Ole-Eirik Lerøy har hatt et forhold til havet siden han var liten gutt. Nå er han styreleder for Marine Harvest, og tror på opptur både for oppdrettsnæringen og båtsalget i Norge.
Med familiehytte på Lerøy og en far som fikk sin første oselver da han var åtte år gammel, og som kjøpte optimistjolle til sønnen Ole-Eirik da han var seks, er det ingen overdrivelse å påstå at styrelederen i Marine Harvest har et sterkt forhold til havet.
– Jeg kan jeg love deg at jeg som en liten gutt hadde vondt i magen da jeg ble satt på sjøen av min far inne på Milde for å seile regatta med folk som var tre-fire år eldre enn meg. Da var frøet sådd, forteller Lerøy.
SÃ… LENGE DET FLYTER
Da han var åtte bygget de kajakker på et verksted på Lerøy, og Ole-Eirik fikk en kajakk.
– Som om ikke det var nok ble jeg bare 11 år gammel sendt på kurs for å ta båtførerprøven sammen med min mor, men fikk beskjed om at jeg måtte være 16 år for å ta prøven, forteller han.
– Så jeg fikk et diplom og godkjenning av min far til å kjøre vår tyve fots daycruiser så lenge det var noen ombord som var mer enn 16 år. Det var nok viktig at min far ga meg tillit og en liten dytt.
Han har en ti år yngre bror og en to år yngre søster. Hele familien samles på Lerøy om sommeren, og da står båt i fokus.
– For meg er det gøy så lenge det flyter. Det er ikke én båt som er den store drømmebåten, men når jeg er i en seilbåt slapper jeg mer av enn noen andre steder, sier han.
– Jeg jobbet mye i mange år, så da lånte vi seilbåt av venner, blant annet en Colin Archer. Og som ungdom dro jeg og noen kamerater på to-tre-dagersturer med oselveren til min far.
Senere ble det regattaer med en 44-fots seilbåt. Lerøy har reist til Shetland, Lofoten og Sverige.
– Seiling har alltid vært en del av meg, sier Lerøy.
LERØY SEAFOOD-EVENTYRET
Han var konsernleder i lakseoppdretteren Lerøy Seafood fra 1991 til 2008.
– Det var en velrennomert familiebedrift da jeg overtok. Da jeg ga meg var vi nest størst i verden på oppdrett, og det var veldig spennende å drive et familiedrevet børsnotert selskap, der du er veldig tett på folk og samtidig har et kapitalmarked å forholde deg til, sier 59-åringen.
Han forteller at etterhvert som selskapet vokste og man trengte kapital, så ble familien vannet ut.
– Vi hadde ambisjoner om å utvikle selskapet så langt som det lot seg gjøre, uavhengig av familiens muligheter til å eie.
– Og så kom det noen og ville eie mer enn familien.
Han sikter til Austevoll Seafood og Møgster-familien som høsten 2008 kjøpte 75 prosent. Dermed mistet familien Lerøy majoriteten i selskapet de hadde kontrollert siden 1899.
– Da var ikke jeg interessert i å fortsette, og så etter nye muligheter, sier Lerøy.
John Fredriksen ringte og ville ha en prat. Han er hovedaksjonær i Mowi (tidligere Marine Harvest) som besto av fire selskaper som nettopp var slått sammen.
– Den gangen var det oppdrett. I dag er vi nummer fire i verden på fôr, og verdensledende på videreforedling, og bedriften er sterkere enn noensinne, sier Ole-Eirik Lerøy.
Men oppdrettsnæringen sliter med omdømme. Lakselus, rømming og dødelighet i merdene går ut over både lønnsomhet og renomeet til oppdretterne.
– Vi hadde ambisjoner om å utvikle selskapet så langt som det lot seg gjøre, uavhengig av familiens muligheter til å eie. Og så kom det noen og ville eie mer enn familien.
– Det er den største utfordringen for oss lakseprodusenter, og vi tar det veldig alvorlig. Det er ingen enkle løsninger på dette, og vi har mange dyktige mennesker og kloke hoder som ser på disse utfordringene.
– Vi mener at vi har kontroll, og håper at vi om noen år kan slutte å snakke om lakselus, sier Lerøy.
Navneskiftet begrunner de med at de går tilbake til røttene, til grunderen Thor Mowinckel som grunnla det som etter hvert skulle bli Marine Harvest. Bedriften het Mowi da den ble startet for litt over 50 år siden, men det opphørte som selskapets navn i 1998. I 2000 tok selskapet navnet Marine Harvest.
– Mowi-stammen er grunnfjellet i vårt selskap, det er navnet på avlsmaterialet som har vært utviklet i mer enn 50 år basert på stamfisk fra blant annet Vosso-elven.
– Så har vi gjort noen forbrukertester ute i markedet, som sier at Marine Harvest er veldig godt innarbeidet i fagmiljøer, og vi kommer til å beholde det, men det som forbrukerne kommer til å bli kjent med nå, er dette nye navnet som har en direkte tilknytning til historien vår.
2000 RESTAURANTER I ASIA
– Hvordan skal du utvikle Mowi i fremtiden?
– Vi ønsker å ta marked for marked med merkevaren vår, og vi har veldig mye på gang. I år åpner vi en ny fôr-fabrikk i Skottland. Vi skal bygge 2000 rene lakserestauranter i Kina og Taiwan, og det skal vi gjøre gjennom franchiser.
