Ønsker du å delta i et løp på 42.195 meter, til tross for at du har en hjertesykdom? Det burde ikke være umulig, så lenge du følger noen viktige råd fra kardiolog Efraim Bulut.
– Alle som har en påvist hjertesykdom bør være symptomfrie før de kan løpe maraton, sier Efraim Bulut, overlege og kardiolog ved medisinsk avdeling på Haraldsplass Diakonale Sykehus.
– Alle som har en påvist hjertesykdom bør være symptomfrie før de kan trene på egenhånd.
– Vi snakker her om en stor fysisk anstrengelse. Jeg anbefaler derfor en utredning av sykdommen før man tar seg ut, sier Bulut, og legger til at det er viktig å lytte til kroppens signaler når man først er i gang (se egen faktaboks).
LØPER DAGLIG
Selv løper han daglig minst en mil etter arbeidstid.
– Det er blitt en livsstil, sier han.
– Jeg har løpt siden jeg var ungdom, også i konkurranser.
– Hvorfor gjør du det?
– Hehe. Jeg har hørt at noen kaller det avhengighet, på lik linje med nikotin. Dersom jeg ikke får løpt en dag, så savner jeg det. Men løping er i hvert fall en sunn avhengighet som gir en følelse av velvære og mestring. Det er nok drivkraften i det.
– Det er vel også forebyggende for en del lidelser?
– Ja, faktisk flere, fra angst/depresjon og søvnvansker til hjerte/kar-lidelser, diabetes, kreft, beinskjørhet, høyt kolesterol, hjerneslag og Alzheimers sykdom.
– Så dette er noe alle burde gjøre?
– Om det ellers ikke er helsemessige hindringer, så er det noe alle som er i stand til det bør gjøre. Du trenger ikke løpe maraton, men bør prøve å gjøre en fysisk aktivitet – enten av moderat intensitet fra 150 til 300 minutter ukentlig eller 75-150 minutter med høy intensitet.
– Teller det å gå en tur med hunden?
– Ja, men det er en fordel å anstrenge seg til man blir andpusten. Gjør du det i sammenlagt 150 minutter ukentlig, så er det nok til helsegevinst.
– Vil du også anbefale dette til hjertesyke?
– Ja, men alle som har en påvist hjertesykdom bør trene i kontrollert form på et rehabiliteringssenter før de prøver seg på egenhånd.
– Hva med å delta i større løp, slik som et maraton eller halvmaraton?
– Et minimumskrav er å gjøre en utredning hos hjertelege, med ultralyd av hjertet, en stresstest, hjertediagram (EKG), og eventuelt hjerterytmeregistrering. Jeg vil også anbefale surstoffmåling ved hvile og i aktivitet, sier han.
– Det å løpe maraton kan være ekstremt gledelig for en hjertepasient, men en bør være forsiktig med det. Livet er viktigere enn et maratonløp.
Dersom hjertet har redusert pumpefunksjon (ejeksjonsfraksjon (EF) under 50 prosent) anbefales ikke maratonløping, til tross for at man ellers er symptomfri.
– Kan de som har pacemaker delta i et maraton?
– I utgangspunktet kan de løpe, men de bør avstå dersom de har en hjerterytme som gjør at de får høy puls ved lav fysisk aktivitet. Noen har en hjerterytme som går fort opp.
Han anbefaler å få kontrollert pacemakeren i ukene før et maratonløp, spesielt hvis man er avhengig av den. Pacemakeren slår inn når hjerterytmen er lav, men forebygger ikke når den er høy. Her kan det derfor være lurt å få utført en stresstest for å se hvordan hjertet reagerer på frekvensstigning – spesielt for de som har hjerteforkammerflimmer eller flutter.
– Hvordan bør kostholdet være i forkant av et løp?
– Du bør unngå kraftig mat dagen før løpet. Spis en lett middag, gjerne kylling eller fisk, og helst ikke så mye grønnsaker, siden de er tyngre å fordøye. Ellers er rådet mitt å fylle karbolagrene i ukene før et maraton. Spis gjerne havregrøt til frokost på løpsdagen, og fyll på med en banan før start.
Pass på væskeinntaket
Under selve løpet bør du være oppmerksom på væskeinntaket. Både for lite drikke og for mye kan være uheldig – eller som det heter på fagspråket; hydrering og dehydrering.
Er du overhydrert, kan du få hyponatremi (lav saltkonsentrasjon), forårsaket både av at du mister salt når du svetter, at natriumkonsentrasjonen blir lav når du drikker veldig mye, og at økende stressnivå får deg til å utskille antidiuretisk hormon – slik at vann holdes tilbake i kroppen.
En annen vanlig årsak til lave natriumverdier er høyt blodsukker, noe som medfører at natrium trekkes ut av blodvæsken og inn i cellene. Mange medisiner kan også forstyrre saltbalansen i kroppen (som vanndrivende og antidepressiva) og forårsake hyponatremi.
– Og dette skaper press på hjertet?
– Ikke bare på hjertet. Andre organer blir også påvirket. Du kan få kramper og føle deg uvel. Blir saltnivået veldig lavt, kan du bli forvirret.
Buluts råd er å drikke fra før man begynner å bli tørst, og stoppe når man ikke lenger er tørst. Under et maraton anbefaler han å innta væske for hver femte kilometer; helst en sportsdrikk, siden den inneholder salt.
Et annet viktig råd er å unngå smertestillende medikamenter i NSAID-gruppen (forkortelse for non-steroidal anti-inflammatory drugs) før et løp. De vanligste i denne legemiddelgruppen er Ibux, Voltaren og Naproxen.
– Du bør ikke ta disse døgnet før og etter løpet, siden de kan gi alvorlige bivirkninger som nyresvikt. Har du behov for smertestillende, er det trygt å bruke paracetamol-preparater, råder han.
– Kan astmapasienter delta i et maraton?
– Ja, dersom man har en stabil astma, men man kan risikere å få et livstruende akutt astmaanfall.
Dette skyldes at luftveiene lettere kan bli irritert under løping, siden man ikke klarer å få inn nok surstoff gjennom nesen. Når man løper, puster man også gjennom åpen munn. De partiklene som vanligvis filtreres gjennom nesen, kan da nå luftveiene, og utløse et akutt astmaanfall. Astmapasienter anbefales derfor å inhalere en ekstra dose med astmamedisin før de starter.
– Kan du løpe med kols?
– Ikke med alvorlig kols, det sier seg selv. Men dersom du har en lett grad av kols, og har trent, så går det bra.
