppende hotelldirektøren tror ikke at en ny epoke vil endre på hotellets betydning for byen og bergenserne.
– Hotel Norge ligger ikke i sentrum i Bergen, det er sentrum i Bergen, smiler Olsen.

ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this