De første seks taiwanske restaurantene er allerede oppe og går. Restaurantene er allerede lønnsomme, og Mowi er i samtaler med partnere i Kina for å se hvordan de kan ta dette videre.
–  Videre er vi godt i gang med internetthandel med fisk. Litt i Europa, litt i USA, og enda mer i Kina. I disse dager åpner vi den første norske foredlingsfabrikken i Kina, som kun skal konsentrere seg om å lage laks til internett-handel i Kina.
– Kina er det store markedet?
– Kina er stort og kommer til å bli veldig viktig. I dag er det det sjette eller syvende største laksemarkedet i verden. Men det som virkelig betyr noe for oss i dag er Europa. Mowi er markedsledende i Frankrike, Storbritannia, Tyskland, og vi har også stor aktivitet i USA.
– Men vi finner ikke produktene deres i butikkene her hjemme?
– Norge har vi hatt veldig lite fokus på; vi har så mye på gang i andre markeder. Norge blir ikke hovedsatsing for oss i overskuelig fremtid, sier Lerøy.
NEI TIL NÆRINGSPLANER PÅ HJELLESTAD
Familieselskapet kjøpte Sandringham Selskapslokaler og marinaen på Hjellestad i 2007, og har store vyer for utviklingen av området.
– Vi hadde noen tanker om hvordan vi skulle utvikle hele dette handelsområdet, og vi så at det krevdes fornying. Vi ønsker å bygge ny og større butikk, næringslokaler og bygge boliger med undersjøisk parkering.
– Til å gjøre alt arbeidet med utviklingen av området, har vi knyttet til oss kompetente folk, men vi har dessverre ikke fått de nødvendige tillatelser fra Bergen kommune til å starte arbeidet. De peker i sitt svar på fremtidige krav til vern mot flystøy.
Mens Lerøy-familien jobbet med utviklingen av området på Hjellestad, ønsket de å ha inn noen som kunne engasjere seg i området.
– Jeg hadde lagt merke til Nautic Norway som en offensiv og innovativ bedrift. Så vi gikk i dialog, og kjøpte halvparten av selskapet. De flyttet opp hit og har etablert seg som båtforhandler, driver av marinaen, de har tankanlegg, og de har også knyttet andre tjenester til virksomheten som for eksempel en seilmaker, en skredder som syr båt-kalesjer, og de har seilbåtutleie. Slik har det blitt et ordentlig maritimt miljø her, forteller Lerøy.
– Det har gått ti år – er du i ferd med å gi opp?
– Nei, vi kommer ikke til å gi opp. Vi bare tar litt telling, og så setter vi oss ned igjen med de som vi rådfører oss med, og ser hva vi kan komme frem til. Vi har ikke løsningen i dag, men vi gir oss ikke, understreker han.
– Hva er drømmen?
– Jeg ser for meg et veldig moderne bygg, som glir inn i miljøet her. En ny butikk som er åpen syv dager i uken. Jeg tenker meg høy aktivitet med utleiebåter, med marina, med utsetting av alt fra kajakker til vannscootere i området. Det er en aktiv båtforhandler her, og vi håper også vi kan få utvidet havnen slik at vi får ha helårsdrift, og da synes jeg det hadde vært fantastisk om vi kunne hatt en flytende restaurant på Hjellestad.
TROR PÃ… OPPTUR
Nå nærmer det seg båtmesse på Sotra, og Lerøy er ikke i tvil om at messen er positiv for båtinteressen, som han håper tar seg opp i Norge.
– Jeg er veldig forundret. Vi har seilt i Kroatia, Karibien og Middelhavet, men det finnes ikke maken til kystlinjen som vi har i Norge, sier han.
– Da vi seilte i Lofoten for noe år siden, traff vi flere franske, hollandske, tyske og sveitsiske seilere enn nordmenn. Utlendinger har oppdaget kysten vår som noe helt unikt.
– Da vi seilte i Lofoten for noe år siden, traff vi flere franske, hollandske, tyske og sveitsiske seilere enn nordmenn. Utlendinger har oppdaget kysten vår som noe helt unikt. Så vet vi at båtmarkedet går i bølgedaler, men vi må tilbake til 2007-2008 for å finne sist det gikk bra; da ble det solgt 1200 seilbåter i Norge. I fjor var tallet rundt 100. Tallene for motorbåt er litt bedre allerede.
– Vi snakker om ti års ørkenvandring, men jeg mener å se at dette nå snur. Folk har mer fritid, og har lyst til å være sammen med familien. Og det er grenser for hvor mange turer til Syden du har tid, råd eller lyst til.
– Det er dyrt med båt også?
– Joda, men de som er glad i sjøen kommer seg på havet med det de har. Dette er en av de tingene jeg synes er bra med messen på Sotra; den er allerede en knallsuksess med mer enn 12000 besøkende og utsolgt for utstillerplasser.
Han mener at båtmessen Dra til sjøs er utrolig viktig for å vise bredden og alle mulighetene innenfor båtliv, og for å vise at det ikke nødvendigvis er de største båtene det er mest av på fjorden.
– Ikke minst kan en slik messe være en inspirasjon, fordi det viser et mangfold og du får innblikk i hvilke muligheter som finnes. Det er ikke sikkert at forhandlerne får så mange salg på selve messen, men det sås et frø som gir resultater på sikt. Det er viktig å bygge relasjoner til kundene. Det er vanskelig å finne en mer effektiv inspirasjonskilde til båtlivet enn en slik messe.
