– Vi leter ennå etter den nye Munch, sier Knut Forsberg fra Blomqvist Kunsthandel, som var en viktig samarbeidspartner for den store norske kunstneren i hans levetid. Nå ønsker de å etablere et tettere bånd til Bergen.
Knut Forsberg og datteren Andrea Forsberg fra Blomqvist var nylig i Bergen for å se på muligheten til å etablere seg her. De har også ansatt Magdeli Fosse som ny representant i Bergen.
– De fleste Munch-bilder som nå er i privat eie er skisser og tidligere arbeider. Derfor blir det ganske høye priser når noen av hovedverkene legges ut.
Bergensmagasinet møtte denne trioen til en samtale både om kunstmarkedet generelt, firmaets historie og deres evige jakt etter nye objekter å selge – enten det er antikviteter funnet på loftet eller verdifulle malerier som har gått i arv gjennom generasjoner. Tilfeldighetene gjorde at intervjuet ble gjort på en av de siste dagene den store Munch-utstillingen stod i Kode 2, og da var det naturlig å begynne samtalen der.
TRE GRUNNER TIL Å VÆRE I BERGEN
– Vi er i Bergen av tre årsaker, åpner Knut Forsberg, daglig leder ved Blomqvist og gift med eier Elisabeth Vik Forsberg,
– Det ene er at vi satser på Bergen som et område for innlevering til våre auksjoner. Det andre er at Magdeli Fosse har begynt i stillingen som vår representant i Bergen.
– Og det tredje?
– Å, det er at vi ville se Kodes store Munch-utstilling.
Denne hadde tittelen «I oss er verdener» (etter et Munch-sitat), ble vist i nyrenoverte saler i Stenersenbygget (Kode 2) fra september i fjor og frem til slutten av januar, og hadde rekordhøye publikumstall. Rundt hundre malerier og grafiske verker ble viste frem, der utlån fra Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Gundersen Collection supplerte verker fra Kodes egen samling.
– Dette er et unikt øyeblikk i museumshistorien i Norge, sier Andrea Forsberg, som også blir med på vandringen mellom de praktfulle Munch-bildene.
MUNCH GIKK SIN EGEN VEI
– Det sies at en kunstner blir mer verdt etter sin død, men det er en myte. Den beste markedsføreren er som oftest kunstneren selv. Det er Nerdrum som har gjort Nerdrum kjent; ikke noe museum eller galleri.
Vi stopper ved «Aske» fra 1894, et stort oljemaleri utlånt fra Nasjonalmuseet som fyller en stor del av veggflaten (det måler 120 x 140 cm). Det viser en stående kvinne med kjolen oppkneppet og hendene foldet bak nakken. Foran henne sitter en nedtrykt mann med ryggen vendt mot kvinnen og hodet begravet i hendene.
«Jeg følte kjærligheten vår liggende på jorden som en masse aske» skrev Munch på en litografisk versjon av motivet.
«Dette maleriet er muligens et av Munchs mest pessimistiske om forholdet mellom mann og kvinne. Det skildrer mannen som svak og taper, mens kvinnen er sterk og seirende» skriver kurator Frithjof Bringager på Nasjonalmuseets nettpresentasjon av bildet.
– Nasjonalmuseet kjøpte dette inn via Blomqvist i 1909, opplyser Knut Forsberg.
– Vi var den gangen Munchs gallerist, og bildet var inne hos oss som del av en salgsutstilling. Prisen tilsvarte omtrent en årslønn for en lærer.
– Det er veldig interessant å se de forskjellige måtene han fremstiller mennesker på, kommenterer Andrea Forsberg, som er ekspertleder ved Blomqvist Nettauksjon.
– Munch er veldig ærlig i måten han forteller om følelsene sine – angsten, sorgen, melankolien, som da disse bildene ble presentert for første gang ikke var slik man var vant til å se bilder.
Hun tar oss med bort til et annet bilde. Det heter «Aften på Karl Johan» (1892), og er fra Kode 2s egen samling. Vi ser en gruppe mennesker med bleke dødningehode-lignende ansikter på vei opp Karl Johans gate i Oslo. Lenger ute i gaten ser vi en enslig figur på vei i motsatt retning.
– Det er seg selv han har malt inn her, som en skikkelse i utakt med resten av samfunnet, forklarer Andrea.
Det går lang tid mellom hver gang noen av Munchs virkelig gode malerier kommer for salg på det private markedet.
I 2008 solgte Sotheby’s versjoner både av «Pikene på broen» (solgt for 158 millioner kroner) og «Vampyr» (solgt for 258 millioner kroner), og fire år senere gikk en versjon av «Skrik» for godt over en milliard med dagens dollarkurs (120 USD).
– De fleste Munch-bilder som nå er i privat eie er skisser og tidligere arbeider. Derfor blir det ganske høye priser når noen av hovedverkene legges ut, sier Knut.
– Men trykk går for lavere priser?
– Trykk kan man få fra 8.000-10.000 kroner, selv om Munch kanskje er verdens dyreste på trykk ved siden av Picasso. De aller mest kostbare kan oppnå en pris på 25-30 millioner.
– Mange trodde at Odd Nerdrum var den nye Munch?
– Ja, men det er over, dessverre, men flere av de tidlige bildene hans blir stående som virkelig gode og viktige. Det sies at en kunstner blir mer verdt etter sin død, men det er en myte. Den beste markedsføreren er som oftest kunstneren selv. Det er Nerdrum som har gjort Nerdrum kjent; ikke noe museum eller galleri.
