PÅ TAMPEN: Når man har jobbet med finansiell rådgivning i noen tiår, er erfaringene mange, utrolig mange og forskjellige. Jeg vil gjerne dele noen av de viktigste erfaringene mine.
Tekst: Thorstein Selvik
I dagens intense og tidvis forvirrende gründerunivers har finansiering og tilhørende prinsipper stor betydning. Sett fra gründerens ståsted skal man ha stor respekt for penger, og like stor respekt for investorer og deres mål om avkastning på investert kapital.
Gi meg de tapre gründerne og de modige investorene, vi trenger dere!
Penger er et i høyeste grad knapphetsgode og som hovedregel vanskelig og krevende å få fatt i. Uansett hvilket inntrykk den mer eller mindre halvkulørte finanspressen måtte gi inntrykk av: Det er sterk kamp om den finansielle kapitalen.
Sett fra investorenes ståsted: Man bør ha betydelig respekt for at noen tar på seg gründerskap. Lukk øynene og tenk hardt og konsentrert på hvor krevende det er å være gründer. Hvor tøft det er å sette igang og gjennomføre et gründerprosjekt. Gang så dette med tusen. Så hardt er det. Mange gründere hadde neppe begynt hadde de visst hvor krevende det er.
De beste gründerne er fantastiske, men stort sett alle gründere fortjener respekt. For noen år siden uttalte 70 prosent av økonomi- og ingeniørstudenter i Norge at de hadde lyst å satse på gründerskap en gang i karrieren. Bare 11 prosent turde. Idag er nok denne prosenten høyere, men at det er nervepirrende og slitsomt å starte sin egen bedrift, er det ingen tvil om. Respekt!
Poenget er at penger kommer til de beste gründerne – ikke nødvendigvis til de «beste» gründerprosjektene! Hodene er det viktigste, har man smarte folk, finner man egnete prosjekter. Ikke omvendt.
Dessverre er nok en god del gründerprosjekter dømt til å mislykkes, både med hensyn til å skaffe finansiering, og i markedet for tjenestene og produktene de ønsker å selge. Konkurranse er det overalt, lik det eller lik det ikke, sånn er det bare, og særlig i teknologifeltet. Humankapitalen er helt avgjørende og kampen om de beste hodene knallhard. Dette vet investorene.
Og for hvert år som går blir også pengene mer intelligente. Fra den moderne finansbransjen i Norge for alvor begynte under Willoch-regjeringen i 1981 og frem til idag har investerings-kompetansen økt betydelig i Norge.
Pengene er blitt smartere og investorene mer kravstore. Det fins ikke særlig mye «dumme» penger lenger, for å si det enkelt. Fra de proffeste hedgefond og ned til små enkeltinvestorer; investorene er blitt flinkere, mer kompetente og vanskeligere å «lure».
Mye av denne utviklingen er av det gode. Det er slik lærekurver virker. Man blir klokere av feilene og tapene.
I Norge med sin rike stat og svulmende offentlige sektor er det nettopp derfor uhyre viktig å hylle gründere som tør satse og private investorer som tør å ta risiko. Uten gründere og uten risikokapital går samfunnet i frø. Det er de kvikke hoder og de modige penger som skaper det nye Norge. Og svært gjerne i kompaniskap med en stabil og robust stat som danner nødvendige rammer.
De reelle gründere og investorer har jeg stor sans for. Alle lissominvestorene og «innovasjonsjublerne» på tribunen har jeg mindre sans for. Norge kryr av organisasjoner og foreninger hvor medlemmene selv aldri har tatt risiko, men bare snakker om hvor viktig det er med innovasjon.
En av de største heltene jeg vet er Diogenes i tønnen som Kong Aleksander den store sa kunne ønske seg hva han ville – siden han var så klok. «Jeg ønsker at du flytter deg konge, du står i veien for solen!»
Kompetanse og dristighet, det er det som gjelder. Gi meg de tapre gründerne og de modige investorene, vi trenger dere!