– Hvem tror du selv kan bli den nye Munch?
– Bjarne Melgaard er spennende. Han har også vært veldig provoserende, og er den eneste kunstneren ved siden av Munch som har fått stengt en utstilling i Tyskland (dette var på kunstmuseet MARTa Herford i 2002, der en utstilling med bildene hans først ble stengt etter anklager om voldsskildringer, for deretter å bli gjenåpnet, journ. komm.), sier han.
– Vi mener at mange kunstnere gjør sitt beste før de fyller 35. Altså, det er veldig generelt sagt, noen blir bare bedre og bedre, slik som Håkon Bleken. Bjarne Melgaard er født i 1967, så kanskje det beste fra han allerede er gjort.
SNITTPRIS PÅ 130.000 KRONER
– Så dere leter fortsatt etter den nye Munch?
– Det gjør vi. Av dagens utøvende kunstnere er 64 prosent kvinner, så den neste Munch er sannsynligvis en kvinne. Vi har et lite galleri i Oslo som heter QB Gallery som driver med unge norske samtidskunstnere – og som kun er i førstehåndsmarkedet. Der er vi veldig bevisst på at utstillingene skal være likt fordelt mellom kvinnelige og mannlige samtidskunstnere.
Han understreker at Blomqvist ikke er på jakt etter samtidskunstnere i startgropen. Det de primært ser etter er etablerte kunstnere som allerede har et annenhåndsmarked.
– Skal dere ha et eget lokale her i Bergen?
– Vi skal etablere et «bufferlager» her, slik at det blir lettere med logistikk til og fra Bergen for auksjonene våre – både for innlevering og for at de som kjøper på auksjonene våre kan få et sted å hente.
– Hvordan foregår auksjonene? Er det mest på nett – eller er det gammeldags med klubbe?
– Av dagens utøvende kunstnere er 64 prosent kvinner, så den neste Munch er sannsynligvis en kvinne.
– «High end»-auksjonene foregår på gamlemåten, men du kan gi et forhåndsbud på nettet. Det største volumet er likevel på nettauksjonen. 97 prosent av våre klubbenedslag skjer der. Snittprisene nå i høst var på rundt 130.000 per bilde på high end, mens gjenstander på nettauksjonen lå med et snitt på 4200 kroner.
– Dere opererer vel med en minimumspris?
– Det gjør vi alltid. På nettauksjonene tilsvarer det startprisen, som er helt åpen. På de andre klassiske auksjonene er minsteprisen hemmelig, men den ligger alltid under laveste vurdering.
– Så folk kan faktisk gjøre et kupp da?
– Ja, på enhver auksjon er det alltid noe som går altfor billig og noe som blir uforståelig dyrt. Det skjer hver eneste gang.
JUBILEUMSAUKSJON I MAI
– Og dette har dere altså drevet med i 150 år?
– Vi er 150 år i år – så vi satser stort på en jubileumsauksjon i mai. Firmaet ble grunnlagt av Christian Walfrid Blomqvist, som kom til Oslo fra Stockholm i 1870. Han startet først en rammeforretning. Kunstnerne manglet den gangen steder å stille ut, så de kom løpende til ham og spurte om han kunne stille ut for de – så da ble kunsthandelen etablert nesten med en gang.
Mange av den tidens samtidskunstnere debuterte hos Blomqvist, blant andre Edvard Munch og Nikolai Astrup. Forretningen gikk bra, og i 1914 flyttet de inn i egne nybygde lokaler i Tordenskiolds gate 5 – hvor de fortsatt holder til.
– Blir det jubileumsauksjon i Bergen også?
– Auksjonen skjer i Oslo, men vi skal ha en førvisning av bildene som kommer på auksjon her i Bergen. Det blir i en sal på Hotel Norge, og det gleder vi oss veldig til.
Denne utstillingen holdes åpen for publikum torsdag 23. april, og blir en unik mulighet til å se verk mens de er underveis fra ett privat hjem til et annet – slik det ofte er.
– Auksjonsutstillingene viser ofte frem en ufattelig variasjon av hva som finnes i norsk kunst, og gjerne sider ved kunstnere som man ikke får gjennom museer, sier Andrea.
– Det er snakk om bilder som kanskje blir borte en generasjon; du ser dem ikke igjen – så det er veldig mange som kommer på disse utstillingene bare for å se, legger Knut til.
– Hvem er kjøperne?
– Folk går på museer mye mer enn de gjorde før, men interessen for å eie kunst har ikke vokst parallelt med dette.
– Det er veldig variert. Vi jobber mye med å skape engasjement og interesse for nye yngre kunstnere. Folk går på museer mye mer enn de gjorde før – det er bygget flere museer de siste ti årene enn i de hundre årene før det – men interessen for å eie kunst har ikke vokst parallelt med dette, sier Andrea.
– Hvordan bør man gå frem dersom man ønsker å få vurdert bilder i privat eie?
– Da kan man ta de med til et av våre vurderingsarrangementer. Der kan man få møte en av våre eksperter – som kan si hva vi tror dette kan selges for. Man kan også sende et foto til oss på epost, eller ringe oss.
– Er det for sent å melde inn ting til jubileumsauksjonen?
– Neida, det er bare å ta kontakt. Det vi søker etter er høydepunkter fra alle de siste 150 årene. Siden vi er 150 år, så er det litt gøy å presentere alle årene i auksjonen.
